Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #1 Skrevet 13. februar 2008 Er ei godt voksen dame som er i et haltende forhold, det er et lite givende forhold som egentlig burde vært avsluttet for lenge siden.. Det har vært problemer som ; mistenksomhet, lite respekt, forskj. interesser som har gjort at jeg bevisst eller ubevisst har mistet gnisten, følelsene har kjølnet. Vi har snakket om å avslutte men av hensyn til tre barn er vi blitt enig om å gi hverandre mer tid, ... vet ikke hvor lurt det er. Får en følelse av at dette gjør jeg kun fordi det er så ubehagelig å bryte alle bånd med et menneske man har holdt ut med i mange år, som tross alt er en god venn. For et halvt år siden møtte jeg en mann som det nesten ble en magisk kontakt med,.. hvis noen forstår hva jeg mener. Vi har sendt sms, snakket på telefon, møttes tilfeldig men også besøkt hverandre uten at det har vært noen form for fysisk kontakt. Vi er så forelsket at det gjør vondt men av respekt for andre vil vi ikke gjøre noe med det forløpig. Nå er det en stund siden jeg har hørt fra ham og jeg begynner å bli lettere fortvilet... Skal jeg fortsette i et haltende forhold eller skal jeg brenne broer og hoppe ut i "forelskelsen" ... ? Hjelp! 65-modell
Supramundane Skrevet 13. februar 2008 #2 Skrevet 13. februar 2008 Hvor mye er ditt nåværende forhold verdt hvis du utvikler slike følelser for andre? Det ville vært nok for meg til å gå ut av forholdet, spesielt hvis det er så intenst som du beskriver det. Jeg mener det er en forskjell på å bli "betatt" av en sjarmerende person man møter, og det å rett og slett falle for han/henne.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #3 Skrevet 13. februar 2008 Hvor mye er ditt nåværende forhold verdt hvis du utvikler slike følelser for andre? Det ville vært nok for meg til å gå ut av forholdet, spesielt hvis det er så intenst som du beskriver det. Jeg mener det er en forskjell på å bli "betatt" av en sjarmerende person man møter, og det å rett og slett falle for han/henne. Jeg falt fullstendig pladask og gjør ikke annet enn å tenke på denne mannen.., har tenkt at dette går sikkert over, men det gjør jo ikke det, det blir bare verre og verre ( eller bedre og bedre). Men det er så jævlig vanskelig å bryte, tenker nok mye mer på andre enn på meg selv. Så du mener det å være såå forelsket er nok til å gå? Så tenker jeg, hva om dette "nye" ikke er så bra likevel.. Skulle ønske noen kunne se inn i min framtid og komme med gode råd for dette gnager og gnager. 65-modell
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #4 Skrevet 13. februar 2008 Er du sikker på at du ville fått det så fantastisk med den nye mannen? Kan det være at det bare er i forhold til han du har nå at den nye virker så mye bedre? En hver kan falle på kne av noen komplimenter når alt man kjenner er gammel rutine. På den annen side tror jeg ikke at jeg ville blitt i et slikt forhold som du beskriver (mistenksomhet, lite respekt, ingen følelser osv) uavhengig av om det var en ny person på trappene eller ikke. Barna kompliserer selvfølgelig ting en del, men det spørs om de har det best i et slikt klima uansett.
Supramundane Skrevet 13. februar 2008 #5 Skrevet 13. februar 2008 Jeg falt fullstendig pladask og gjør ikke annet enn å tenke på denne mannen.., har tenkt at dette går sikkert over, men det gjør jo ikke det, det blir bare verre og verre ( eller bedre og bedre). Men det er så jævlig vanskelig å bryte, tenker nok mye mer på andre enn på meg selv. Så du mener det å være såå forelsket er nok til å gå? Så tenker jeg, hva om dette "nye" ikke er så bra likevel.. Skulle ønske noen kunne se inn i min framtid og komme med gode råd for dette gnager og gnager. 65-modell Det jeg kan garantere er i alle fall at du ikke kommer til å vite hvordan det blir før du prøver. Du kan forbli i forholdet du er i, og kanskje angre på å ikke ha gått videre med din nyere flamme - eller du kan se hvordan livet kan bli med denne nye, og kanskje angre på det. Men hvis vi tar denne nye ut av ligningen, hvordan ser ditt nåværende forhold ut da? Jeg anbefaler deg ikke å bryte, det vet jeg alt for lite til å gjøre. Jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde kommet til et punkt der jeg hadde hatt så sterke følelser for noen andre enn min samboer - ja så hadde vi hatt noen fundamentale problemer. Noe hadde vært galt oss i mellom. Derfor ville det vært naturlig for meg å avslutte det forholdet uavhengig av hva som hadde skjedd med denne nye personen. Og da snakker jeg altså ikke om det å være betatt eller småforelsket - men denne intense, brennende kjærligheten (som jeg til dags dato aldri har følt for noen andre enn min samboer.).
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #6 Skrevet 13. februar 2008 Er du sikker på at du ville fått det så fantastisk med den nye mannen? Kan det være at det bare er i forhold til han du har nå at den nye virker så mye bedre? En hver kan falle på kne av noen komplimenter når alt man kjenner er gammel rutine. På den annen side tror jeg ikke at jeg ville blitt i et slikt forhold som du beskriver (mistenksomhet, lite respekt, ingen følelser osv) uavhengig av om det var en ny person på trappene eller ikke. Barna kompliserer selvfølgelig ting en del, men det spørs om de har det best i et slikt klima uansett. Nei jeg er jo ikke sikker på det.., han er jo også redd for at han blir en slags trøst / overgang for meg, for å "komme over" et ødelagt forhold. Det beste er vel (av tidl. erfaring) å være alene ei stund etter et brudd, det ville kanskje være det beste av hensyn til alle, både barn, eks, meg selv og den nye. Men er redd for å bli sittende igjen med ingenting..., skjegget i postkassen. 65-modell.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #7 Skrevet 13. februar 2008 Det jeg kan garantere er i alle fall at du ikke kommer til å vite hvordan det blir før du prøver. Du kan forbli i forholdet du er i, og kanskje angre på å ikke ha gått videre med din nyere flamme - eller du kan se hvordan livet kan bli med denne nye, og kanskje angre på det. Men hvis vi tar denne nye ut av ligningen, hvordan ser ditt nåværende forhold ut da? Jeg anbefaler deg ikke å bryte, det vet jeg alt for lite til å gjøre. Jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde kommet til et punkt der jeg hadde hatt så sterke følelser for noen andre enn min samboer - ja så hadde vi hatt noen fundamentale problemer. Noe hadde vært galt oss i mellom. Derfor ville det vært naturlig for meg å avslutte det forholdet uavhengig av hva som hadde skjedd med denne nye personen. Og da snakker jeg altså ikke om det å være betatt eller småforelsket - men denne intense, brennende kjærligheten (som jeg til dags dato aldri har følt for noen andre enn min samboer.). Vi lever på to forskjellige planeter... Og ja det er intense følelser til den nye...,og ja det brenner.., og ja det føles riktig å prøve dette ut. Men blir likevel vettskremt ved tanken.. Blir gal av å føle og tenke så mye 65-modell
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2008 #8 Skrevet 13. februar 2008 Barna er kanskje ganske store? Så det ikke er så lenge til de flytter ut? Det gjør det i så fall litt lettere.
