Syk veninne

[Gjest Gjest]

Min veninne har en spiseforstyrrelse. Det er litt vanskelig for meg å definere, men det er nok en form for spisevegring. For ca 1.5 år siden raste hun ned i vekt. Nå ser hun ut som et anorektisk beinrangel. Hun er ca 1.67 høy, og veier i underkant av 50 kg.

Jeg har trukket meg mer og mer bort fra henne de siste månedene. Grunnen til det er at jeg blir helt ødelagt av å være sammen med henne. Jeg elsker nemlig mat. Men jeg spiser sunt og variert det meste av tiden da, og koser meg virkelig med maten. Det er nesten litt komisk, for jeg kan gå å glede meg til måltider dager i forveien, og mat er virkelig en lykkefaktor i livet mitt. Jeg koser meg jo også med noe usunt iblant, men holder vekta i sjakk med mosjon. Noe jeg også trives veldig godt med.

Det virker som om min veninne ser at dette med vekt og matglede osv fungerer veldig bra for meg, og at jeg slipper å tenke så mye over det og bare gjør det jeg trives med. Jeg har liksom aldri stresset der. Har en veldig flott kropp som jeg får masse komplimenter for. Siden dette er noe hun sliter helsa av seg med, skjønner jeg at det kan skape en viss bitterhet hos henne.

Hun har blitt så forandret. Vi kan gå på kafe sammen og jeg holder jo som vanlig på å kose meg gløgg i hel med ett eller annet digg, mens hun bare sitter å ser på og forteller meg hvor mange kalorier det er i det. Nå vi shopper og prøver bh-er så understreker hun alltid hvor glad hun er for å slippe å ha "sånne store jur" mens hun drar på seg en AA-cup. Og der står jeg og er en D-cup, og føler jo det treffer litt da. (da er det jo litt rart at hun vil på konsultasjon for å skaffe seg silikonpupper).

Sånn er det med alle klær egentlig. Hun bruker jo bittesmå buksestørrelser, og holder ofte bukser som jeg skal prøve framfor seg i speilet og kan f.eks si; "shit, det er jo plass til TO av meg i den!"

Og uansett hva jeg tar på meg så mener hun det får rompa mi til å se brei ut, eller jeg ser gravid ut, eller jura mine ser ENDA større ut, osv..

Jeg orker det ikke lengre. Jeg vet jeg ser bra ut, så det skal litt mer til for å svekke selvtilliten min en dét, men jeg bør vel ikke finne meg i slikt uansett? Har bare tatt imot en stund, fordi jeg er så glad i veninnen min, og vil være til støtte for henne siden det åpenbart er noe alvorlig galt. Hun vil ikke åpne seg for meg, men har innrømmet at hun har en spisefortyrrelse. Når hun snakker om det, så er det veldig forherliget, og hun snakker om hvor mye arbeid det er å gjøre det hun har gjort, og at hun er så målbevisst, og alle som ikke bruker strl. 32/34, er late og tiltaksløse.

Jeg vet hun er syk, men må hun såre folk på den måten fordi? Jeg får jo inntrykk av at hun ser på meg som ei lat, feit ku.. Jeg har sagt som jeg mener, at folk sin vekt er deres sak, og enkelte har faktisk ting som er viktigere for dem i livet enn å telle kalorier og løpe en mil hver dag. Så mye dritt som hun slenger til meg, så mener jeg at hun må tåle å høre det.

Hva gjør jeg? Jeg vil ikke miste veninnen min. Jeg vet jeg ikke kan gjøre henne frisk, men jeg vil støtte henne gjennom sykdommen så godt jeg kan.

[Gjest Piper]

Hun er missunnelig på at du er så fornøyd med deg selv, og i stedet for å be om hjelp prøver hun å rakke ned på deg.

Hun er også sikkert missunelig på det du spiser, men føler selv at hun ikke kan spise det fordi hun er redd for at hun vil legge på seg.

Hun er missunnelig på brystene dine, for hun skulle ønske hun hadde store fine bryster hun også.

I stedet for å kritisere seg selv, noe hun sikkert gjør også, så har hun valgt å kritisere deg. Dette skal du ikke akseptere, men si i fra til henne på en fin måte hva det gjør med deg. Ikke døm henne men si at du blir lei deg og føler at hun kritiserer deg for alt, selv om du tror at det ikke er slik.

Hun er som du sier syk, men det fratar ikke henne fra å være høflig. Hun kan ikke fortsette å oppføre seg slik, og samtidig tro at du fortsatt ønsker å være venn med henne. Dette må du fortelle rolig til henne, og fortell samtidig hvor utrolig glad du er i henne og ikke ønsker at det skal gå så langt.

[Supramundane]

Å ha en slik alvorlig lidelse som hun faktisk har, fritar en dessverre ikke for hvordan man kan oppføre seg mot sine venner og kjære. Jeg syns ikke du skal behøve å finne deg i slike kommentarer, fordi det ikke fører noe godt med seg - hverken for henne eller deg. Det er jo en måte å hevde seg selv på, ved å trykke deg ned. Jeg ville ikke godtatt det. Selv om hun har denne lidelsen så ville jeg forventet å bli behandlet med respekt og normal høflighet, så dette burde du virkelig ta opp med henne. Ikke bare for din egen del, men også for hennes del. Sjansen er jo at hun snakker slik til andre rundt seg også, og vil kunne komme til å miste mange venner med det.