Ekskluderer du single venner

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Diskuterte med noen på jobben her en dag. En kollega skulle arrangere bursdagsfeiring og inviterte kun par-venner! jeg vet at hun har flere venninner som er single, men disse ble altså ekskludert fra det gode fellesskap. Jeg synes dette er veldig dårlig, men når jeg tenker meg om ser jeg at det er mange som gjør sånt mer eller mindre bevisst når de får mann/kone og/eller barn. Gjør du det?

[Tusenfryd]

Overhode ikke! Men opplever at de ofte eksluderer seg selv hvis det ikke er snakk om rene jentekvelder eller noe.

Ble selv eksludert masse som singel og barnløs - en gang tok det til og med opp med en som hadde vært nær venninne og spurte hvorfor. Fikk til svar at de kom sikkert bare til å snakke om barn og kjærester og kunne ikke tenke seg at de ville værre noe spennende for meg...!

[Gjest Lotus]

Det er helt latterlig å ekskludere folk fordi de er single eller fordi de er i parforhold for den del. Folk snakker om det som interesserer dem uansett hvilken livssituasjon man er i, og folk som er single har da ikke noen problemer med å snakke om barn og familie på samme sett som folk i parforohold fint kan snakke om dating osv.

Nei, dette blir for dumt. Skulle jeg ekskludert vennene mine fordi de er single hadde det jommen blitt glissent rundt bordet gitt. Derimot får jeg noia av par som MÅ sitte ved siden av hverandre på fest, som må holde hender hele kvelden og ikke kan komme på tomannshånd med andre parter. Blah. It gives me the creeps.

[Noli]

Nei, de fleste av mine venner er vel i grunnen single, så det ville vært kjipt. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort om alle vennene mine var par og én var singel, men jeg tror ikke jeg ville ekskludert vedkommende likevel.

[Caramba]

Nei, det gjør jeg ikke. Opplever heller motsatt. De har glemt å spørre meg om byturer eller fester fordi de bare går ut fra at jeg ikke er interessert. FEIL, jeg blir gjerne med.

Ellers er vi en stor gjeng hvor det er plass til både single og par. Arrangerte barnebursdag nylig og inviterte alle, både dem med og uten barn. Kjempekos, særlig fordi dem uten barn ble igjen etter leggetid for en "voksenprat" over et glass vin.

[Gjest Gjest_kristin_*]

Ja absolutt. Når man har fått barn får man et helt annet perspektiv på livet. Da er det nærmest latterlig å se single personer som desperat prøver å holde på det ville tenåringslivet.

Nei da er det bedre å omgås folk som har de samme verdiene som en selv og som faktisk skjønner hva man snakker om. Det finnes ikke noe verre en barnløse som mener de sitter på fasiten når det gjelder barneoppdragelse.

[Gjest Gjest]

Ja absolutt. Når man har fått barn får man et helt annet perspektiv på livet. Da er det nærmest latterlig å se single personer som desperat prøver å holde på det ville tenåringslivet.

Nei da er det bedre å omgås folk som har de samme verdiene som en selv og som faktisk skjønner hva man snakker om. Det finnes ikke noe verre en barnløse som mener de sitter på fasiten når det gjelder barneoppdragelse.

Så du kutter ut veninnene dine fordi de ikke er i samme situasjon som du er? Tenk om de tenkte på samme måten og ikke inviterte deg med på noe fordi du hadde type?Skal du plutselig begynne å invitere de når de har fått seg mann og barn da? For da er de bra nok? Jeg har mange veninner,både single og med familie og inviterer jeg ei,så inviterer jeg alle. Er veninnene mine jeg er glad i, ikke sivilstatusen deres. (Ikke alle som er single med vilje heller. Mange har faktisk lyst på kjæreste.) Hilsen mor til to og med mange gode venner,single og ikke-single!

[Gjest Gjest]

Ja absolutt. Når man har fått barn får man et helt annet perspektiv på livet. Da er det nærmest latterlig å se single personer som desperat prøver å holde på det ville tenåringslivet.

Nei da er det bedre å omgås folk som har de samme verdiene som en selv og som faktisk skjønner hva man snakker om. Det finnes ikke noe verre en barnløse som mener de sitter på fasiten når det gjelder barneoppdragelse.

Har du tilfeldigvis 11 små barn *nynner*

Jeg er av de motsatte, unngår venner med barn, i hvert fall i situasjoner der barna er tilstede. Men det har lett for å bli mye barneprat ellers også så snart det er en eller flere mødre der.

[FrizzleSizzle]

Ja, jeg inkluderer både single og de uten barn, har aldri opplevd at det er spesielt mye barneprat blant oss som har barn heller.

[Gjest Gjest]

Ja absolutt. Når man har fått barn får man et helt annet perspektiv på livet. Da er det nærmest latterlig å se single personer som desperat prøver å holde på det ville tenåringslivet.

Nei da er det bedre å omgås folk som har de samme verdiene som en selv og som faktisk skjønner hva man snakker om. Det finnes ikke noe verre en barnløse som mener de sitter på fasiten når det gjelder barneoppdragelse.

Usj, det er som å høre en av mine beste venninner fra barndommen. Vi hengte sammen som erteris fra vi var 4 år gamle, men da hun fikk barn var jeg plutselig ikke god nok fordi "jeg som ikke hadde barn visste jo ingenting".

Jeg skal innrømme at jeg finner en viss tilfredsstillelse i at hun nå er en sliten 4 barnsmor som ser 20 år eldre ut enn det hun egentlig er.

[MellonCollie]

Nei, det gjør jeg ikke. Opplever heller motsatt. De har glemt å spørre meg om byturer eller fester fordi de bare går ut fra at jeg ikke er interessert. FEIL, jeg blir gjerne med.

Ellers er vi en stor gjeng hvor det er plass til både single og par. Arrangerte barnebursdag nylig og inviterte alle, både dem med og uten barn. Kjempekos, særlig fordi dem uten barn ble igjen etter leggetid for en "voksenprat" over et glass vin.

Skriver under på det Caramba skriver, jeg. Vi ekskluderer ingen single i vår venneflokk, men det er nok noen ganger både jeg og samboer ikke blir bedt med på studentfestene på en torsdag fordi de vet at jeg skal på jobb tidlig dagen etter (og er gravid), og han da ofte blir hjemme med meg

Samtidig som det noen ganger er koselig å gå på middag med et vennepar, men da fordi det faller seg naturlig med bare de, man lar ikke være å invitere noen fordi de er single.

[Gjest Lilleulv]

Nei aldri!

Derimot opplever jeg heller at single ekskluderer meg!! og enda mer etter at jeg ble gravid...

[Gjest Gjest]

Nei, jeg ekskluderer ikke single. Derimot har jeg opplevd å ikke bli bedt på fest fordi jeg ikke var singel! Veldig hyggelig, må jeg si.. ¤ironi¤

[Gjest Gjest]

På en måte gjør jeg dessverre det.

I alderen min er de fleste godt etablert i forhold, og selv om jeg har mange single venner rundt om i landet, er det bare en single venninne som bor så nær at det er naturlig å be henne på fest. Og jeg ber henne der det er naturlig.

Om det er snakk om rene jentesamlinger, vennemiddager, og byturer er hun en selvskreven gjest.

Men er det snakk om fest der det blir nytt mer enn ett glass vin eller tre til maten blir hun ikke bedt, og jeg må være ærlig å si at det er fordi hun er single.

Drikker hun mer enn ett glass til maten blir hun sentimental, og hun ødelegger gjerne hele kvelden for alle som er til stede fordi vi må trøste henne fordi hun ikke har noen...

Hun starter med å spørre ut "gutta" om hva som er galt med henne siden hun ikke har funnet noen.

Så går hun over til å forbanne alle menn fordi de ikke ser på indre kvaliteter, og som ikke ser hva hun har å tilby dem. Da har hun ødelagt mye av stemningen for "gutta".

Nest siste skritt er å gråte fordi hun kommer til å dø alene, og at hun aldri vil få oppfylt sitt ønske om å finne noen og få barn.

Og helt til slutt må vi trøste henne fordi hun har ødelagt kvelden for alle sammen. Og dermed er jentenes kveld også over.

Dette skjer hver eneste gang! Så jeg har sagt til henne at jeg ikke kommer til å invitere henne på slike fester før hun enten har funnet seg en, eller til hun klarer å la være å drikke seg sentimental.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Bellatrix]

Nei. Jeg ber nesten heller single venner enn venner i parforhold. De single har oftere tid.

[Gjest Gjest]

På en måte gjør jeg dessverre det.

Men dette er vel mer et problem med denne tydeligvis svært spesielle personen enn noe allmenngyldig for alle single.

[Gjest Gjest]

Men dette er vel mer et problem med denne tydeligvis svært spesielle personen enn noe allmenngyldig for alle single.

Både og... for spørsmålet var om jeg ekskluderte single, og det er i realiteten det jeg gjør.

Selv om det finnes grunner som "rettferdiggjør" ekskluderingen er det en annen side av saken.

For selv om jeg og de andre oppfatter hennes sentimentale tilstand som en legitim grunn til å holde henne utenfor, er det ikke sikkert hun har samme oppfattelsen av situasjonen.

Om hun hadde svart på et spørsmål om hun ble ekskludert av sine gifte venner, ville hun helt sikkert svart "JA", for det er jo akkurat det hun blir.

Hun blir holdt utenfor fordi hun sliter med sin tilværelse som enslig.

Hennes opplevelse er at jeg ekskluderer henne fordi hun ikke har en partner..

På det grunnlaget vil jeg si at jeg ekskluderer henne.