Noia! Kalde føtter lenge i forveien

[Gjest Lilleulv]

Jeg satt fredelig og tygde på et rundstykke i dag da det plutselig kom et klipp fra en vielse på tv. Kirke og den der brudemelodien... Jeg skvatt til og ble sittende helt stiv. HJELP!! Detta tør jeg jo ikke

kanskje vi bare skal stikke på tinghuset og signere noen papirer...

Er dette normalt eller? Tenk om jeg ikke takler det når dagen kommer:O

[Pasha]

ja, det er nok ganske normalt

[Pastor Knut]

Jeg satt fredelig og tygde på et rundstykke i dag da det plutselig kom et klipp fra en vielse på tv. Kirke og den der brudemelodien... Jeg skvatt til og ble sittende helt stiv. HJELP!! Detta tør jeg jo ikke

kanskje vi bare skal stikke på tinghuset og signere noen papirer...

Er dette normalt eller? Tenk om jeg ikke takler det når dagen kommer:O

Ja, det er ganske vanlig, det du forteller. Men tenk over hva som egentlig skjer: Du skal bare gå noen meter og så si ja når du får spørsmål. Når ble det skummelt?

Endret 15. februar 2008 av Pastor Knut

[Noli]

Selvsagt klarer du det.

[Gjest Elize]

Ja, det er ganske vanlig, det du forteller. Men tenk over hva som egentlig skjer: Du skal bare gå noen meter og så si ja når du får spørsmål. Når ble det skummelt?

For enkelte av oss kan dette være ganske så skummelt. Jeg gruer meg kjempe mye, men tror det skal gå bra til slutt. Gruer meg også til talene skal holdes.

[rusketulla]

Ja, det er helt normalt

Klart du tør, det kommer du til å greie veldig fint!

Jeg grudde meg også en del til selve det å gå opp kirkegulvet med 100 personers blikk kun på meg, men "sceneskrekken" ble blåst bort da kirkedørene åpnet seg

[Irmelinn]

joda dette er veldig vanlig. Jeg er veldig nervøs for hva som kommer til å skje i kirka og jeg gruer meg enormt mye til festen og talene. Men jeg SKAL klare det.

Tror det kommer til å bli fint, så jeg må bare tvinge meg selv til å tenke positive tanker. Kjære er jo der hele dagen og støtter meg. Det er jo tross alt "bare" familie og venner

[Pastor Knut]

For enkelte av oss kan dette være ganske så skummelt. Jeg gruer meg kjempe mye, men tror det skal gå bra til slutt. Gruer meg også til talene skal holdes.

Nå og da hjelper det å tenke på hva som egentlig skjer, da blir det ikke alltid så skummelt. Det å gå opp en midtgang i en kirke er i seg selv ikke særlig skummelt - heller ikke å svare ja på spørsmål. Men allikevel er det helt vanlig å grue seg - og det er helt vanlig å synes disse tingene er skummelt. Også prester er nervøse både for gudstjenester og vigsler Rart egentlig. Men også skuespillere som har vært på scenen det meste av livet, er nervøse. Noen sier det er sunt med litt nerver. Og det rare med det er at det som virker skummelt før vielsen, gjerne ikke er det når vielsen er igang. Det er helst før seremonien tingene virker skummelt, men under seremonien går det lettere. Det kommer til å gå helt fint.

Endret 16. februar 2008 av Pastor Knut

[kompi]

Jeg kjenner meg så godt igjen;) Har helt hetta av å tenke på bryllupet altså. Jeg vil jo aller helst ha det i kirken og be venner og familie på en kjempefest!!!

Vi skulle egentlig gifte oss i sommer,hadde bestilt kirke og lokale til den 12 juli,men vi utsatt det til neste sommer. Mye av grunnen var jo at vi har kjøpt oss hus da,så vi trengte en del penger til å pusse opp. Men også litt for at jeg måtte ha litt mer tid på meg....hehe;)

Så det blir nok bryllup den 8/8 2009. Vi har snakket om å reise bort for å gifte oss,bare vi to. Til miami, ha vielse i sjømannskirken der og ha en fest når vi kommer hjem,så kan vi vise filmen ifra vielsen på festen...

humm,vi må jo bestemme oss,men skal vi ha det i kirken skal vi gå sammen opp!!!

Det jeg tenker mest på er alle blikkene,at ALLE sitter inne i kirken å venter bare på meg, synes det egentlig er ganske personlig å si vårt ja mens alle ser på..hehe.. Nei,jeg må bare ta meg sammen!!!!

[Gjest Grafica]

Det er bare feberen som tuller med deg

Neida, tror det er ganske vanlig!

[rsa]

Det jeg tenker mest på er alle blikkene,at ALLE sitter inne i kirken å venter bare på meg, synes det egentlig er ganske personlig å si vårt ja mens alle ser på..hehe.. Nei,jeg må bare ta meg sammen!!!!

Akkurat dette gruer jeg meg også til. Så en film der noen giftet seg, og plutselig syntes jeg hele greia var veldig personlig. Men det er klart jeg skal gifte meg i kirken. Som noen skrev: det er jo venner og familie som sitter i kirken. Men en annen ting jeg tenker mye på er at hele greia virker litt "klein".

Satt og hørte på inn- og utmarsj her om dagen, og begynte å fnise. Utrolig flaut å sprade opp kirkegulvet med "se-på-meg" musikk. Tenk om jeg knekker sammen i krampelatter midt i kirken?

Tror det er helt normalt å ha litt "underlige" tanker rundt seremonien. Kommer nok til å kose meg på selve dagen....håper jeg :rødme: