Forskjellige verdier, forskjellige ønsker.

[Gjest lissi32]

Jeg: Har nesten mistet livet, setter pris på di små tingene i livet, naturen, det å ha mulighet til å kjøpe sunn og god mat, ha nok penger til å klare seg. Familie og barn er i fokus, største drømmen min er barn og familie.

Min samboer: Penger og status, sånn mellomfornøyd med alt. Syns ikke han har prestert nok, tjent nok, bra nok jobb, utdannelse er mangelvare, men har en god del penger pga gode investeringer. Barn bør aller helst vente til enda mer penger er i boks.

Hvordan leve sammen med så ulike verdier? Jeg grubler på dette hver eneste dag. Hvordan kan jeg forstå at dette er viktig for en mann? Å realisere seg selv kommer først.

Jeg sliter skikkelig om dagen, med tanker om dette er riktig for meg. Jeg elsker han utrolig høyt og vet ikke hvordan livet vil bli uten han, om det er hva jeg virkelig vil, men dette tærer.

Jeg er lei av en som er bare sånn halvt fornøyd med ting... og liksom aldri blir fornøyd. Investeringer og penger virker som har blitt en besettelse. Alt annet kommer i skyggen. Vår lykke kommer i skyggen.

Han kan liksom ikke begynne å leve enda-før han er i mål. Når er mål? Når er han i havn?

Hva venter jeg på?? Jeg vil ha lykke NÅ!!!

[Gjest Bellatrix]

Jeg har lest en del av innleggene dine og det virker som om dere sliter på mange plan. Har dere prøvd familievernkontoret?

Et forhold handler om å gi og ta. Det handler om kompromisser. Hvis man er veldig forskjellige på enkelte punkter så er vel det beste å møtes på midten.

[Leo]

Jeg har lest en del av innleggene dine og det virker som om dere sliter på mange plan. Har dere prøvd familievernkontoret?

Et forhold handler om å gi og ta. Det handler om kompromisser. Hvis man er veldig forskjellige på enkelte punkter så er vel det beste å møtes på midten.

Jeg har også lest mange av innleggene dine og er enig med Bellatrix. Det hjelper ikke hvor forelsket man er, hvis man ikke kan få et forhold til å fungere verken fysisk eller psykisk. Må man kompromisse på mange eller alle områder, kan faktisk det beste være så skille lag før man sårer hverandre voldsomt eller, enda verre, får barn.

[Gjest Bellatrix]

Må man kompromisse på mange eller alle områder, kan faktisk det beste være så skille lag før man sårer hverandre voldsomt eller, enda verre, får barn.

Jepp. Man bør prøve å få forholdet på plass, men noen ganger er det til alles beste at man går fra hverandre.

[Gjest lissi32]

Jeg har lest en del av innleggene dine og det virker som om dere sliter på mange plan. Har dere prøvd familievernkontoret?

Et forhold handler om å gi og ta. Det handler om kompromisser. Hvis man er veldig forskjellige på enkelte punkter så er vel det beste å møtes på midten.

Ja vi jobber med saken. Med andre ord, jeg jobber med saken på å lære han det. Når det gjelder å komprimisse er han jammen god til å snu det i sin retning og jeg kan sitte med like mange spørsmål.

Ja vi har hatt det knalltøft siste 1,5 år. Det handler ikke om forelskelse, men han er min store kjærlighet, og jeg velger kjempe litt før jeg gir opp.

Dette handler mest om hans depresjon, og jeg tror kanskje jeg selv har blitt deppa av dette. Om å gjøre alt mulig for å gjøre han til lags, og så hjelper det ikke.

Drømmen hans er å starte eget firma og få realisert seg selv. Jeg har gått med på dette om det ikke betyr at vi skal vente med barn til han blir rik. Jeg har ikke 4 år til, i tillegg til disse to til å gresse.

Dette har jeg gjort klart for han.

Han har sagt GO på å starte firma, men kompisen sin som jeg "hater". Har skrevet om han før, at forholdet vårt bestod mye av løgner og ubrytte løfter når det gjaldt denne mannen. Nå skal han få bevise, det han mener han kan.

At å starte firma med denne mannen (nettbasert bare) IKKE skal gå utover forholdet vårt. Nå gir jeg det til 10 juni, da er han igang, og vi har vært på ferie. Når jeg kommer hjem skal jeg ta en alvorlig avgjørelse om dette fungerer.

Jeg har ikke hatt det særlig bra siste året, og forsøker å fungere i jobb nå, den er krevende. Jeg har også vært hjemme siste to år, så det er uvant og nytt for meg. Han venter 1 mnd med firma. I tillegg har han nå en jobb hvor han jobber 11 timer om dagen, uten å tjene det helt store.

Så dette handler om at han er misfornøyd med tilværelsen, ikke at han ikke vil ha barn. Det passer bare ikke helt akkurat nå. Jeg forstår han, gudbevare. Men han bør forstå at med lavt stoffskifte og 15 års pillebruk, kan man slite med å bli gravid også. Dette er vanskelig, jeg vil ikke presse på han et barn. Jeg vil jo at han skal finne det han vil drive med, at han skal gjøre det godt, tjene flesk, kunne ta seg fri når han ønsker. Selvfølgelig ønsker jeg det, jeg bare lurer på når det er... ;/

[Gjest Gjest]

Jeg vil jo at han skal finne det han vil drive med, at han skal gjøre det godt, tjene flesk, kunne ta seg fri når han ønsker. Selvfølgelig ønsker jeg det, jeg bare lurer på når det er... ;/

Mulig jeg tar feil, men er ikke dette litt urealistisk? Jeg kjenner ingen som både virkelig liker jobben sin, tjener flesk og kan ta seg fri når de ønsker. Er det ikke nok å like jobben, ha en vanlig inntekt og normal arbeidstid? Noen ganger må man bare bestemme seg for at det er bra nok, og gjøre det beste ut av det livet man har.

[ceca]

Jeg vil jo at han skal finne det han vil drive med, at han skal gjøre det godt, tjene flesk, kunne ta seg fri når han ønsker. Selvfølgelig ønsker jeg det, jeg bare lurer på når det er... ;/

Dette er en drøm. Ingen har det slik. De som tjener flesk jobber ofte mye, er enten enslige, skilt eller ar oner som godtar at de jobber mye. kanskje som eldere kan man lene seg tilbake og ta ut en god del fortjeneste.

Kjenner selv noen som driver firma og tjener godt. Han jober sent hver dag i uken, kona tar seg av hus og barn. Helgene gikk mye til jobb de første 15 årene, men etter det er helgene de tiden han bruker med familien.

Jeg har vært såpass syk at jeg innså at livet handlet ikke om penger og jobb, men de små og nære verdier. Materielle ting er ikke viktig. Tid med sine nærmeste er viktigere.

Mannen min er materialistisk. Med ønske om alltid å tjene mere penger, kunne ha fri når det passer han, han var lenge halveis fornøyd med alt...forferdelig slitsomt å leve sammen med en som lever slik. Alt måte være bedere, større , ordnes. Han jobbet mye, og var sliten og "gretten"

Jeg ba han skrive en liste over alt han ønsket seg (mateielle ting) Vi gikk gjennom listen sammen - og ble enige om at han skle få gjenomslag for mesteparten a det. Vi måtte låne mere penger, men han ville få "ro i sjelen" (dete handlet om ting/utbyggin/oppussing med hus. (stort og flott skal det være vet du..)

Vet det fortsatt står ting på som han ønsker (fet båt og bil ol )- men han innser han og at det eru realistis. Men han drømmer.

I den jobben han hadde ville han aldri kunne "nå lenger". Jeg støttet han i bytte jobb, og vi begynte å titte. Så fikk han tilbud om en annen jobb, med mere ansvar. Han skal og gå på skole igjen og etter det venter e ny stilling på han. Lønnen er noe bedere nå, og antagelig blir den litt bedere etter skole og med ny stillling etter det.

Forandringen hos mannen min er stor. Han er mere fornøyd han jobber mindere, bruker mere tid med familien, og det er godt å se han være fornøyd.

Tror også at miljøet på arbeidsplassen hadde en del si for han. De blir påvirket, og nå jobber han nok med mere "jordnære" menesker enn tidligere.

Han er ennå materialisisk. Men det opptar han ikke hele tiden. Vi er forskjellige, men han har lært seg å bruke mere tid på "mitt" og jeg har godtatt hans drømmer og med å la han gjenomføre en god del av dem så har han blitt roligere og mere fornøyd.

Vet ikke om dette gav deg noe?

Vi skal ut på tur nå men kan evt skrive mere senere.

[onyx]

Mulig jeg tar feil, men er ikke dette litt urealistisk? Jeg kjenner ingen som både virkelig liker jobben sin, tjener flesk og kan ta seg fri når de ønsker. Er det ikke nok å like jobben, ha en vanlig inntekt og normal arbeidstid? Noen ganger må man bare bestemme seg for at det er bra nok, og gjøre det beste ut av det livet man har.

Joda, de finnes, men alt koster og også slike "drømmejobber" har sin pris. Helt ærlig tviler jeg på at Lissi32 er det minste interessert i å betale den prisen ut fra det hun skriver her.

[Ciara]

Det høres ut som om du, TS, har fått en viktig erkjennelse om hvilke valg du ønsker å ta i livet pga det du har opplevd. Det har fått deg til å innse at materielle goder ikke er det viktigste, men heller relasjoner, gjerne i form av familie. Hadde du denne oppfatningen før du ble syk (jeg går ut fra at det var sykdom inne i bildet)? Kjæresten din har ikke din erfaring, og har derfor ikke kommet fram til samme erkjennelse. Det kan man egentlig ikke gjøre noe med. Man kan ønske at den annen part kommer fram til det samme som en selv, eller enda bedre, at han kunne lære av dine erfaringer, men mange mennesker må gjøre erfaringene selv for å kunne lære av dem. Derfor er det ingen annen løsning enn at dere inngår kompromisser, og hele tiden vurderer hvilke kompromisser det er verdt å inngå og dermed hvor lenge forholdet kan fungere.

Nå skal samboeren din starte firma, og det skinner gjennom at du ikke har den helt store troen på prosjektet, da du ønsker at han skal bevise at dette er liv laga. Mitt råd til deg er at du ikke viser motvilje, men forsøker å gå helhjertet inn for å støtte ham. Nå er det besluttet at firmaet skal startes, og det kan være vanskelig i begynnelsen. Han trenger dermed en støttespiller, og ikke en som forventer resultater med en gang. Det kan godt hende du gjør dette allerede

Kan dere ikke sette opp lister over prioriterte ønsker her i livet, og prøve å kombinere dem best mulig? Han får starte firma mot at dere velger å få barn ganske snart. Han får noe han ønsker seg mot at du får noe annet. Kunne noe slikt gå?

[Gjest lissi32]

Det høres ut som om du, TS, har fått en viktig erkjennelse om hvilke valg du ønsker å ta i livet pga det du har opplevd. Det har fått deg til å innse at materielle goder ikke er det viktigste, men heller relasjoner, gjerne i form av familie. Hadde du denne oppfatningen før du ble syk (jeg går ut fra at det var sykdom inne i bildet)? Kjæresten din har ikke din erfaring, og har derfor ikke kommet fram til samme erkjennelse. Det kan man egentlig ikke gjøre noe med. Man kan ønske at den annen part kommer fram til det samme som en selv, eller enda bedre, at han kunne lære av dine erfaringer, men mange mennesker må gjøre erfaringene selv for å kunne lære av dem. Derfor er det ingen annen løsning enn at dere inngår kompromisser, og hele tiden vurderer hvilke kompromisser det er verdt å inngå og dermed hvor lenge forholdet kan fungere.

Nå skal samboeren din starte firma, og det skinner gjennom at du ikke har den helt store troen på prosjektet, da du ønsker at han skal bevise at dette er liv laga. Mitt råd til deg er at du ikke viser motvilje, men forsøker å gå helhjertet inn for å støtte ham. Nå er det besluttet at firmaet skal startes, og det kan være vanskelig i begynnelsen. Han trenger dermed en støttespiller, og ikke en som forventer resultater med en gang. Det kan godt hende du gjør dette allerede

Kan dere ikke sette opp lister over prioriterte ønsker her i livet, og prøve å kombinere dem best mulig? Han får starte firma mot at dere velger å få barn ganske snart. Han får noe han ønsker seg mot at du får noe annet. Kunne noe slikt gå?

Takk for et reflektert flott innlegg. Det er nettopp noe sånn vi nå driver med, og jeg forstår faktisk at det er viktig at han finner noe han trives med, da vil jo alt bli bedre.

Han har lovt å bevise for meg at dette ikke skal gå utover forholdet vårt, og det skal han få bevise. Jeg må la han få lov til det, og la skepsisen min ligge, gi han en sjanse. Tror han er ganske bevisst på det allerede.

Jeg skal prøve å støtte han, selv om det blir vanskelig når jeg vil kaste opp bare kompisen ringer, men jeg skal prøve. Da har han hvertfall fått prøvd i det minste.

Jeg holdt på å dø i en alvorlig eksplosiv brann hvor jeg måtte hoppe 8 meter for å overleve. Dette satte sine spor slik at jeg tenker annerledes på livet i dag. Nei jeg gjorde det ikke før brannen. Da slet jeg med bivirkinger etter voldtekt, og så rimelig svart på livet. Jeg kan ikke forvente at han skal se lyst på livet fordi jeg har opplevd noe fælt, jeg forstår det. Men det er vanskelig, å tenke så forskjellig og skulle bo sammen.

Han har lovt å vente en mnd, siden jeg er i ny jobb nå. Stabilitet er neste steg, så får han gå i gang. Blitt enig om prøving fra sommeren, det var den opprinnelige planen, men virker som han vegrer seg pga livssituasjonen hans, og vil ha det på plass først. Det forstår jeg også, det kan bare ikke ta mange år. Han vil bare være i gang med noe, jeg føler han skal bli rik først. Men vi er blitt enig.

Nå har jeg rullet ballen over til han, når det gjelder kommunikasjon. Når han får gjøre litt som han vil så blir han selvsagt mer medgjørlig også.

Så får vi se om jeg takler å få denne fyren inn i livet vårt igjen. Jeg får gjøre mitt beste, og han har lovt å ikke sitte heeele ettermiddagen i tlf med han. Fritid er fritid. Så får vi se. Spennende og skummelt. Jeg holder pusten!

[Rosalie]

Du må ha et realistisk syn på hvordan første par årene vil bli med han som selvstendig næringsdrivende - lite inntekt og jobb døgnet rundt.

[Ciara]

Jeg synes det høres ut som dere begynner å finne løsninger, jeg! Et samliv er jo ofte forhandlinger, sånn er det hjemme hos oss også. Enige om del ting, uenige om andre, og da må vi finne kompromisser. Ofte så innser jeg heldigvis at kompromissene viste seg å være lykkeligere løsninger enn alternativene, og det er ikke minst lærerikt. Tror man har godt av litt motstand også, noen som er uenige og som utfordrer oppfatningene mine. Så lenge ikke motstanden/motsetningene blir altfor store selvsagt.

Veldig bra at du er bevisst på å gi ham en ny sjanse. Dette tror jeg også man er nødt til å gjøre i samliv, en annen gang kan det være du som trenger den nye sjansen og denne støtten Masse lykke til!

[Gjest lissi32]

Dette er en drøm. Ingen har det slik. De som tjener flesk jobber ofte mye, er enten enslige, skilt eller ar oner som godtar at de jobber mye. kanskje som eldere kan man lene seg tilbake og ta ut en god del fortjeneste.

Kjenner selv noen som driver firma og tjener godt. Han jober sent hver dag i uken, kona tar seg av hus og barn. Helgene gikk mye til jobb de første 15 årene, men etter det er helgene de tiden han bruker med familien.

Jeg har vært såpass syk at jeg innså at livet handlet ikke om penger og jobb, men de små og nære verdier. Materielle ting er ikke viktig. Tid med sine nærmeste er viktigere.

Mannen min er materialistisk. Med ønske om alltid å tjene mere penger, kunne ha fri når det passer han, han var lenge halveis fornøyd med alt...forferdelig slitsomt å leve sammen med en som lever slik. Alt måte være bedere, større , ordnes. Han jobbet mye, og var sliten og "gretten"

Jeg ba han skrive en liste over alt han ønsket seg (mateielle ting) Vi gikk gjennom listen sammen - og ble enige om at han skle få gjenomslag for mesteparten a det. Vi måtte låne mere penger, men han ville få "ro i sjelen" (dete handlet om ting/utbyggin/oppussing med hus. (stort og flott skal det være vet du..)

Vet det fortsatt står ting på som han ønsker (fet båt og bil ol )- men han innser han og at det eru realistis. Men han drømmer.

I den jobben han hadde ville han aldri kunne "nå lenger". Jeg støttet han i bytte jobb, og vi begynte å titte. Så fikk han tilbud om en annen jobb, med mere ansvar. Han skal og gå på skole igjen og etter det venter e ny stilling på han. Lønnen er noe bedere nå, og antagelig blir den litt bedere etter skole og med ny stillling etter det.

Forandringen hos mannen min er stor. Han er mere fornøyd han jobber mindere, bruker mere tid med familien, og det er godt å se han være fornøyd.

Tror også at miljøet på arbeidsplassen hadde en del si for han. De blir påvirket, og nå jobber han nok med mere "jordnære" menesker enn tidligere.

Han er ennå materialisisk. Men det opptar han ikke hele tiden. Vi er forskjellige, men han har lært seg å bruke mere tid på "mitt" og jeg har godtatt hans drømmer og med å la han gjenomføre en god del av dem så har han blitt roligere og mere fornøyd.

Vet ikke om dette gav deg noe?

Vi skal ut på tur nå men kan evt skrive mere senere.

Takk for svar. Jeg skjønner godt hva du skriver her, og jeg syns det er totalt bortkastet å jobbe til man stuper for å dø rik:O)

Min samboer er ikke materialistisk egentlig. Han nøyer seg med vanlige klær, foretrekker fleece faktisk Han liker å kjøpe ting med god kvalitet. I huset vårt diskuterer vi nå om vi trenger flatskjerm. Vi får kjøpe en av min stefar for 3000, og vi begge har litt lyst på den men fant ut det er ikke et must. Råd til den har vi. Så vi har god gammeldags tv, som er 5 år men duger.

Det som er cluet er at han vil nok bare gjøre noe som gir mening. Men når han drømmer om porche og utsetter barn, år etter år, da må jeg finne ut hva han virkelig tenker. Om jeg vil være med på denne veien.

Jeg må la han får realisere seg selv, og kanskje ta det ansvaret som hus og hjem fører med seg et år eller to. Da kan dette la seg kombinere. Vet at mye mer faller på meg da, men vi er blitt enig om vaskehjelp etterhvert. Nå har jeg enda behagelige dager på jobb, så tar mesteparten selv.

Jeg tror rett og slett man MÅ oppleve noe selv, som gjør at man setter pris på livet. Man må få en vekkelse av noe slag. Inntil da så suser man avgårde uten å stoppe opp å tenke: Hva betyr noe for meg? Hva driver jeg med? Hvilket liv ønsker jeg meg?

Jeg ønsker å nyte livet, herlige ferier, bad og sol, ut i naturen.

Ellers er det jo veldig behagelig å ha ok økonomi. Jeg syns vi har det bra jeg..

Skulle bare ønske han var fornøyd.

[Gjest lissi32]

Du må ha et realistisk syn på hvordan første par årene vil bli med han som selvstendig næringsdrivende - lite inntekt og jobb døgnet rundt.

Begrenset hvor mye jobb et nettbasert firma vil bli. Han skal ha jobben sin ved siden av til han kan kutte ned på den.

Har ok økonomi. Han skal jobbe endel hjemmefra.

Tror jeg skal kunne leve med det en stund. Har en travel jobb selv, trener og driver noen slankekurser. Er ganske opptatt jeg også, så det skal gå bra- for en periode!

[Gjest lissi32]

Mulig jeg tar feil, men er ikke dette litt urealistisk? Jeg kjenner ingen som både virkelig liker jobben sin, tjener flesk og kan ta seg fri når de ønsker. Er det ikke nok å like jobben, ha en vanlig inntekt og normal arbeidstid? Noen ganger må man bare bestemme seg for at det er bra nok, og gjøre det beste ut av det livet man har.

Joda, men så har du de som ønsker litt mer. Det er ofte menn! De er jegere. De er våre forsørgere. Mange menn nøyer seg ikke med bare litt. Sånn er det bare...

[amles]

Sendte deg en PM jeg...

[ceca]

Synes du har fått mange gode svar lissi.

For å kunne sette pris på livet slik jeg gjør - og antagelig du - så man man dessverre oppleve noe som gjør at man reflekterer litt over hva som er viktig. Mannen min har vært med meg under det hele, men han har ikke opplevd det/reflektert over livet slik som jeg.

Det viktigste er faktisk som du selv sier,

-at du vet hva han vil og

-at du selv må finne ut av om du vil være med han på veien.

Dere må begge gi og ta. Inngå noen kompromisser. Det gjør man i alle forhold, uansett hvor like man virker/lever. Som regel vil man i perioder "gi " mere enn man "får", i andre perioder omvendt. Dette er viktig å ha i bakhodet.

Han vet vel og som alle andre at det kan ta tid å lage barn - for noen. Og om klokken din går, så bør han kunne fire litt på kravene der.

Det virker som om du er klar over at mye vil bli lagt på deg de første årene etter at han starter opp bedriften sin. Og med barn i bildet kan det bli mye til tider. Har dere råd til det så unn deg vaskehjelp. Det vil lette mye. Men husk uansett at det kan bli mere jobbing enn du forventer deg eller regner med.

Om han er som min mann så vil du merke at han "faller til ro" når han er kommet i gang med prosjektet sitt. Du får støtte han så godt du kan. Helst 100%, men klarer du ikke det, så prøv å ikke klage. Vis interesse og spør hvordan det går ol.

Det virker på meg som om denne kameraten er et "problem" for deg (mangel av et bedere ord) Regner med at samboeren din vet hva du føler/mener. Se det ann og om det blir et problem ang denne vennen så snakk med samboeren din og finn noen enkle kjøreregler" som du kan leve med.

[Gjest Gasse]

- drømmer om mye fritid og Porsche

- har god økonomi pga. heldige investeringer

- skal starte firma hvor han ikke trenger å jobbe så mye

- har en sleip kompis som skal hjelpe ham med drømmen

Dette har minimale sjanser for å lykkes. To av tre oppstarter går konk etter et par år leste jeg her forleden. Folk som faktisk lykkes drømmer sjelden om mye fritid og fine biler. De drømmer om å skape et produkt og om å få et firma til å fungere.

Gni søvnen ut av øynene og lukt:

Endret 17. februar 2008 av Gasse

[Gjest lissi32]

Dette er en drøm. Ingen har det slik. De som tjener flesk jobber ofte mye, er enten enslige, skilt eller ar oner som godtar at de jobber mye. kanskje som eldere kan man lene seg tilbake og ta ut en god del fortjeneste.

Kjenner selv noen som driver firma og tjener godt. Han jober sent hver dag i uken, kona tar seg av hus og barn. Helgene gikk mye til jobb de første 15 årene, men etter det er helgene de tiden han bruker med familien.

Jeg har vært såpass syk at jeg innså at livet handlet ikke om penger og jobb, men de små og nære verdier. Materielle ting er ikke viktig. Tid med sine nærmeste er viktigere.

Mannen min er materialistisk. Med ønske om alltid å tjene mere penger, kunne ha fri når det passer han, han var lenge halveis fornøyd med alt...forferdelig slitsomt å leve sammen med en som lever slik. Alt måte være bedere, større , ordnes. Han jobbet mye, og var sliten og "gretten"

Jeg ba han skrive en liste over alt han ønsket seg (mateielle ting) Vi gikk gjennom listen sammen - og ble enige om at han skle få gjenomslag for mesteparten a det. Vi måtte låne mere penger, men han ville få "ro i sjelen" (dete handlet om ting/utbyggin/oppussing med hus. (stort og flott skal det være vet du..)

Vet det fortsatt står ting på som han ønsker (fet båt og bil ol )- men han innser han og at det eru realistis. Men han drømmer.

I den jobben han hadde ville han aldri kunne "nå lenger". Jeg støttet han i bytte jobb, og vi begynte å titte. Så fikk han tilbud om en annen jobb, med mere ansvar. Han skal og gå på skole igjen og etter det venter e ny stilling på han. Lønnen er noe bedere nå, og antagelig blir den litt bedere etter skole og med ny stillling etter det.

Forandringen hos mannen min er stor. Han er mere fornøyd han jobber mindere, bruker mere tid med familien, og det er godt å se han være fornøyd.

