Gå til innhold

Stemning i heimen


14062003

Anbefalte innlegg

Jeg er så frustrert om dagen at jeg bare høre om det er noen andre som også har det på samme måte.

Min kjære jobber fullt, spiller sqash 2ggr i uka, er i gutteklubben grei 1 gang i uka og var bortreist fre-søn pga utdrikningslag (til en venn).

Her sitter jeg, 1,5 måned igjen til bryllupet og i min 9. uke gravid. Blitt beordret av legen til å holde meg i ro på sofaen. Magesmertene hindrer meg forsåvidt i alt annet også. Sjansen for spontanabort er der (skjedd før) og jeg er rimelig urolig...

Gubben fortsetter livet som før og engasjerer seg svært lite i bryllupsplanleggingen. Jeg må bla. eksplisitt be om å få det som ligger i printeren hver gang jeg printer noe - selv om han sitter oppå printeren... Jeg må eksplisitt be ham om å lage middag - og si hva han skal lage til middag. Han bruker vanligvis en time på selv den enkleste middag, så her skal det bli pizza fremover :(

Kjeks og vann (m/bittelitt saft) er hva jeg orker å "lage" til meg selv hele dagen. I dag har han valgt å dra på seminar til kl. 18 og ut med gutteklubben grei på prøvedykk (og det selv om jeg ga ham dykkesertifikatet for noen uker siden!). Er jeg heldig er han hjemme til midnatt...

PS: Han droppet dykkingen og kom hjem til meg i stedet :-) Han var så utslitt at jeg lot ham se på TV hele kvelden...

Hverdagene er ikke frie for diskusjoner og frustrasjoner - men bare fra min side. Han sier så lite, er så innesluttet og jeg blir så sint og ennå mer frustrert av det.

Jeg gleder meg til bryllupet er overstått. Så kan vi konsentrere oss om hverdagen igjen.

Noen andre som også har det (litt) slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes ikke du bør gifte deg med han dersom du tenker på denne måten. Skjønner ikke helt hvorfor du er sammen med han i det hele tatt..

Har du snakket med han om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner deg kjempegodt! Bryllupsplanlegging kan virkelig gå en på nervene, og når du har graviditeten å tenke på i tillegg blir det vel ikke akkurat bedre. Jeg holdt også på å klikke da vi skulle gifte oss, ikke på mannen min spesielt, men i det hele tatt. Jeg snakket ikke med noen om hva jeg følte, og til slutt endte det i at det gikk ufortjent ut over forloveren min - som ikke ble forloveren min likevel. Så mitt råd til deg er å snakke med kjæresten din, og fortelle hva du føler når han prioriterer som han gjør. Alt blir så mye lettere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du bør gifte deg med han dersom du tenker på denne måten. Skjønner ikke helt hvorfor du er sammen med han i det hele tatt.. Har du snakket med han om dette?

Ja, vi har snakket om det - utallige ganger. Det er sånn jeg er og det er sånn han er. Vi er klar over at det er en utfordring i forholdet og vi lever godt med det i hverdagen. Men nå har tingene hopet seg litt opp for meg.

Jeg skal gifte meg med denne mannen, men for å forklare litt hvorfor jeg har det som jeg har det nå:

Gravid rett før bryllupet var ikke mitt ønske, men det får jeg stå til ansvar for selv :oops:

Jeg holdt egentlig på å trappe opp dosen med antiangstpiller (sosial fobi...) fordi jeg var på vei til å bli dårligere. Måtte slutte med disse på dagen = meget lite heldig. :cry:

Jeg har måttet slutte å røyke pga graviditeten. Det går litt utover tålmodigheten, gitt :roll:

Og her ligger jeg med masse uro om spontanabort og magesmerter, henvist til sofaen og total ro av legen... :tunge1:

I tillegg til dette har svigermor huset vårt fullt (loft og kjeller på hver 140m2) av sine ting. Vi må få ryddet før barnet kommer, men har ikke plass fordi hun har så mye skrot stående her. Min kjære tør ikke fortelle sin mor virkeligheten og duller og daller med henne til jeg sprekker

:kjempesinna:

Det er meningen at vi skal ha et liv vi også, eller blir det satt helt på hold før bryllupet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff...jeg føler med deg! Men slik som det er nå så MÅ mannen din hjelpe deg mere. Han har ikke noe valg. Spør han rett ut om han vil du skal miste barent fordi han ikke hjelper til nok! Dersom han ikke svare ja på det spørsmålet, så er den direkte konsekvensen at han er nødt til å hjelpe deg. Snakk eventuelt med en familierådgiver. Bedre forståelse kan gjøre utrolig mye for et forhold..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff...jeg føler med deg! Men slik som det er nå så MÅ mannen din hjelpe deg mere. Han har ikke noe valg. Spør han rett ut om han vil du skal miste barent fordi han ikke hjelper til nok!

Genialt bra sagt! Den versjonen der har jeg ikke prøvd å gi ham, men den er veldig sann...

Vel, han skal ha litt skryt også da. Han gjorde ferdig selvangivelsen min i går og ryddet på kjøkkenet. Pizza bestilte og hentet han også. 3 dagers hundehår forsvant inn i støvsugeren og greier... Og i dag har han ordnet det slik at jeg eier halve bilen på papiret, selv om den bare er registrert på ham. Den bilen har virkelig såret meg, siden han har arvet hele huset og bilen står registrert på ham - men vi deler alle utgifter (også lånene vi har). Endelig er litt mitt på papiret også :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gravid rett før bryllupet var ikke mitt ønske, men det får jeg stå til ansvar for selv  :oops:
Jeg antar det er hans barn, så da er det vel begges skyld?? :wink:

Jeg har måttet slutte å røyke pga graviditeten. Det går litt utover tålmodigheten, gitt  :roll:
Min forlover fikk barn sist november, og hun ble stresset og agressiv under graviditeten pga at hun sluttet å røyke. Til slutt fikk hun beskjed av legen om at det var sunnere for barnet om hun tok seg en røyk eller to, enn å fortsette slik hun gjorde. Alt med måtehold selvsagt. (Hun er i tillegg ansatt på et legekontor..)

Gubben fortsetter livet som før og engasjerer seg svært lite i bryllupsplanleggingen.
En venninne av meg opplevde det samme og spurte han rett ut om de kanskje skulle avlyse hele greia. Siden det virket som om han ikke hadde noe lysst. Da skal jeg si ting fikk en annen tone ja. Siste 3 mnd før bryllupet var han virkelig "into it" og bryllupet ble vellykket og min venninne er fortsatt lykkelig gift.

Lykke til ihvertfall.... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt frustrasjonen din over at han ikke hjelper til med bryllupsplanleggingen, for sånn er det her i gården også. Jeg gjør ALT - han sitter oppe til fem om morgenen og spiller PC-spill, og så sover han hele dagen...... Kommunikasjonen er heller ikke det store akkurat - jeg har prøvd og prøvd å få han til å gjøre forskjelligen ting, men nå gidder jeg ikke mer. Jeg kommer til å gjøre alt selv, for det koster mer energi å holde på å mase.....

Kan bare tenke meg hvor utrolig frustrert du må være.... Men jeg synes at du først og fremst bør tenke på barnet nå - som en annen her sier, så kan du jo miste det.... Kankje det går ann å utsette bryllupet litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen gode råd, men vil bare ønske deg lykke til! For midt oppi alt som er trasig skal du jo faktisk gifte deg med en mann du (går jeg ut fra) elsker, og dere skal få barn. DET er det mye glede i og bedre tider venter håper jeg. Du får ta vare på deg selv og forklare for samboeren din at det er hardt å være så mye alene når du er gravid og kan abortere.

Jeg synes absolutt han burde være mer støttende. Men kanskje er det slik at også han er redd for abort og at han derfor tar litt avstand slik at han slipper å involvere seg i noen som kan gå galt?

Uansett ønsker jeg deg lykke til! Gled deg både til barn og bryllup!

Klemmer sendes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Min første tanke var: livet består av prosjekter, og en av grunnene til at jeg gifter meg, er at jeg ønsker å ha en å løse prosjektene med. Hvis dere ikke klarer å løse dette sammen engang, hvordan skal dere da klare alle de som kommer i fremtiden?

Må ellers få ønske deg lykke til med både barn-i-magen, mann og bryllup!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men nå gidder jeg ikke mer. Jeg kommer til å gjøre alt selv' date=' for det koster mer energi å holde på å mase..... [/quote']

Men synes du ikke det er leit å måtte planlegge deres store dag alene?

Jeg har gjort kjempemye mer enn min kjære i planleggingen, spesielt smådilling, men han har vært med bare jeg har pushet ham litt. Han er og forblir ei snegle :( - Men ei snegle jeg elsker i alle fall. Jeg prøver å rettferdiggjøre hans manglende deltakelse med at han jobber for litt mer enn 2 personer på jobb og gjerne vil være mer sosial med venner enn meg. Han er jo faktisk utslitt når han kommer hjem og da er det ikke riktig av meg å kreve noe. Prøver jeg å kreve, kommer han med fine ord som han ikke klarer å oppfylle= bortkasta.

Hva er det med menn? Jeg tror ikke dette er eksplisitt min kjære. Er hjemmet definert et sted hvor minst mulig gjøres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Min første tanke var: livet består av prosjekter' date=' og en av grunnene til at jeg gifter meg, er at jeg ønsker å ha en å løse prosjektene med. Hvis dere ikke klarer å løse dette sammen engang, hvordan skal dere da klare alle de som kommer i fremtiden? [/quote']

Tja, si det. Jeg har aldri sett på livet bestående av prosjekter. Men når jeg tenker meg om, så er det en tankegang jeg skjønner. Her i huset tror jeg dog den ikke passer, for vårt prosjektsamarbeid suger :oops:

Men det er liksom den utfordringen vi har i vårt forhold, vi er klar over den og den er bare en liten del i hverdagen - hvor blir det av hverdagen nå tro?

Fleip: Visstnok planlegger jeg og styrer masse, men jeg er ingen prosjektleder i heimen heller, da!

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar det er hans barn' date=' så da er det vel begges skyld??[/quote']

Jeg vet ikke, jeg. Siden vi ikke er gift ennå, så bør jeg kanskje prøve å skylde på jomfrufødsel *fnis*

Dette gjorde jeg for en måneds tid siden. Så lei var jeg, at jeg sov hos min forlover ei natt. Jeg måtte bare få litt rom å tenke på. Jeg har hylt det til ham, jeg har sagt det til ham, jeg har flettet det inn i noe annet til ham og til sist har jeg grått det til ham - alt uttallige ganger. Og det hjelper ikke.

Hva er det med menn? Jeg tror ikke dette bare er min kjære!

Tror de alt kan gjøres i morgen i stedet for i dag?

Tror de ting bare ordner seg selv om de utsetter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter å ha "studert" min kjære noen dager, synes jeg han generelt virket lei. Så i går fikk jeg endelig sjansen og roen over heimen til å prate skikkelig med ham. Æh, lytte tror jeg det kalles :-)

Følgende kom frem far min kjære:

-Du gjør så mye

-Du ligger alltid foran meg

-Jeg tar for gitt at ting blir gjort

-Arbeid 10-16 timer hvert døgn tar for mye krefter

Etter å ha seriøst, rolig og ærlig fortalt ham at vi begge må skjerpe oss nå som det kommer et barn i hus, fikk vi et nytt hus. Noen som har sett Ajax Minerals-reklamen? :lol:

I dag har han, helt på egenhånd ordnet med visning på bryllupssuiten! Og så regner jeg med at han slår av jobbtelefonen kl 16, da han ikke skal jobbe lenger enn til kl 16 iflg avtalen...

:ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trivelig å høre at ting går seg til :) Det er utrolig hvor mye det hjeper å prate om ting! Men husk å takke din mann når han gjør noe som er bra, vis at du legger merke til det han faktisk gjør. Dersom man er sliten er det ekstra energi at noen legger merke til det en har gjort slik at en får litt ros, i stede for bare kjeft for det en ikke gjør.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei!

Høres litt utfordrende ut ja! Men jeg er litt enig med flere av innskriverne. For det du sier er at du egentlig ikke har tid og overskudd til å planlegge og gjennomføre bryllupet nå under den forutsetning at du må gjøre alt.

Finn ut for deg selv hva du orker og har overskudd til. Skriv det gjerne ned. Så tar du det opp med mannen din, og så lar du være å kompensere for det han ikke gjør. La det skure! Foreslå en alternativ bryllupsdato, og se hvordan han reagerer.

Ta vare på deg selv, og sørg for å gjøre hyggelige ting. Istedet for å reagere reaktivt på alle hans aktiviteter, så vær proaktiv selv. Inviter jentene på middag, eller avtal kino (hvis du orker). Min erfaring er at negative/destruktive tanker bare fører til ennå flere negative/destruktive tanker. Innta en positiv holdning. Hvis du kan. Men ikke bli en martyr!

Nå skal jeg droppe å komme med flere mer eller mindre gode råd du ikke har bedt om.....

Karen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ville bare si at Ragnhild har et veldig godt poeng.

Ros når han bidrar og gjør ting du setter pris på .

Ikke forvent at han skal vite at du setter pris på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg til bryllupet er overstått. Så kan vi konsentrere oss om hverdagen igjen.

Bryllupsplanlegging er virkelig slitsomt og tidkrevende, så jeg tror det oppstår mange liknende situasjoner rundt omkring når par skal planlegge sine bryllup. Men dette er bare midlertidig, og det er utrolig godt når dere endelig får dagen deres og kan nyte alt sammen!

Kanskje ingen særlig stor trøst eller hjelp, men når bryllupet kommer er du garantert glad for det arbeidet du har lagt ned og den tiden du har brukt. Og i ettertid er du bare sjeleglad for at det ikke skal planlegges noe mer! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå tror jeg det har tilta for ham! Han har fixet følgende helt på egenhånd i dag:

- Bryllupskakesmaking

- Bilreparasjon og bilservice

- Bryllupssuitevisning

- Hotell og barneavklaring med et par tilreisende gjester

Og purret på kommunen for at de skal fjerne de 10cm med gjørme på gårdsplassen vår.

:hoppe::hoppe::hoppe::hoppe::hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...