Kom dere UT av livet mitt!

[Gjest Gjest_Mina_*]

Åååh jeg er så oppgitt og lei meg at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Dette blir langt, beklager på forhånd, men jeg er NØDT til å få dette ut!!!

Jeg er en jente på 20. Når jeg var 15/16 var jeg bestevenninne med L. Samtidig var jeg dritforelska i K (en gutt altså), hadde vært det gjennom hele ungdomsskolen. Vi holdt litt på, rota litt og hadde hatt sex et par ganger i løpet av tida vi hadde kjent hverandre. Det virka endelig som om han begynte å få følelser for meg, noe jeg støtt og stadig fortalte L om. De to kjente hverandre ikke på det tidspunktet. Så en dag traff de hverandre da, jeg var i byen med L og vi traff på K. Endte opp med å henge sammen alle tre resten av kvelden. Dagen etterpå var de to ute sammen. I et par uker etterpå så jeg ingen av dem, de hadde det så travelt med forskjellige ting. Så fikk jeg vite de var blitt sammen. Jeg ble dritsåra, og det fikk de vite grundig, begge to. Jeg holdt kontakten med dem, men den var sporadisk og sjeldent. Jeg følte meg så inderlig berådt av dem begge to, men mest L, som visste så jævlig godt at jeg hadde vært forelska i ham i nesten 4 år.

Vennskapet gikk av og på et par år. Jeg hadde aldri ordentlig kontakt med K igjen. L prøvde av og til, men det endte alltid med krangler fordi vi var blitt så forskjellige.

Våren for to år siden hadde jeg og L endelig faktisk fått ordentlig god kontakt igjen følte jeg. Vi snakket sammen som før, vi snakket om sviket deres, hun var kjempelei seg, jeg tilga. Blabla. Så en dag satt jeg hos dem og tok noen øl. Jeg ble rimelig fort full, hadde ikke spist noe hele dagen. Enden på visa var at de overtalte en dritings meg til å bli med på trekant. Jeg er åpent bifil. I dagene etterpå følte jeg meg litt brukt, som om de bare hadde tatt kontakt med meg igjen fordi de hadde lyst på en trekant. Så begynte K å sende sms-er til meg. Flørtende smser. Jeg svarte krasst og sa at det der gadd jeg faen ikke, jeg fantes ikke interessert. Og så kjefta jeg han huden full for å sende meg slike meldinger, så lenge han hadde kjæreste!

Et par dager etter kommer L og lager megadrama. Hun hadde sett meldingene han hadde sendt meg. Mine svar hadde jo idioten sletta, så hun trodde jo ikke en dritt på at jeg ikke hadde flørta tilbake >.<

På det tidspunktet sa jeg stopp. Jeg sa ifra til begge to at jeg aldri ville ha noe mer med dem å gjøre. De hadde begge to såret meg mange ganger, og minte meg på en periode i livet som jeg helst ikke ville huske (mitt femtende livsår var ikke det beste, for å si det slik). Jeg ba dem om å holde seg langt unna meg i fremtiden, og de lovet meg at det skulle de. Det er snart to år siden.

Så kom facebook i fjor sommer. K har prøvd å legge meg til som venn rundt 20 ganger og har sendt meg masse meldinger. L har begynt å henge på samme forum som meg og kommenterer hver minste ting jeg skriver omtrent. Hun lar meg ikke være i fred.

Hva skal man gjøre da?!!! Disse to menneskene har såret meg så mye, og de nekter å respektere mitt ønske om å få leve livet mitt uten dem! Jeg flytter tre timer unna hjembyen min for å komme unna. Jeg nekter å forlate forumet, jeg hadde vært der i tre år før L registrerte seg, og hun visste at jeg pleide å henge der. Det virker som om de med jevne mellomrom finner ut at de skal plage for sin egen underholdnings skyld.

Jeg blir så lei meg, jeg prøver å legge livet mitt før jeg traff samboeren min bak meg, fordi det er mye jeg angrer på og mye som bare er trist og vondt å huske på. De VET dette, men fortsatt kan de ikke la meg være i fred. Hva får folk til å gjøre sånt? Jeg blir helt oppgitt, jeg orker ikke mer. Snart kommer jeg til å ringe og skjelle de ut, men jeg vet det er det de vil. Så jeg prøver å være tålmodig. Jeg bare skjønner ikke hvorfor folk gjør sånt...!

:gråte:

[Gjest Gjest_meg_*]

uff!! For noen dårlige dårlige, DÅRLIGE mennesker!! Tyder på at de er veldig umodne og usikre, begge to! Bare ignorer dem fullstendig, uansett hvor lyst du har til å eksplodere - så ikke vis dem at de eksisterer for deg en gang. med tiden vil de gi opp, og innse at de har driti seg ut. Bare vær tålmodig! Du kan i det minste lære noe av dette og gå med hodet høyt hevet.

Lykke til!!

[Gjest NastyNice]

Det er jo mulig å blokkere personer på Facebook også, kanskje det hadde vært noe?

[Gjest Gjest_Mina_*]

Ja, jeg har endelig blokkert K på facebook... Men det hjelper liksom ikke når L fortsetter å forfølge meg på forumet, sender meg PM's og skal krangle... Det er hun som er verst, for hun setter segselv i offerrollen, mener at det er jeg som er den store bitcha. Og jeg ga henne jo gutten jeg hadde vært forelsket i, i fire år, uten å lage masse drama!

Hun tror hun er så mye bedre enn meg, fordi hun tror at jeg fortsatt er den samme personen som jeg var når jeg var 15. Det er jeg absolutt ikke! Samboeren min og god psykiatrisk hjelp at gjort at jeg har funnet megselv, gjemt under alle lagene med angst og komplekser som de to har greid å gi meg =/

[Gjest Grafica]

sliter med noe av det samme selv... Det suger når folk er slik! Ingen gode råd dessverre =/