Stemning i heimen

[Junebug]

Så bra å høre at kjæresten din er mer aktiv i forhold til bryllupsplanleggingen!

Hmm... Min første tanke var: livet består av prosjekter' date=' og en av grunnene til at jeg gifter meg, er at jeg ønsker å ha en å løse prosjektene med. Hvis dere ikke klarer å løse dette sammen engang, hvordan skal dere da klare alle de som kommer i fremtiden?[/quote']

Jeg er fullstendig enig med Amelie her. Da vi satte dato for bryllupet gjorde jeg det fullstendig klart for min kjæreste at jeg ikke hadde lyst til å forberede bryllupet alene. Min kollega giftet seg i høst og ordnet stort sett alt selv. Det syntes jeg virket så forferdelig trist. Jeg ville ha følt at han ikke ville bli gift og hadde blitt skikkelig frustrert av å måtte dra lasset alene. Kjæresten min hjelper til på lik linje med meg heldigvis.

Angående sitatene dine i grønt (14062003) "Hva er det med menn?" osv. så er ikke alle menn slik. Man bør bare finne de som ikke er sånn og gifte seg med dem.

[Gjest Snusmumrikken]

Hei !

Må bare skrive en kommentar på dette! Jeg tenker at du har flere ting som plager deg. Men det største slik som jeg ser det er selvtilliten. Du må sette grenser for deg selv og din hverdag og for barnet og for legen og for mannen din etc. Men det er ikke lett, for det kan lett bli oppfattet feil etc. Det du MÅ!!! gjøre er å alliere deg med noen som ser din situasjo, hvem som helst. Er det en venninne, mor? Kanskje er de ikke helt å stole på? Hva med å snakke med en familierådgiver eller helsesøster/ jordmor? Det synes kanskje som et tiltak nå , men det er en investering for fremtiden. Du trenger helt klart noen som støtter deg slik at du blir flinkere til å utrykke dine behov på en slik måte at din partner forstår deg! Gjør det nå! I andre land får er det faktisk mer vanlig å gå til terapi enn i NOrge. Det er slik i de land der det ikke faller helt naturlig at vi opptas med arbeid hele dagen. Vi har mye tid til å forundre oss over ting og vi er blitt moderne mennesker som har problemer med f. eks. det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til videre. Jeg håer inderlig og gjerne at du kontakter f. eks jordmor og får litt hjelp. Det viser bare at du er sterk. Kanskje har jeg miforstått? Men jeg tenker på det lille barnet som opplever at mor har det tøft. Du vil garantert oppleve ting bedre ved samtale...

:D

[14062003]

Jeg tenker at du har flere ting som plager deg.  

Men det største slik som jeg ser det er selvtilliten.  

Tja, du ser nok tvers gjennom alt og rett inn på en del av hovedproblemet da, ja. Å sette grenser klarer jeg meget godt, bare andre som har problemer med å respektere og følge dem...

Du trenger helt klart noen som støtter deg slik at du blir flinkere til å utrykke dine behov på en slik måte at din partner forstår deg! Gjør det nå! I andre land får er det faktisk mer vanlig å gå til terapi enn i NOrge.

Jeg går pr. i dag i terapi, uten at det (foreløpig) ser ut til å hjelpe verken på angsten eller den sosiale fobien min. Har jo kuttet Zoloft (og røyken) umiddelbart og det hjelper ikke på humøret liksom...

Jeg ønsker deg virkelig lykke til videre. Jeg håer inderlig og gjerne at du kontakter f. eks jordmor og får litt hjelp. Det viser bare at du er sterk.

Jeg er kjempesterk, bare de forferdelige tankene som ødelegger - tankene som kommer fordi jeg skal være sterk.

Men jeg tenker på det lille barnet som opplever at mor har det tøft.

Stakkars :cry:

Du vil garantert oppleve ting bedre ved samtale...

Vi får se. En samtale med meg som lytter ser midlertidig ut til å ha fungert i alle fall. Skal tilbake til psykologspesialisten neste uke og får ta opp slikt med henne da. :-?

[Lady_in_red]

Hei!

Ville bare si at jeg føler med deg! Sliter med angst og depresjon selv, og det er til tider fryktelig slitsomt å skulle stå opp og leve hver dag! :cry:

Heldigvis er samboeren min en klippe og en enorm støtte. Han er såpass engasjert i bryllupsplanleggingen (august 2004!!!), at det går ut over studiene hans...må jage han av gårde på lesesalen....

Tror, i likhet med mange av de andre som har svart deg, at nøkkelen til alle problemer er å prate sammen. Ikke bare om problemer, men OGSÅ OM DET SOM GJØR AT DERE FAKTISK ELSKER HVERANDRE!!!!! Det finnes ikke bedre kvelder enn de med te og stearinlys, ingen tv og meg og kjæresten sammen under teppet på sofaen, laaaaangt inne i en samtale...

Håper alt ordner seg, det høres jo ut som om gutten er på gli....

God klem, og kryssede fingre, fra meg...