Gift å forelsket i kollega...

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei...

Jeg sliter med så mye følelser inni meg.... Saken er slik. Jeg er en gift kvinne med 2 små barn. Har vært sammen med min mann i 12 år. Vi er helt forskjellige, men det har jeg jo visst helt ifra start. Jeg har vært på fest med kollegaer, og klina med en.....

Jeg kommer bare ikke over det. Og tror jeg er forelska.... Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe over lengre tid....og jeg har vondt inni meg.

Kollega er samboer, og forholdet demmes er 1 år gammelt... Han har egentlig gitt meg beskjed om at han elsker henne, og ønsker ikke å ødelegge forholdet. Vi hadde en laaaaang prat på jobb idag..hvor vi ganske åpne å ærlige med hverandre...eller dvs...Jeg sa at jeg bare trodde at jeg var betatt pga spenning osv...og at det antageligvis ville gå over.... Han smiler å flørter som bare det.....

Han har sagt at han har dårlig samvittighet ovenfor sin samboer..og jeg forstår at han har det veldig godt med henne......men samtidig så er det noe som slår meg...jeg vet ikke hva det er...jeg føler det er en slags utrolig kjemi mellom oss...kanskje bare jeg som vil føle det.....men samtidig så er det en følelse jeg ikke har hatt før...

Jeg vil egentlig tatt en pause fra forholdet som jeg har..bare for føle på hvordan det føltes...Men det går ikke... Vi har barn sammen..og da kan man jo ikke bare ta en pause.....

Jeg er utrolig glad i min mann.....utrolig.... men jeg tror jeg kun er sammen med ham for de at jeg føler meg trygg....

Jeg slites innvendig...vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...er vel bare tanker som må ut....Jeg håper så virkelig at jeg snart kommer meg ut av dette helvete av ett virvar av følelser. Man blir jo gal av dette!!!

Jeg vil tro at de fleste vil si til meg at bare la følelsene gå over....Kollega har sagt at han elsker sin samboer.. Jeg tror på det, men kollegaen min og jeg kjenner egentlig ikke hverandre.....har ikke snakket så mye sammen før nå...etter at vi klinte...Så i utgangspunktet er det fysisk tiltrekkning..men nå som vi har begynt å bli litt bedre kjent....så håper jeg kanskje på at han vil føle mer for meg...Samtidig som jeg håper at alt egentlig skal gå over...

jeg er ikke meg selv fortiden....uff hvorfor...

[Gjest Gjest]

Høres ut som du nyter å få litt oppmerksomhet. Får du kanskje ikke så mye hjemme? Lett å bli betatt når en får oppmerksomhet fra en som du jobber med. Noe nytt og spennende. Alle opplever det i løpet av et ekteskap.

Det smarteste er vel å la dette dø ut, slik som mange andre gjør. Ikke kontakt han på jobb, ha minst mulig med han å gjøre, går ikke det, hadde jeg skiftet jobb. Hvertfall siden han har sagt at han er forelsket i sin samboer.

[Gjest Gjest]

Hei...

Jeg sliter med så mye følelser inni meg.... Saken er slik. Jeg er en gift kvinne med 2 små barn. Har vært sammen med min mann i 12 år. Vi er helt forskjellige, men det har jeg jo visst helt ifra start. Jeg har vært på fest med kollegaer, og klina med en.....

Jeg kommer bare ikke over det. Og tror jeg er forelska.... Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe over lengre tid....og jeg har vondt inni meg.

Kollega er samboer, og forholdet demmes er 1 år gammelt... Han har egentlig gitt meg beskjed om at han elsker henne, og ønsker ikke å ødelegge forholdet. Vi hadde en laaaaang prat på jobb idag..hvor vi ganske åpne å ærlige med hverandre...eller dvs...Jeg sa at jeg bare trodde at jeg var betatt pga spenning osv...og at det antageligvis ville gå over.... Han smiler å flørter som bare det.....

Han har sagt at han har dårlig samvittighet ovenfor sin samboer..og jeg forstår at han har det veldig godt med henne......men samtidig så er det noe som slår meg...jeg vet ikke hva det er...jeg føler det er en slags utrolig kjemi mellom oss...kanskje bare jeg som vil føle det.....men samtidig så er det en følelse jeg ikke har hatt før...