Envy Skrevet 14. februar 2008 #9 Skrevet 14. februar 2008 (endret) nå er jo jeg en helt annen generasjon da, så ta mine råd som du vil.,. men jeg hadde det på akkurat samme måte som deg med eksen (hadde jo seff ikke barn å sånn, men bil og leilighet, hvilket er mer enn nok når man ikke er rundet 20 engang) uansett. vi hadde vært sammen i 3,5 år. var på konsert sammen og jeg møtte en annen. en jeg fikk følelser for relativt kjapt og ikke greide slutte å tenke på. jeg måtte møte han. og innså vel egentlig at det forholdet jeg hadde fra før måtte være dødt da jeg kunne få slike følelser for en annen. så ja, det ble slutt.. men, håper du kjenner han nye godt, viktig at du vet at det faktisk er mer der enn bare flørting på morro... Endret 14. februar 2008 av Envy
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2008 #10 Skrevet 14. februar 2008 Barna er kanskje ganske store? Så det ikke er så lenge til de flytter ut? Det gjør det i så fall litt lettere. Både små og store barn, minste bare 6 år. Det er kanskje ikke barna heller, det er jeg som ikke klarer å ta en avgjørelse.
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2008 #11 Skrevet 14. februar 2008 nå er jo jeg en helt annen generasjon da, så ta mine råd som du vil.,. men jeg hadde det på akkurat samme måte som deg med eksen (hadde jo seff ikke barn å sånn, men bil og leilighet, hvilket er mer enn nok når man ikke er rundet 20 engang) uansett. vi hadde vært sammen i 3,5 år. var på konsert sammen og jeg møtte en annen. en jeg fikk følelser for relativt kjapt og ikke greide slutte å tenke på. jeg måtte møte han. og innså vel egentlig at det forholdet jeg hadde fra før måtte være dødt da jeg kunne få slike følelser for en annen. så ja, det ble slutt.. men, håper du kjenner han nye godt, viktig at du vet at det faktisk er mer der enn bare flørting på morro... Det er vel det det er, forholdet er dødt når jeg får slike store følelser for en annen, eller? Jeg kjenner han ikke godt, men nok til å forstå at han er en seriøs. Men tror ikke det blir snakk om å gå inn i et nytt forhold sånn med en gang etter et brudd. Hva tror dere?
Envy Skrevet 14. februar 2008 #12 Skrevet 14. februar 2008 Det er vel det det er, forholdet er dødt når jeg får slike store følelser for en annen, eller? Jeg kjenner han ikke godt, men nok til å forstå at han er en seriøs. Men tror ikke det blir snakk om å gå inn i et nytt forhold sånn med en gang etter et brudd. Hva tror dere? ja, nettopp! det er dødt, og jeg for min del så ingen grunn til å fortsette ¨satse på noe som var dødt.. ei heller reparer noe som var falt i grus for lengst.. nei, nytt forhold rett etter brudd ender alltid i nok et brudd.. ta ting med ro, viktig å ha litt tid til å summe seg etter et brudd, og ha litt tid alene, det tror jeg alle trenger men uansett om det blir nytt forhold på deg eller ei så høres de ikke ut som om det forholdet du allerede er i er noe særlig å satse vidre på. men siden jeg ikke kjenner hverken deg eller mannen din vil jeg ikke uttale meg mer om den saken. bare kjenn på følelsene dine og tenk nøye gjennom ting! lykke til hvertfall
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2008 #13 Skrevet 14. februar 2008 ja, nettopp! det er dødt, og jeg for min del så ingen grunn til å fortsette ¨satse på noe som var dødt.. ei heller reparer noe som var falt i grus for lengst.. nei, nytt forhold rett etter brudd ender alltid i nok et brudd.. ta ting med ro, viktig å ha litt tid til å summe seg etter et brudd, og ha litt tid alene, det tror jeg alle trenger men uansett om det blir nytt forhold på deg eller ei så høres de ikke ut som om det forholdet du allerede er i er noe særlig å satse vidre på. men siden jeg ikke kjenner hverken deg eller mannen din vil jeg ikke uttale meg mer om den saken. bare kjenn på følelsene dine og tenk nøye gjennom ting! lykke til hvertfall Må vel stole mer på magefølelsen / intuisjonen. Fornuften sier jeg skal bli der jeg er.. (ikke noe grønnere på andre siden), magefølelsen sier at jeg skal prøve dette nye men ikke enda... Takk for råd. Føler meg forresten som en forelsket tenåring i villrede
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå