Gjest Bifilia Skrevet 15. februar 2008 #1 Skrevet 15. februar 2008 Jeg er singel nå etter at jeg ble skilt i August etter 5-års ekteskap, og må si at jeg nyter denne tilværelsen, særlig friheten til å gjøre hva jeg vil uten å måtte tenke på hva mannen min er opptatt med. Men, for en 32-år gammel kvinne er det stort press fra omgivelsene på å finne noen - fra venner, media og familie. Hvorfor er det slikt?
Gjest StockDama Skrevet 15. februar 2008 #2 Skrevet 15. februar 2008 Vet ikke, men bare ikke bry deg om det, de vet ikke hva som er best for deg uansett =)
Gjest Gjest Skrevet 15. februar 2008 #3 Skrevet 15. februar 2008 Tror at det er fordi de selv har funnet lykken i parfoholdet, og ikke forstår at det finnes andre måter å leve på. Eventuelt at det bare er en klønete måte å kommunisere at de har det bra. Eller så kan det jo være at single er veldig hårsåre på at samfunnet dyrker paret som ideal. De fleste som er i par har jo opplevd den fantastiske forelskelsen. Man kan ikke klandre de for å dyrke den i filmer og i venninnepraten.
Gjest Bifilia Skrevet 15. februar 2008 #4 Skrevet 15. februar 2008 Det siste tror jeg nok er sant.. Men ikke misforstå meg, jeg ønsker ikke leve som singel for evig og alltid, jeg vil selv finne den STORE kjærligheten (igjen), gifte meg og stifte familie, men jeg har det ikke travelt. Og i mellomtiden nyter jeg å være singel - noe som mange ikke forstår at jeg kan.
Gjest pjanola Skrevet 15. februar 2008 #5 Skrevet 15. februar 2008 Skulle ønske jeg hadde det som deg! Jeg har vært singel i et par år, og jeg hater det. Ikke fordi jeg MÅ ha en mann liksom, men fordi jeg føler meg mindre verdt og mislykket (i andres øyne). Vet at dette er noe jeg innbiller meg, men jeg klarer ikke å la være. Det føles som om alle lykkelige par ser ned på meg og syns synd på meg som er så stygg at ingen vil ha meg. Skulle virkelig ønske jeg kunne glede meg på deres vegne, men nå for tiden klarer jeg visst ikke det...
W. Wallace Skrevet 16. februar 2008 #6 Skrevet 16. februar 2008 Tror at det er fordi de selv har funnet lykken i parfoholdet, og ikke forstår at det finnes andre måter å leve på. Eventuelt at det bare er en klønete måte å kommunisere at de har det bra. Eller så kan det jo være at single er veldig hårsåre på at samfunnet dyrker paret som ideal. De fleste som er i par har jo opplevd den fantastiske forelskelsen. Man kan ikke klandre de for å dyrke den i filmer og i venninnepraten. Well said!
Gjest Gjest Skrevet 16. februar 2008 #7 Skrevet 16. februar 2008 For min del er det kun en ting som virker som en universell sannhet: den som lever sitt liv sett gjennom andres øyner døde for lenge siden!
Gjest Phytia Skrevet 16. februar 2008 #8 Skrevet 16. februar 2008 Jeg er så enig med deg, TS! Jeg har barn (og jeg er en bedre mor når jeg er sammen med dem) så når jeg har barnefri bare nyter jeg å være sammen med meg selv. Leser bøker, sover, trener, spiser mat JEG har lyst til å spise (evt.spiser ikke hvis jeg ikke har lyst), ser alle de sære filmene jeg vil, lar være å vaske gulvet selv om det trengs, evt. vasker gulv klokken ved midnatt hvis lysten kommer over meg. Jepp, singellivet er topp! Og så er jeg født "vanskelig" og hører sjelden på hva andre mener. Det tror jeg hjelper. Jeg har interessenter på stillingen som kjæreste, men jeg har ikke tid og energi. Kanskje en dag føler også jeg suget etter å bli en del av et par igjen, men enn så lenge har jeg det bare glimrende på egen hånd.
Gjest David John jr. Skrevet 25. februar 2008 #9 Skrevet 25. februar 2008 Jeg er så enig med deg, TS! Jeg har barn (og jeg er en bedre mor når jeg er sammen med dem) så når jeg har barnefri bare nyter jeg å være sammen med meg selv. Leser bøker, sover, trener, spiser mat JEG har lyst til å spise (evt.spiser ikke hvis jeg ikke har lyst), ser alle de sære filmene jeg vil, lar være å vaske gulvet selv om det trengs, evt. vasker gulv klokken ved midnatt hvis lysten kommer over meg. Jepp, singellivet er topp! Og så er jeg født "vanskelig" og hører sjelden på hva andre mener. Det tror jeg hjelper. Jeg har interessenter på stillingen som kjæreste, men jeg har ikke tid og energi. Kanskje en dag føler også jeg suget etter å bli en del av et par igjen, men enn så lenge har jeg det bare glimrende på egen hånd. Du tenker ikke på hva ungene dine synes om å flytte fram og tilbake?
Jodi Skrevet 25. februar 2008 #10 Skrevet 25. februar 2008 Du tenker ikke på hva ungene dine synes om å flytte fram og tilbake? Hva i huleste har det med innlegget hennes å gjøre???? :klø:
Gjest David John jr. Skrevet 25. februar 2008 #11 Skrevet 25. februar 2008 Hva i huleste har det med innlegget hennes å gjøre???? :klø: Du kan neppe ha barn som pakker sekken sin og flytter mellom hjem selv ....
Jodi Skrevet 26. februar 2008 #12 Skrevet 26. februar 2008 Jeg er alenemor, med et barn som er hos faren sin annenhver langhelg...
Villa2000 Skrevet 26. februar 2008 #13 Skrevet 26. februar 2008 Hvorfor er alle mødre som har barn som er hos pappa annenhver helg dårlige mødre?? Er det noe en sier for å oppheve seg selv og for å spre møkk generelt? Uansett. Jeg er selv singel og synes det er fint. Jeg har også vært i lengre forhold og har trives med det. Er pluss og minus med alt og hvis man vil fokusere på det negative så for all del...go ahead og føl deg mislykket. Jeg fokuserer på det positive isteden og føler at jeg har det slik som situasjonen er i dag, bedre med å være singel. Er jo klart at man savner en spesiell person noen ganger, men det skal godt gjøres å få alt perfekt. Har flere venner som er gifte og som godt kunne tenkt seg singellivet noen ganger når det står på som verst
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå