gravid og plutselig endret mann

[Gjest ts]

Jeg har ingen å snakke med om dette, men har sårt behov for å snakke......

Er gravid i 12uke og har vært sammen med barnefaren i tre herlige år. Den siste uken har han slått om ganske så mye. Kjenner han ikke igjen. Tenkt litt at det kan være mine hormoner som slår krøll, men tviler på at det er årsaken.

Han er plutselig så opptatt av å "finne på ting uten meg" og han har null tålmodighet med meg. Plutselig, om jeg ikke har betalt regninger som han mener vi har avtalt at jeg skal ta, så fyker han opp. kaller meg møkkakjerring, jævla hore, misfoster osv. pågår en stund og så fyker han ut døren.. som nå. vi skulle ha en koselig kjærestedag etter mange dager uten tid til hverandre og så ender det sånn...

Vil ikke si det til noen. de vet jo at jeg er gravid og jeg vil ikke "avsløre" disse temperament svingningene han plutselig viser.... Han vil ha barn og gleder seg, men har fått dette svingende sinnet.

Er så lei meg nå.. og når jeg i tillegg er overfylt med hormoner, blir dette tøft. Sitter alene hjemme og gråter, med kjærlighetsbarnet i magen. elsker han, men kommer plutselig ikke innpå han..er så trist dette, så vondt

[La Guapa]

Hei.

Dette hørtes ikke greit ut

Kan han ha fått litt panikk tro?

Tre herlige år og nå må han dele deg med noe usynlig og uhåndgripelig inne i maven din.

Han har sikkert ikke identifisert seg med at han skal bli far og at det faktisk er en baby inne i maven din....og du har kjent det lenge nå...Du føler deg kanskje som amma allerede...og sliter litt med hormonsvingningene som følger med graviditeten.

Han tar ut frustrasjonen over sine uvante følelser på DEG...

Har han vært stygg i munnen til deg før? Kalt deg sånne stygge ting eller har det dukket opp av "intet"...

Skjønner deg veldig godt. Har vært igjennom noe av det samme med nummer en i maven. Det var vondt og føltes helt feil....

Kan du skrive litt mer om han som person kanskje?

Er han opptatt av å være den eneste for deg...vil ha mye oppmerksomhet?

Klem La Guapa

[Gjest Gjest]

Han er plutselig så opptatt av å "finne på ting uten meg" og han har null tålmodighet med meg. Plutselig, om jeg ikke har betalt regninger som han mener vi har avtalt at jeg skal ta, så fyker han opp. kaller meg møkkakjerring, jævla hore, misfoster osv. pågår en stund og så fyker han ut døren.. som nå. vi skulle ha en koselig kjærestedag etter mange dager uten tid til hverandre og så ender det sånn...

Greit nok at det kan være en omstilling å vende seg til tanken på å bli far, men det finnes ingen unskyldning for å behandle deg slik.

Tror jeg hadde dratt han med meg til helsestasjonen slik at han kunne få klar melding fra jordmor/helsesøster om hvordan en _ikke_ behandler sin gravide samboer.

Du skal faktisk ha barn med denne mannen så prøv nå å få han til å innse at du har nulltoleranse for slikt. Slik språkbruk kan han ikke fortsette å ha, i så tilfelle er det tragisk for barnet som vil måtte oppleve fars manglende respekt for mor. Det kan også skade barnets selvbilde om dette er måten han skal kommunisere på når han blir frustrert/forbannet.

[Gjest m]

Jeg kan bare ikke begripe at han får seg til å si sånne ting Hadde min kjære sagt noe sånn til meg ville jeg nok blitt sjokkert og forbannet. Uansett hva jeg hadde gjort.

Synes det er vanskelig å gi deg råd, men du må jo snakke med han.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg vil tro at han er redd, redd for det ukjente i det og bli far, og dermed tar han det ut på deg.

Min ex som er far til mitt siste barn endret seg da jeg ble gravid. Plutselig sluttet han å snakke til meg, han fikk depresjoner og slet med rare tanker.

Han var redd for ikke å strekke til, redd for fødselen og det som skjedde med meg.

Kanskje det kan være det samme med han?

[ceca]

Mannen min ble og veldig forandret da jeg ble gravid. Selv om han gledet seg veldig til å bli pappa, så fikk han et veldig behov for å "leve livet" og være "en av gutta".

Nå gikk ikke dette verbalt utover meg, men han var mye ute og festet i de månedene. På spørmål fra meg om hvorfor så svarte han enkelt at "han kunne ikke slutte å leve ennå " *akuratt som man dør av å bli pappa*

tror samboeren din har fått denne pappa-panikken og lar det gå utover den han er trygest på - deg.

Kan hende han er nervøs/redd for at han ikke skal klare å fylle rollen som din kjæreste og pappa.

Jeg synes ikke det er rett måte å snakke til deg på. Snakk med han om det - si at du ikke vil bli kalt slike ting, og at du og faktisk kan glemme beskjeder/oppgaver du og, uten at du skal få slengt masse stygt til deg.

La han få være litt ekstra sammen med gutta en periode nå så tror jeg det roer seg ned. Det skjedde ivertfall med min mann, men han måtte ha en siste "krampe-trekning" med gutta før han forstod at han kunne leve livet som pappa også.

[Gjest nobilian]

kaller meg møkkakjerring, jævla hore, misfoster osv.

***

Dette høres sikkert ikke særlig oppmuntrende ut, men den idioten må du bare bli kvitt. Jeg har faen ikke hørt på maken til ting å si til kjæresten sin