Hvordan vil det se ut?

[Failure]

Takker alle for svar!

Endret 13. februar 2008 av Failure

[Failure]

Skrev feil. Han er borte 5 uker, og hjemme 5 uker.

[Gjest Gjest]

Hm.. det kan jo være fordi at du ikke har han rundt deg på fem uker, og da ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten du er vant til?

[Gjest Gjest]

Hos oss er det sånn at det er jeg som jobber i Nordsjøen. Livet der ute består for det meste av å jobbe, spise og sove. Vi lengter vel alle hjem og gleder oss til dagen med mannskapsbytte.. Telefonsamtalen hjem er et høydepunkt på dagen! Allikvel slår det meg ofte at det må være vanskeligere for den som venter hjemme. Når jeg er på jobb går jeg på autopilot, og den ene dagen sklir over i den andre... det må være vanskeligere å være den som sitter hjemme og skal leve "to liv" på samme sted, med og uten kjæreste. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si her, men kjærsten din savner deg sikkert kjempepasse, han sier jo at han elsker deg!

Det du kanskje må finne ut av er om du klarer å leve med en som har en slik type jobb.. ? For det er jobben og ikke kjæresten som er problemet, forstår jeg deg rett? Fordelen er jo at du får sett han masse når han først er hjemme Han har ikke mulighet til å bytte selskap da, slik at han kan ha en rotasjon med 2 uker på og 4 uker av? (stort sett det jeg har...)

[Failure]

Endret 13. februar 2008 av Failure

[Modern woman]

Jeg har hatt det litt på samme måte. Nå jobber ikke han i nordsjøen, hender han er borte en og annen helg på spille jobb, men ellers ser jeg ham stort sett hver dag. Var mye usikker før og redd, redd for at han skulle skjønne at han var for god for meg og finne seg en annen. Etter mye grubbling fant jeg ut at grunnen til at jeg var så usikker på ham, var fordi jeg var så usikker på meg selv. Har jobbet mye med dette. Blitt mye tryggere og mer sikker på meg selv. Nå er jeg ikke redd for at han skal gå fra meg lenger. Jeg vet hvor høyt han elsker meg og jeg elsker ham. Vet at vi hører sammen. Ting kan selvsagt endre seg med tiden, det meste gjør jo det. Men det er ikke verdt å bry hodet med. Bedre å nyte nå-tiden, enn å bruke den på å bekymmre seg for fremtiden. Tenk litt på det ...

[Failure]

Jeg har hatt det litt på samme måte. Nå jobber ikke han i nordsjøen, hender han er borte en og annen helg på spille jobb, men ellers ser jeg ham stort sett hver dag. Var mye usikker før og redd, redd for at han skulle skjønne at han var for god for meg og finne seg en annen. Etter mye grubbling fant jeg ut at grunnen til at jeg var så usikker på ham, var fordi jeg var så usikker på meg selv. Har jobbet mye med dette. Blitt mye tryggere og mer sikker på meg selv. Nå er jeg ikke redd for at han skal gå fra meg lenger. Jeg vet hvor høyt han elsker meg og jeg elsker ham. Vet at vi hører sammen. Ting kan selvsagt endre seg med tiden, det meste gjør jo det. Men det er ikke verdt å bry hodet med. Bedre å nyte nå-tiden, enn å bruke den på å bekymmre seg for fremtiden. Tenk litt på det ...

Jeg ér usikker på meg selv, og jeg jobber hardt med å få det endret. Jeg er redd, som du selv sier at du var, for at han skal finne ut at det ikke fungerer lenger, men jeg ser på han hvor mye han bryr seg om meg, og hvor mye han vil at forholdet skal fungere bra for begge, tror jeg tar det litt for gitt, og kun ser min egen side av saken, at det er JEG som må vente, og det er vanskelig for MEG.

Sanne ord, det er ikke verdt å bry hodet sitt med det, det er noe jeg burde tenke nøye over..

[Chiclet]

Jeg vet ikke helt hvorfor du er redd at han skal si det ikke fungerer, når det er han som reiser og du som er den som er hjemme.

Hvis du da ikke maser mye på han om at du syns det er vanskelig at han er så mye borte.

Jeg skjønner at 5 uker er lenge og hvis kontrakten går ut i april så kan dere jo håpe på en litt mer forholdsvennlig rotasjon a`la 2/4 e.l.

Da er det vel heller du som må finne ut om du takler at kjæresten har en slik jobb, det er jo du som må finne balansegangen mellom hvordan livet ditt fortoner deg når han er hjemme kontra ute på jobb.

For som nevnt tidligere i tråden så består ikke offshorelivet av så veldig mye annet enn jobbing, spising og soving.

[Failure]

Jeg vet ikke helt hvorfor du er redd at han skal si det ikke fungerer, når det er han som reiser og du som er den som er hjemme.

Hvis du da ikke maser mye på han om at du syns det er vanskelig at han er så mye borte.

Jeg skjønner at 5 uker er lenge og hvis kontrakten går ut i april så kan dere jo håpe på en litt mer forholdsvennlig rotasjon a`la 2/4 e.l.

Da er det vel heller du som må finne ut om du takler at kjæresten har en slik jobb, det er jo du som må finne balansegangen mellom hvordan livet ditt fortoner deg når han er hjemme kontra ute på jobb.

For som nevnt tidligere i tråden så består ikke offshorelivet av så veldig mye annet enn jobbing, spising og soving.

Takk og atter takk. Der lysnet det litt opp for meg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor heller, jeg har aldri følt meg bra nok for noen, og kanskje det er grunnen til min patetiske tankegang.

5 uker er mye, men dagene går så fort når man ikke tenker på det.

Jeg har snart "holdt" ut 8 måneder med hvor han kommer og går, og hittil har det gått fint, jeg har funnet ut at det er deilig å savne han. Poenget er jo at jeg vinner så mye på det, mine ventetid går ikke i vasken for å si det sånn, og vi har det kjempefint hver gang han er hjemme..

[Gjest marihan]

5 uker av og 5 uker på høres ut som en forferdelig turnus! Den må han få gjort noe med! Samboern min jobber 2 uker på og 4 uker av. Jeg synes det er kjipt når han drar, men likevel har jeg mine ting og gjøre og tenke på mens han er borte, så jeg synes alltid tiden går fort.

Er han nettopp begynt i jobben? Jeg synes det var verst de første gangene han dro. Jeg tror nok helt sikkert at han savner deg når han er der ute, men mannfolk er jo ikke alltid verdens beste til å fortelle slike ting. Du må bare tenke positivt og prøve å ikke vente på han hele tiden, på en måte. Du må jo leve livet ditt selv om han ikke er der hele veien.

[Failure]

5 uker av og 5 uker på høres ut som en forferdelig turnus! Den må han få gjort noe med! Samboern min jobber 2 uker på og 4 uker av. Jeg synes det er kjipt når han drar, men likevel har jeg mine ting og gjøre og tenke på mens han er borte, så jeg synes alltid tiden går fort.

Er han nettopp begynt i jobben? Jeg synes det var verst de første gangene han dro. Jeg tror nok helt sikkert at han savner deg når han er der ute, men mannfolk er jo ikke alltid verdens beste til å fortelle slike ting. Du må bare tenke positivt og prøve å ikke vente på han hele tiden, på en måte. Du må jo leve livet ditt selv om han ikke er der hele veien.

Endret 13. februar 2008 av Failure

[Gjest Gjest]

Heisann!

Er du sikker på om det er jobben som er problemet? Jeg leser innleggene dine slik at du heller er generelt litt usikker på forholdet, i den forstand at du er usikker på deg selv og ikke helt tør å tro på han når han sier hvor glad han er i deg. Og, det er da helt naturlig at du blir ekstra usikker når han ikke er hjemme, mens når han er hjemme ER han jo fysisk til stedet og det er på en måte enklere å tro på at han er glad i deg siden han er der sammen med deg.... hvis du sjønner hva jeg mener...

Jeg har selv samboer utpå havet, riktignok to uker ute og fire uker hjemme Slik har det vært fra før vi ble sammen, og jeg/ vi har derfor ikke prøvd å ha det annerledes, noe som vel gjør det enklere.... så jeg er vant til at det er slik, og noen ganger føles det greit at han reiser (så jeg får gjøre "mine" ting..) mens andre ganger er det kjempetrist og da syns jeg veldig synd på meg selv i noen dager før det store savnet slipper taket

Jeg må nok si at jeg har et litt annerledes liv når han er på jobb, er bevisst på å være mye mere sosial med andre da, av og til nesten sliter jeg meg ut blandt folk, det får også tankene litt vekk fra han, (kan ikke gå å tenke på han hele tiden... ), mens jeg fokusere mere på kjæresten og mindre på andre når han er hjemme :rødme:

Jegg vil bare ønske deg lykke til, hvorvidt han er borte på jobb eller ikke har nok ingenting å si for hvor glad han er i deg. Jeg kan godt sjønne at en slik situasjon kan ta litt tid å venne seg på, hvis man er vant til å være sammen hele tiden. Kos deg ekstra sammen med vennene dine mens han er borte, og gled deg til han kommer tilbake, gjerne planlegg små ting dere skal gjøre sammen... som du eller noen sa her: det kan være litt godt å savne noen litt også, og så blir det jo såå deilig når han engang kommer hjem!!

[Gjest Gjest]

5 uker av og 5 uker på høres ut som en forferdelig turnus! Den må han få gjort noe med! Samboern min jobber 2 uker på og 4 uker av. Jeg synes det er kjipt når han drar, men likevel har jeg mine ting og gjøre og tenke på mens han er borte, så jeg synes alltid tiden går fort.

Min kjære jobber også i nordsjøen, 4 uker på/4 uker av. Det er stor forskjell å jobbe på rigg, som ofte har 2 uker på/4 uker av, og på båt i nordsjøen, der nesten alle selskap har 4/4 eller 6/6 turnus... Det kan ikke GJØRES noe med dette, uten om å bytte jobb....men man vil jo at vår kjære skal ha den jobben han ønsker, så det er bare til å bite tennene sammen...

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk det er ufint av Failure å fjerne startinnlegget mm.

Om du mente det var for personlig så kunne du ha omskrevet det og ikke slettet det slik du gjorde.

[Gjest Yoghurt]

Jeg synes faktisk det er ufint av Failure å fjerne startinnlegget mm.

Om du mente det var for personlig så kunne du ha omskrevet det og ikke slettet det slik du gjorde.

Hvorfor er det ufint? Her tenker du veldig egoistisk, er kun nysgjerrig etter å vite hva hun skrev osv. Blir for dumt å si at det er ufint, vel!

Og hehe, prøv med 5 uker fra hverandre, fire dager sammen, du.