Bipolar type 2?

[Gjest småbekymra]

Er det noen her inne som erfaring meg bipolar type 2 lidelse? Altså den mildere og mer vanlige varianten av manisk-depressiv lidelse.

Etter flere år med store humørsvigninger og depressive perioder, som kommer kastende over meg uten at jeg ser det komme eller skjønner hvorfor, har jeg begynt å bekymre meg for at jeg kanskje lider av dette. Jeg vet det er farlig å diagnostisere seg selv via informasjon på nettet, så jeg skal gå til legen (må jo bare vente en måned for å få time og da har jeg kanskje glemt hvordan jeg har det nå... men men).

Det jeg vil spørre om, er om noen har erfaringer som kan hjelpe med å takle dette? Jeg har for eksempel problemer med å finne ut hva som er mitt "normale" energinivå, fordi jeg har perioder hvor jeg er vanvittig energisk og alt går lett, mens andre perioder (som nå) klarer jeg knapt å gå på butikken, og kan gråte i timevis for ting som jeg ellers ikke ville tatt så tungt. Når jeg er så slapp, sammenligner jeg meg jo med mine gode perioder, og føler meg ekstra udugelig ettersom forskjellen er så stor.

Fins det andre løsninger enn medisiner? Jeg hadde god effekt av å gå til psykolog for et par år siden, men pga. flytting måtte jeg slutte hos han. Og er skeptisk til andre, ettersom han var ganske alternativ av seg. Jeg bor nå i Oslo, så hvis noen vet om en god og tålmodig (helst mannlig) terapeut her, vil jeg gjerne vite om det!

[Noli]

Det heter ikke manisk depressiv lenger, bipolar lidelse er det samme som manisk depressiv, man skiller ved type I og II ved graden av oppstemthet og varigheten av periodene.

[eximus]

Ut fra det du skriver kan du lide av bipolar typeII, men det er slett ikke sikkert. Symptomene dine kan også stemme overens med en rekke andre sykdommer/tilstander.

Snakk med legen din så henviser han deg videre for utredning.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å lage et stemningskart der du fører inn hvordan formen din er hver dag. Bruk en skala fra f.ek 1-6. Da kan du få et større bilde av hvordan humøret ditt svinger over en lengre periode. Muligens kan du finne slike stemningskart på nettet.

Endret 14. februar 2008 av eximus

[Gjest Gjest]

Det heter ikke manisk depressiv lenger, bipolar lidelse er det samme som manisk depressiv, man skiller ved type I og II ved graden av oppstemthet og varigheten av periodene.

Det siste denne personen trenger er vel hva som er den riktige definisjonen på bipolar lidelse. Dette er ikke vesentlig ift til det "småbekymra" spør om!

Er enig med siste taler her, snakk først med legen din og lag et stemningskart over humøret ditt. Dette krever tid, men er verdt det om det funker for deg. Det er ikke sikkert du har bipolar lidelse, men det er lurt å snakke med fastlegen din om videre utredning. Angst, depresjon, lav selvfølelse osv henger tett sammen, ofte har personer med psykiske lidelser kombinasjon av disse.

Selv har jeg vært hos psykolog og lest mange selvhjelpsbøker på egen hånd, man skal både være åpen og kritisk til slike bøker. De kan hjelpe om du tenker dine reaksjoner og handlinger ift det som blir beskrevet i bøkene. Jeg sliter ennå med dager der det går veldig tungt. Jeg blir lett stresset og dette er en utløsende faktor for meg. Jeg har i senere tid lært at jeg må slappe av når jeg kjenner stresset kommer. Dessuten prøver jeg hver dag å tenke positive tanker, og ikke minst er Maslows behovspyramide viktig.

Håper du finner ut av det og en løsning som fungerer for deg. Om ikke du har bipolar lidelse så iaf få en bedre livskvalitet.

[Pinnsvin]

Er det noen her inne som erfaring meg bipolar type 2 lidelse? Altså den mildere og mer vanlige varianten av manisk-depressiv lidelse.

Etter flere år med store humørsvigninger og depressive perioder, som kommer kastende over meg uten at jeg ser det komme eller skjønner hvorfor, har jeg begynt å bekymre meg for at jeg kanskje lider av dette. Jeg vet det er farlig å diagnostisere seg selv via informasjon på nettet, så jeg skal gå til legen (må jo bare vente en måned for å få time og da har jeg kanskje glemt hvordan jeg har det nå... men men).

Det jeg vil spørre om, er om noen har erfaringer som kan hjelpe med å takle dette? Jeg har for eksempel problemer med å finne ut hva som er mitt "normale" energinivå, fordi jeg har perioder hvor jeg er vanvittig energisk og alt går lett, mens andre perioder (som nå) klarer jeg knapt å gå på butikken, og kan gråte i timevis for ting som jeg ellers ikke ville tatt så tungt. Når jeg er så slapp, sammenligner jeg meg jo med mine gode perioder, og føler meg ekstra udugelig ettersom forskjellen er så stor.

Fins det andre løsninger enn medisiner? Jeg hadde god effekt av å gå til psykolog for et par år siden, men pga. flytting måtte jeg slutte hos han. Og er skeptisk til andre, ettersom han var ganske alternativ av seg. Jeg bor nå i Oslo, så hvis noen vet om en god og tålmodig (helst mannlig) terapeut her, vil jeg gjerne vite om det!

Hei på deg, småbekymra

Jeg har selv diagnosen Bipolar, dersom du har lyst å prate litt, send meg gjerne en PM om du vil

[Gjest Gjest]

Jorun Sundgot Borgen og Knut Røhnbeck er to terapeuter jeg definitivt kan annbefalle.

Av alternativer så vil jeg tippe at hypnose og selvhypnose også hjelper ok ved bipolare lidelser, det hjelper bra ved vanlig angst og depresjon i hvert fall. Akkupunktur tror jeg kan være helt ideelt for deg. Det hjelper bra mot vanlig angst og depresjon, men fordi det er så bra på å skru kroppens energinivå opp og ned og skape avspenning og roe tanker så ser jeg for meg at det er ideelt for en med sterke humørsvingninger. Meditasjon, yoga, thai chi og chi gong har vist gode resultater mot en rekke psykiske lidelser, også bipolare lidelser. Det kan både roe deg ned i maniske faser og dempe tankestrømmen og gi deg ny energi og positivitet i depressive faser. I tillegg lærer du deg å stille deg litt utenfor dine egne tankestrømmer og følelsessvinginger slik at du ikke trenger å la deg rive med av dem. Det er rett og slett en helt sentral del av hva østlig meditasjon vanligvis handler om og passer sånn sett glimrende for en med bipolar lidelse. Gå på et av kursene til Acem, de har flinke lærere og underviser i en norsk utviklet meditasjonsform som bygger på en indisk variant. Du kan også søke på nettet på bipolar og meditation yoga etc. Jeg har funnet en del på nettet om det før.

Jeg vil tippe det finnes bra litteratur som holder høyt faglig nivå men som er rettet inn mot å fungere som selvhjelp for folk med bipolar lidelse. I det siste årene har seriøse psykologer skrevet mange bøker hvor de presenterer teknikkene de bruker i terapi.

[Pinnsvin]

Hei!

Vil bare si at på www.familienett.com finnes det mulighet for å diskutere med andre som har en lignende lidelse.

eller www.aldri-alene.com =)

[Gjest Sativa]

Jeg er også bipolar, så jeg vet en god del om hva dette dreier seg om. Men jeg kan nok ikke gi deg noen diagnose, det må bli en psykiaters oppgave. Forøvrig er bipolar en lidelse i hjernen og dens kjemi, så det skal godt la seg gjøre å leve et normalt liv uten medisiner. Mange har nytte av terapi ved siden av, men det funker ikke noe særlig for min del. har heller ikke noe behov for det, da jeg har vært symptomfri siden jeg begynte på medisiner for 4 år siden.

[Jenta24]

Jeg har fått bekreftet av legen at jeg har fått bipolar. Jeg lurer på hvordan dere har det og hva dere gjør for at hverdagen skal bli bra??

[lillmerete]

Jeg har fått bekreftet av legen at jeg har fått bipolar. Jeg lurer på hvordan dere har det og hva dere gjør for at hverdagen skal bli bra??

jeg er bi polar, så vis du vil snakke så send gjerne pm:)

[vakker32]

Er det noen her inne som erfaring meg bipolar type 2 lidelse? Altså den mildere og mer vanlige varianten av manisk-depressiv lidelse.

Etter flere år med store humørsvigninger og depressive perioder, som kommer kastende over meg uten at jeg ser det komme eller skjønner hvorfor, har jeg begynt å bekymre meg for at jeg kanskje lider av dette. Jeg vet det er farlig å diagnostisere seg selv via informasjon på nettet, så jeg skal gå til legen (må jo bare vente en måned for å få time og da har jeg kanskje glemt hvordan jeg har det nå... men men).

Det jeg vil spørre om, er om noen har erfaringer som kan hjelpe med å takle dette? Jeg har for eksempel problemer med å finne ut hva som er mitt "normale" energinivå, fordi jeg har perioder hvor jeg er vanvittig energisk og alt går lett, mens andre perioder (som nå) klarer jeg knapt å gå på butikken, og kan gråte i timevis for ting som jeg ellers ikke ville tatt så tungt. Når jeg er så slapp, sammenligner jeg meg jo med mine gode perioder, og føler meg ekstra udugelig ettersom forskjellen er så stor.

Fins det andre løsninger enn medisiner? Jeg hadde god effekt av å gå til psykolog for et par år siden, men pga. flytting måtte jeg slutte hos han. Og er skeptisk til andre, ettersom han var ganske alternativ av seg. Jeg bor nå i Oslo, så hvis noen vet om en god og tålmodig (helst mannlig) terapeut her, vil jeg gjerne vite om det!

[nissejenta]

Fins det andre løsninger enn medisiner? Jeg hadde god effekt av å gå til psykolog for et par år siden, men pga. flytting måtte jeg slutte hos han. Og er skeptisk til andre, ettersom han var ganske alternativ av seg. Jeg bor nå i Oslo, så hvis noen vet om en god og tålmodig (helst mannlig) terapeut her, vil jeg gjerne vite om det!

Det er nok det beste alternativet for bipolar lidelse. Dette er ikke en sykdom man får av psykisk belastning (selv om det kan utløse den), men er arvelig og "organisk".

Derfor blir mange helt friske av medisiner! Hva er bedre enn det? Terapi er også bra såklart, men har du bipolar lidelse så vil terapi alene aldri være nok. Det er en "anfallslidelse", litt som epilepsi (faktisk brukes epilepsi-medisiner mot bipolar lidelse, bruker det selv) og når anfallene (periodene) kommer vil ikke terapi hjelpe stort... Enda værre er det at ubehandlet blir lidelsen ofte værre med alderen. Du har ALT å tjene på å begynne medisiner.... Det finnes mange forskjellige typer og du må kanskje prøve flere for å finne riktig kombinasjon, men når du finner det kan du se frem til et mye bedre og stabilt liv :)

Ønsker deg masse lykke til!!!

[waco]

Jeg tror også dama mi er bipolar, dessverre må jeg henge med henne 100% av tia, og ikke bare de gangene hun er manisk og lysten!

[Gjest Fivel]

heihei =)

Jeg er en jente på 22 som har lidelsen bipolar 2. Ja, jeg er fortsatt ung, men pgr.av sykdommen min har jeg tullet meg bort i mye rare situasjoner, og opplevelser. Idag sitter jeg igjen med en livserfaring mange ikke rekker og oppleve..

Selv var jeg veldig skeptisk til medisiner i starten, og jeg lette desperat etter andre muligheter. Jeg tvang også psykologen min til å prøve å finne andre alternativer.

Jeg har prøvd meditasjon, chakra øvelser, silva kurs, kognitiv terapi, og listen fortsetter.. Alt dette har hjulpet på angsten, og selvfølelsen.. men frisk er jeg absolutt ikke...

Nå har jeg fått medisinen Lamictal. Dette er et stemningsregulerende medikament som forhindrer de store oppturene og nedturene... Spesielt nedturene. Det er heller ikke antidepressiva/lykkepiller, som jeg er selv veldig imot. Om det funker gjenstår å se. Jeg har kunn gått på medisinen i ett par uker nå, og jeg må vente ca 1 år før jeg vet om den fungerer.

Siden du lurer litt på om du selv har diagnosen, kan jeg skrive litt kort hvordan det er for meg. Først må jeg påpeke at denne sykdommen kan være veldig forskjellig fra person til person. F.eks fungerer mange veldig godt i arbeidslivet, andre ikke..

Det å være *nede* betyr ikke nødvendigvis depressjon for meg (selv om det som oftest er det). Når nedturene kommer har jeg ingen energi, går ned i vekt, gråter nesten daglig.. uten å vite helt hvorfor. Jeg isolerer meg, får ofte angst, jeg blir overfølsom for lyder som f.eks fuglesang, snorking, vaskemaskinen osv osv, og jeg kjenner hele tiden en indre uro. jeg er irritabel, egoistisk, og jeg planlegger også ting som jeg aldri får fulgt opp.

Oppturene mine er sjeldne, men de er preget av en selvfølelse som overgår det meste. Jeg føler meg som kongen på haugen, og mangler filter på hva jeg sier. Om jeg sårer folk, så er ikke det mitt problem. Jeg kan ofte sjokkere mennesker rundt meg, og finne på ting jeg ellers ikke ville gjort. Jeg er på farten, impulsiv, og blir ofte midtpunktet der jeg befinner meg... Alltid etter en slik opptur daler jeg langt ned.

I tillegg til alt dette er det nesten umulig for meg å ha en normal døgnrytme. På oppturer sover jeg lite, men når jeg er nede sover jeg mye, helst om dagen.

Håper det jeg har fortalt deg kan hjelpe deg til å evt kjenne deg igjen, men for din skyld håper jeg ikke det. Videre vil jeg anbefale deg å kjøpe deg en dagbok. Du trenger ikke å skrive lange sider om hvordan dagene dine har vært. Du kan sette opp en liste som inneholder de følelsene du har hatt. F.eks Oppstemthet, angst, tristhet, stress osv.. Også lager du en skala som f.eks går fra -5 til 5, som beskriver hvordan du har følt deg gjennom dagen. Når du drar til psykolog, kan du også skrive ned hva du ønsker å fortelle om før du drar. Det kan være veldig vanskelig å sitte der og huske på ditt og datt.. Det har iallefall vært vanskelig for meg.

Lykke til =)