Jeg vil egentlig tatt en pause fra forholdet som jeg har..bare for føle på hvordan det føltes...Men det går ikke... Vi har barn sammen..og da kan man jo ikke bare ta en pause.....

Jeg er utrolig glad i min mann.....utrolig.... men jeg tror jeg kun er sammen med ham for de at jeg føler meg trygg....

Jeg slites innvendig...vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...er vel bare tanker som må ut....Jeg håper så virkelig at jeg snart kommer meg ut av dette helvete av ett virvar av følelser. Man blir jo gal av dette!!!

Jeg vil tro at de fleste vil si til meg at bare la følelsene gå over....Kollega har sagt at han elsker sin samboer.. Jeg tror på det, men kollegaen min og jeg kjenner egentlig ikke hverandre.....har ikke snakket så mye sammen før nå...etter at vi klinte...Så i utgangspunktet er det fysisk tiltrekkning..men nå som vi har begynt å bli litt bedre kjent....så håper jeg kanskje på at han vil føle mer for meg...Samtidig som jeg håper at alt egentlig skal gå over...

jeg er ikke meg selv fortiden....uff hvorfor...

Følg hjertet ditt. Samboeren er hans ansvar. Hvis du føler for det og har lyst til å utforske han, så skal du bare go for it!

lykke til!

[Hedda22]

Høres ut som du nyter å få litt oppmerksomhet. Får du kanskje ikke så mye hjemme? Lett å bli betatt når en får oppmerksomhet fra en som du jobber med. Noe nytt og spennende. Alle opplever det i løpet av et ekteskap.

Det smarteste er vel å la dette dø ut, slik som mange andre gjør. Ikke kontakt han på jobb, ha minst mulig med han å gjøre, går ikke det, hadde jeg skiftet jobb. Hvertfall siden han har sagt at han er forelsket i sin samboer.

signerer veldig dette innlegget.

tror nok at de fleste som er gift eller samboer (selv om de ikke innrømmer det) opplever å bli betatt eller rett og slett forelsket i en annen en eller flere ganger i sitt liv.

men hvordan ville du hatt det dersom du hadde gått fra mannen din?

kan være du hadde angret sinnsykt etterpå..

er viktig at du tenker nøye gjennom dette før du gjør noe mer.

er skikkelig kjipt hvis du går for kollegaen din, for så å savne din mann etterpå..

jeg mener selv at det beste ville vært å la følelsene dø ut, og omgås ham minst mulig..

selv om det er vanskelig, må du huske på at du har barn sammen med mannen din..

lykke til

[Supramundane]

Høres ut som du nyter å få litt oppmerksomhet. Får du kanskje ikke så mye hjemme? Lett å bli betatt når en får oppmerksomhet fra en som du jobber med. Noe nytt og spennende. Alle opplever det i løpet av et ekteskap.

Det smarteste er vel å la dette dø ut, slik som mange andre gjør. Ikke kontakt han på jobb, ha minst mulig med han å gjøre, går ikke det, hadde jeg skiftet jobb. Hvertfall siden han har sagt at han er forelsket i sin samboer.

Jeg signerer også denne.

Godt sagt!

[Gjest Gjest-M-]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, og jeg ødela familien min på det.

Fikk følelser for en kollega, mannen min fant ut av det, og det endte med at vi gikk fra hverandre. Hadde to små barn. Interessen for kollegaen døde ut etter dette, mistet helt gløden for han. (Dette er en forenklet kortversjon av hele historien...)

Nå, mange år etterpå, ønsker jeg fortsatt at jeg ikke hadde handlet på de følelsene jeg fikk for den kollegaen. Mye vondt kunne vært unngått da. Og det var slett ikke verdt det.

Du må selvfølgelig gjøre det som føles rett for deg, men tenk deg alvorlig om før du gjør noe overilt.

[Gjest akk ja]

Følg hjertet ditt. Samboeren er hans ansvar. Hvis du føler for det og har lyst til å utforske han, så skal du bare go for it!

lykke til!

Bullshit. Samboeren er også trådstarters ansvar, ikke bare mannens. Hvis hun velger å "utforske ham", som du kaller det, så går hun med åpne øyne inn for å ødelegge et forhold og tråkke på et annet menneske. Den som er utro mot noen er den største drittsekken, men den som er med på det har også ansvar for sine egne handlinger! Hun kan ikke bare overse at hun kan være med på å sende en annen rett ned i helvete, selv om det ikke er hun som har lovet noen form for troskap til vedkommende. For et helvete blir det for den stakkaren som blir sviktet på en slik fundamental måte. Been there, done that.

Til trådstarter: Hvis du nå ikke klarer å bry deg nok om a) dine barn, b) din mann, c) din flammes samboer og d) det faktum at flammen din prøver å avslutte hele greia, så kan du i hvert fall ha vett nok til å bry deg om e) deg selv! For hvis du vurderer å gå videre med denne nye mannen, håper jeg du tenker over hva slags konsekvenser det kan få for deg. Å være utro er ikke gøy, skal jeg tro mange av de som forteller at de har vært det. Å leve i dårlig samvittighet over at du fører andre bak lyset, for så å bli syndebukk når (mer sannsynlig når enn hvis) det oppdages, er et helvete, og du blir slitt i alle retninger. Hvis du tror du har en indre konflikt nå, så er dette bare barnemat i forhold til hva du kommer til å få. Det er selvfølgelig mulig at du og denne nye mannen er "made to be" og at det mest riktige er at dere begge går fra deres bedre halvdeler. Men vær da så greie at dere gjør det på en ryddig måte, og ikke noe smaking på gresset på den andre siden først. (I det du begynner å utforske, har du allerede gått over streken!)

Ellers er det vel som noen sier, at det er ekstremt vanlig å falle litt for noen i blant, selv om man har kjæreste/samboer/ektefelle. Det kan jo bare være et blaff som går over, og det eneste du da kan gjøre er å vente til det går over. Noen ganger kan det være lurt å snakke med andre om det, for det hender at forelskelsen er som et troll som sprekker når det får lys på seg. Det skjedde med meg. Jeg hadde en kjæreste, ble forelska i en annen, og tok mot til meg og snakket om det. Noen få dager senere, var forelskelsen sviske borte! Det har også skjedd med mannen min. Han gikk og bar og bar på en forelskelse i en annen jente, i over et halvt år, men da han endelig turte å si det til noen (som i dette tilfellet var meg), gikk det over i løpet av dagen.

Håper du finner en løsning som er mest mulig konstruktiv for alle parter.

[Gjest Gjest]

Bullshit. Samboeren er også trådstarters ansvar, ikke bare mannens.

Dette er det dummeste jeg har hørt. Dersom fyren velger å være utro, så er det hans valg. Trådstarter har IKKE noe ansvar for samboeren til kollegaen sin. Det er det han som har :-) Og samboeren selv, selvsagt. Hvis hun gir mannen det han trenger hjemme, så er det vel ikke nødvendig for han å gå til kollegaen sin?

[Gjest Gjest]

Hvis hun gir mannen det han trenger hjemme, så er det vel ikke nødvendig for han å gå til kollegaen sin?

Snakk om naivitet.

[La Guapa]

Ikke gjør det!

Uansett hvor spennende det er akkurat nå- du vil angre deg, tro meg.

Alle kan bli betatt og føle seg helt satt ut av fysisk tiltrekning.

Men etter en stund vil det gi seg....og du vil prise deg lykkelig for at du ikke dro fra mannen din og brøt opp barna p.g.a en fasinasjon for en annen mann.

-drøm om kollegaen din, men la det bli med det. Hvis du føler at du ikke klarer å kontrollere deg i nærheten av ham (noe sier meg det når du forteller at du har kysset ham) så hold deg litt unna. Ikke gå på firmafesten, ikke gjør deg ekstra ærend i nærheten av kontoret hans.

Ta en kald dusj og prøv å la det bli med drømmen....drømmen er ofte MYE bedre enn virkeligheten.

Ikke ødelegg samvittigheten din med mere roting med kollegaen din!

det vil til syvende og sist komme for en dag, og da blir det et sant helvete i heimen!

Lykke til!

La Guapa....også lett forelsket, men tilhenger av kalde dusjer!

[Gjest Gjest]

Dette er det dummeste jeg har hørt. Dersom fyren velger å være utro, så er det hans valg. Trådstarter har IKKE noe ansvar for samboeren til kollegaen sin. Det er det han som har :-) Og samboeren selv, selvsagt. Hvis hun gir mannen det han trenger hjemme, så er det vel ikke nødvendig for han å gå til kollegaen sin?

Slik snakker en naiv tulling. For det første kan folk utmerket godt være utro selv om det får "det de trenger" hjemme. For det andre har man et ansvar for sine medmennesker uansett om man er samboer med dem eller ikke. Velger man å gå inn i et forhold med en opptatt mann, velger man også å bidra til å gjøre livet surt for en annen. Mannen har ansvar for SINE handlinger, men TS har ansvar for sine egne. Det du sier er det dummeste jeg har hørt!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei igjen alle sammen. Tusen takk for alle råd:o) Jeg vet jo egentlig alt dette....Og jeg ville ALDRI ha gått fra min kjære mann uten å tenkt meg virkelig om. Dvs jeg hadde brukt veldig mye tid på dette, hadde ikke bare hoppa utav og inni det å håpa på det beste liksom. VI har tross alt 2 barn sammen. Mine tanker går jo på at nei, dette vil gå over...jeg håper dette går over...at jeg kommer tilbake til mitt "normale" liv. Som jeg har skrevet før, så er vi ganske så ulike, mannen min og jeg, og jeg vil påstå at dette ikke har vært noe ideelt, som mange sier det kan være. Vi har ganske så forskjellige behov...når det både gjelder Sex og diverse andre fritids aktiviteter. Jeg er veldig rastløs, og spontan. Liker å "leve" litt, mens han er mer praktisk og rolig. Vi har det ikke noe særlig spennende i forholdet mitt, og har vel heller ikke hatt det. Her er det utrolig mye som kan bli sagt...Jeg kan nevne at jeg har allerede vært utro...men det var før barna kom, og min mann vet om det.

Som noen av dere sier, min kollega har allerde sagt at han elsker sin samboer, og ønsker å fortsette med hans gode forhold med henne. Men så dum som jeg var imorges..så spurte jeg han om det ville vært anderles hvis vi ikke hadde hatt forhold noen av oss, og han bekreftet at ja det hadde det vært - altså ja, han ville ha sagt ja til meg...For jeg trodde jo først at jeg hadde tolka signala helt feil, å følte meg rimelig teit etter å ha utlevert noen av mine tanker å fantasier...så det gjorde godt for min selvfølelse å få bekrefta at jeg ikke hadde tolka hans signaler feil.

Jeg har slitt meg igjennom en dag med vondt i magen, hodet full av tanker..ingen matlyst å kommentarer fra andre kollegaer, om jeg ikke har det helt bra!!

Jeg går med så utrolig mye kaos i hodet mitt, at jeg tror aldri jeg har opplevd lignende. Jeg har hatt en del forhold bak meg, og før min tid som samboer å gift..så jeg har jo litt erfaringer når det gjelder å kjenne på følelser for en mann...og det jeg føler nå, har jeg ikke noensinne gang følt før!! Akkurat som jeg håper at min kollega får/har samme følelse for meg..hva da??..Hvis han skulle da plutselig si dette til meg...Jeg vil jo egentlig aldri vite om jeg vil få det noe bedre med han. Normalt vil det jo komme i faser for alle vil jeg tro? Det vil jo ikke alltid være fryd og gammern. Så det finnes jo maaange fornuftige tanker i hodet mitt..men det gjør jo absolutt ingenting med det jeg føler inni meg!! Hadde jeg bare kunne slått av!! Kan slike følelser vare lenge!!??? Jeg har jo utrolig dårlig samvittighet av å gå å ha slike følelser for ett annet menneske!

[La Guapa]

Jeg går med så utrolig mye kaos i hodet mitt, at jeg tror aldri jeg har opplevd lignende. Jeg har hatt en del forhold bak meg, og før min tid som samboer å gift..så jeg har jo litt erfaringer når det gjelder å kjenne på følelser for en mann...og det jeg føler nå, har jeg ikke noensinne gang følt før!! Akkurat som jeg håper at min kollega får/har samme følelse for meg..hva da??..Hvis han skulle da plutselig si dette til meg...Jeg vil jo egentlig aldri vite om jeg vil få det noe bedre med han. Normalt vil det jo komme i faser for alle vil jeg tro? Det vil jo ikke alltid være fryd og gammern. Så det finnes jo maaange fornuftige tanker i hodet mitt..men det gjør jo absolutt ingenting med det jeg føler inni meg!! Hadde jeg bare kunne slått av!! Kan slike følelser vare lenge!!??? Jeg har jo utrolig dårlig samvittighet av å gå å ha slike følelser for ett annet menneske!

Det du også må ta med i regnestykket her er:

- en sjalu xkone.

- en sjalu og biter xmann

- barn som tar et brudd tungt

- familie som legger sammen to og to og får fem....og ikke er særlig vennlig innstilt ovefor den nye dama.

- at han må skjule at han er sammen med deg og omvendt

- at dere får samværsbarn som strever med å dele mamma og pappa.....

Altså en hel haug med utfordringer som du ikke normalt har i starten av et forhold.

Jeg har en god venninne som er oppe i NØYAKTIG den samme situasjonen som deg, bare at de har satset på hverandre. Hun er direkte ulykkelig p.g.a alle de punktene jeg har nevnt ovenfor her...

Hun lurer veldig på om de klarer å holde ut, rett og slett.

Hun føler dårlig samvittighet ovenfor hans x og hun sliter med å høre på at han lyvet til xen i telefonen for å skåne henne (benekter å ha et nært forhold til min venninne)

I tillegg får barna hans styre skuta mye de ukene de er der, naturlig nok, ettersom han har verdens dårligste samvittighet ovenfor dem....hun sliter med at de ikke har noen grenser og at hun og mannen ikke får være kjærester en uke i slengen.

jeg vil ikke være pessimistisk, men prøver å belyse alt det av "dritt" som følegr med et brudd som "ikke er helt stuereint".

Det krever sin kvinne, og det krever svelging av kameler på str. med fjell!

Klem

[KCam]

Jeg går med så utrolig mye kaos i hodet mitt, at jeg tror aldri jeg har opplevd lignende. Jeg har hatt en del forhold bak meg, og før min tid som samboer å gift..så jeg har jo litt erfaringer når det gjelder å kjenne på følelser for en mann...og det jeg føler nå, har jeg ikke noensinne gang følt før!! Akkurat som jeg håper at min kollega får/har samme følelse for meg..hva da??..Hvis han skulle da plutselig si dette til meg...Jeg vil jo egentlig aldri vite om jeg vil få det noe bedre med han. Normalt vil det jo komme i faser for alle vil jeg tro? Det vil jo ikke alltid være fryd og gammern. Så det finnes jo maaange fornuftige tanker i hodet mitt..men det gjør jo absolutt ingenting med det jeg føler inni meg!! Hadde jeg bare kunne slått av!! Kan slike følelser vare lenge!!??? Jeg har jo utrolig dårlig samvittighet av å gå å ha slike følelser for ett annet menneske!

Når du sier at du aldri har følt noe lignende, kan det ikke være fordi dette er en mann du i utgangspunktet ikke kan få? En slags håpløs kjærlighetshistorie ala Romeo&Julie.. Jeg kjenner deg selvsagt ikke, men er det ikke mulig at du legger på litt i hodet ditt slik at du forsterker dine egne følelser?

Synes det høres rart ut at dere sitter og diskuterer følelser på jobben, etter å ha klina sammen en gang. På denne måten inviterer du han jo rett inn i "din innerste krets". Kan det være at du har dårlig samvittighet for det som har skjedd mellom dere, slik at du prøver å gjøre det til noe mer enn det faktisk er i et forsøk på å legitimere?

Prøver bare å helle litt kaldt vann i blodet ditt. Vær forsiktig