Tror også at miljøet på arbeidsplassen hadde en del si for han. De blir påvirket, og nå jobber han nok med mere "jordnære" menesker enn tidligere.

Han er ennå materialisisk. Men det opptar han ikke hele tiden. Vi er forskjellige, men han har lært seg å bruke mere tid på "mitt" og jeg har godtatt hans drømmer og med å la han gjenomføre en god del av dem så har han blitt roligere og mere fornøyd.

Vet ikke om dette gav deg noe?

Vi skal ut på tur nå men kan evt skrive mere senere.

Flott innlegg, takk!

Vi har blitt enig om prøving fra sommeren. Jeg kan leve med det, han sa faktisk mars i fjor sommer, men jeg flyttet det til sommeren pga ny jobb. Men om han drøyer lenger enn da, uten noe god grunn må jeg vurdere ting litt.

Jeg vet ting faller litt på meg, og det er faktisk greit. Vi har blitt enig om vaskehjelp fra nå. Vi har blitt enig om kjøreregler angående kompisen. Jeg har store problemer med han pga ting min samboer gjorde første året vi var sammen, noe han angrer på i dag, og vet hvilke feil han gjorde. Han har lovt å respektere meg og avtaler vi har, holde tiden om vi har planlagt noe. Han har lovt å kommunisere mest mulig med han dagtid, slik at kveldene blir hellige. Han har også lovt at helgene er våre. Dette kan jeg leve med, om det blir slik han sier.

Jeg merker allerede at han er i bedre humør, snakker mer. Tror han har vært litt sint på meg fordi jeg har nektet han dette. Det er en barndomskompis osv. De har planlagt ting i en årrekke. Men som sagt, han har krøllet til endel ting.

Støtter jeg han i dette vil han antageligvis som du sier falle til ro. Han vil bli bedre humør og få det bedre med seg selv. Dette handler om å ikke være arbeidsslave for en sjef men kunne styre sin egen hverdag. Porche er en guttedrøm. Han hoppet tilbake til Toyota Avensis når han var ferdig å fantasere.

Dette firmaet skal være nettbasert så jeg tror faktisk at dette kan fungere så lenge jeg slipper kompisen hans i hverdagen min. Det kan gå. Om jeg oppriktig klarer å være entusiastisk angående dette... blir ekstremt vanskelig, men jeg vet jeg må prøve. Jeg har bestemt meg, jeg skal gi han en sjanse å bevise at han kan få i pose og sekk. Meg og firma med kompisen.

Ingenting er jo bedre enn at han får dette til, og kan føle seg bra. At han har klart noe, prestert. Fått til noe:O)

[ceca]

Vet du lissi - slik du skriver i siste innlegg til meg så ser det ut som dere kommuniserer bedere, har komme til noen kompromiss som dere begge kan leve med.

Drømmer må man få ha - og gutter kan snakke/leve ut drømmene sine på en litt mere realistisk måte en jenter. (f.eks. mannen min har prøvekjørt drømmebilen sin mange ganger )

Prøv å se positivt på dette. At du skal være veldig entusiastis er det ingen som sier , men du kan være åpen for å lytte til det han forteller og vise interesse.

Kompisen hans må du nok lære deg å "ha i livet ditt". Det vil være urealistisk å tro at du skal slippe forholde deg til han. Særlig når de i tilegg skal ha såpass tett kontakt som å starte et firma sammen.

Når det gjelder barn - så er det faktisk slik med noen (har venninner som opplever det slik) at det "aldri passer for mannen, de skal ha gort så mye først". Virker som om de rett og slett er redd for å si "ja - la oss starte" men når jenta sier at hun slutter med prevansjon da og da og prevansjon er opp til han, eller så prøver dem. Så rister de på hodet, men er de som blir ivrige og håper det "treffer" . De vil bare ikke ta avgjørelsen at ok nå starter vi.

Så kanskje si- som du har sagt , til sommeren begynner vi å prøve. Ikke mas noe mere om dette. Går du på -piller så si ifra når du er på siste bettet. Om han ikke vil prøve så vil du merke det godt på han da. Ut fra det kan dere snakke sammen /du ta dine valg.

Noen men skyver en del ting foran seg, og tar ikke direkte stilling til det før de vet at det vil bli en realitet. (når ikke det er deres drøm) Kan hende det er slik med din samboer.