Forelsket i en annen

[Gjest jomfru]

Noen som har opplevd å bli forelsket i en annen man, men også føle at man er utrolig glad i kjæresten sin???

Jeg føler at hodet mitt holder på å sprenges fordi jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre... Vi er over 30, og har barn fra før av (så det er avklart). Har vært sammen med kjæresten i halvannet år nå, men vi bor ikke sammen enda (bor langt unna hverandre).

Jeg har fått kontakt med en mann i barnehagen til barna mine. Vi har vært hos hverandre på besøk med barna, fordi de er venner. Så de leker mens vi sitter og skravler.. Normalt blir jo bare barna med hverandre hjem, men vi har da blitt med selv også... Vi har kontakt på sms og telefon utenom disse besøkene. Og han har sagt til meg for et par uker siden at han har følelser for meg og er forelsket i meg... Jeg klarer ikke kutte kontakten med han... Jeg var betatt av han, men nå de siste dagene føler jeg at det hele har eskalert mot en forelskelse fra min side også... Vi kjenner jo ikke hverandre så godt, han jobber veldig mye, og har barnet sitt så og si 100%. Så vi sees ikke så ofte.

På den andre siden er jeg vanvittig glad i kjæresten min. Og så for meg en fremtid med han, flytte sammen, få barn sammen... For vi har pratet og "planlagt" alt det... Men nå er jeg usikker... Usikkerheten kommer mest av avstanden mellom oss, og å måtte flytte så langt for å være med han... Hadde han bodd her hadde vi flyttet sammen for lenge siden, og da hadde ikke denne nye mannen kunnet bli en trussel... tror jeg...

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Klarer ikke slutte å tenke på denne nye mannen... Og har begynt å irritere meg over småting med kjæresten min...

Noen som har vært i en slik situasjon som har noen fornuftige innspill å komme med?

[Gjest Gjestedama]

Dette høres kanskje brutalt ut, men kutt ut kjæresten din. Avstandsforhold holder ikke over tid.

Hvis du er ute etter et forhold som kan vare må du ihvertfall tenke deg godt om, både i forhold til deg sjøl og ungene dine.

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at du tenker og føler som du gjør.. Det å flytte lant med barna sine og starte et nytt liv et annet sted er et stort skritt! Og når det byr seg ande muligheter og sjanser skjønner jeg godt at du vurderer dem. Avstandsforhold er vanskelig over tid, man er ikke en del av livene til hverandre, og da kan en lett bli betatt av andre. Jeg ville nok også vurdert å kutte ut avstandskjæresten gitt...

[Gjest jomfru]

Mange som har lest, men få svar ja... Vet jo at ingen her inne kan ta avgjørelsen for meg, men det hjelper å skrive litt...

Jeg er en person som er livredd for å ta feil valg... Jeg har aldri tatt et så stort valg som å avslutte et forhold på egenhånd... normalt lar jeg det skure og gå til den andre parten tar avgjørelsen, for da kan ikke jeg beskyldes for noe...

Har fått beskjed om å høre på mine indre stemme, for den vet hva jeg skal gjøre... Vel jeg føler ikke at jeg hører denne indre stemmen min spesielt godt... Men jeg må si hadet til en av dem... Og å møte noen som bor i hjembyen min teller jo positivt, fremfor å flytte meg og ungene til kjæresten min på andre siden av landet....

[Kosemose]

Men hadde du blitt så forelsket i den nye mannen hvis du virkelig var forelsket i kjæresten din tror du? Og ser du virkelig for deg en framtid med langdistanse-kjæresten din? Tror du virkelig at en av dere kommer til å flytte til den andre når det er barn involvert og all ting?

Hvem av dem håper du det er fra når det kommer melding på mobilen din? Hvem av dem gleder du deg mest til å treffe? Hvis det skjer noe morsomt, trist eller spennende i livet ditt - hvem av de to tenker du at du vil fortelle det til eller snakke med om det?

[Gjest Jintasi]

Noen som har opplevd å bli forelsket i en annen man, men også føle at man er utrolig glad i kjæresten sin???

Jeg føler at hodet mitt holder på å sprenges fordi jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre... Vi er over 30, og har barn fra før av (så det er avklart). Har vært sammen med kjæresten i halvannet år nå, men vi bor ikke sammen enda (bor langt unna hverandre).

Jeg har fått kontakt med en mann i barnehagen til barna mine. Vi har vært hos hverandre på besøk med barna, fordi de er venner. Så de leker mens vi sitter og skravler.. Normalt blir jo bare barna med hverandre hjem, men vi har da blitt med selv også... Vi har kontakt på sms og telefon utenom disse besøkene. Og han har sagt til meg for et par uker siden at han har følelser for meg og er forelsket i meg... Jeg klarer ikke kutte kontakten med han... Jeg var betatt av han, men nå de siste dagene føler jeg at det hele har eskalert mot en forelskelse fra min side også... Vi kjenner jo ikke hverandre så godt, han jobber veldig mye, og har barnet sitt så og si 100%. Så vi sees ikke så ofte.

På den andre siden er jeg vanvittig glad i kjæresten min. Og så for meg en fremtid med han, flytte sammen, få barn sammen... For vi har pratet og "planlagt" alt det... Men nå er jeg usikker... Usikkerheten kommer mest av avstanden mellom oss, og å måtte flytte så langt for å være med han... Hadde han bodd her hadde vi flyttet sammen for lenge siden, og da hadde ikke denne nye mannen kunnet bli en trussel... tror jeg...

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Klarer ikke slutte å tenke på denne nye mannen... Og har begynt å irritere meg over småting med kjæresten min...

Noen som har vært i en slik situasjon som har noen fornuftige innspill å komme med?

[Gjest Jintasi]

Heisann. Kunne nesten tro at det var jeg som hadde skrevet det innlegget der. Jeg har i den senere tid blitt utrolig forelska i en far i barnehagen til minstemann. Vi har noe kontakt på fritiden også, i forbindelse med at barna leker en del sammen. Jeg har egentlig alltid vært litt betatt av denne mannen, men det var først sent i fjor at jeg innså det lå litt mer bak enn bare å være betatt. Jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre, for jeg er også veldig glad i kjæresten min. Men jeg må si som en av de andre som har svart på innlegget ditt: hadde du vært ordentlig glad i kjæresten, så hadde du vel ikke gått hen og forelsket deg i en annen? Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle hos meg. Jeg er glad i kjæresten min, men føler det dreier seg mer om et vanlig vennskap enn et forhold, og jeg tror at jeg i den nærmeste framtid kommer til å bryte med ham. Har ikke samvittighet til å være sammen med ham og samtidig være forelsket i en annen. Forskjellen her, er vel at jeg vet ikke om han andre har noen følelser for meg. Men jeg tror det er like greit å være alene, i stedet for å være sammen med en mann og være forelsket i en annen. Vet ikke om dette var til hjelp for deg, men jeg tror jeg føler og vet litt hvordan du har det.

[Paradokset]

Men jeg må si som en av de andre som har svart på innlegget ditt: hadde du vært ordentlig glad i kjæresten, så hadde du vel ikke gått hen og forelsket deg i en annen? Det er i alle fall det jeg tror er tilfelle hos meg.

Dette er vel en av verdens to eldste myter - at man kan gå gjennom et langt forhold uten å bli betatt/forelsket i andre.

Den andre er at forelskelsen du følte i begynnelsen av forholdet skal vare livet ut.

Det er rimelig naivt å tro at forelskelsen til den nye vil vare. og det er like naivt å tro at han eller du ikke på ett eller annet tidspunkt blir betatt eller forelsket i en annen.

[Gjest jomfru]

Hvem av dem håper du det er fra når det kommer melding på mobilen din? Han nye... Hvem av dem gleder du deg mest til å treffe? Han nye... Hvis det skjer noe morsomt, trist eller spennende i livet ditt - hvem av de to tenker du at du vil fortelle det til eller snakke med om det? Han nye...

Dette er vel en av verdens to eldste myter - at man kan gå gjennom et langt forhold uten å bli betatt/forelsket i andre.

Den andre er at forelskelsen du følte i begynnelsen av forholdet skal vare livet ut.

Det er rimelig naivt å tro at forelskelsen til den nye vil vare. og det er like naivt å tro at han eller du ikke på ett eller annet tidspunkt blir betatt eller forelsket i en annen.

Dette tror jeg heller ikke... Jeg vet at man kan bli betatt/forelsket i andre i løpet av et langvarig forhold. Jeg har nok vært åpen for denne forelskelsen for å finne en unnskyldning for å ikke flytte på andre siden av landet, for jeg vet ikke om jeg takler det. At kjæresten flytter hit er ikke aktuelt på noen år og jeg orker ikke avstandsforhold i flere år.

Må ta et livsvalg... Og selv om jeg evt velger å gjøre det slutt med kjæresten, så er det ikke dermed sagt at jeg blir sammen med han nye...

[Gjest Reka]

Du må vel komme frem til en konklusjon selv, er du virkelig forelsket i han, eller bare sjarmert av at han er forelsket i deg?

[Gjest jomfru]

Enden på visa er at jeg var så kjølig ovenfor kjæresten at han nå har gjort det slutt... Det var som å få et slag i ansiktet... Hjertet mitt er revet i tusen biter... Det var jo IKKE dette jeg ville.... Man vet ikke hva man har før man mister det - så sant så sant

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vil ha han tilbake....