blyg guttekjæreste

[Gjest Gjest_katti_*]

noen jenter her som har erfaring med meget sjenert kjæreste når det kommer til nakenhet og sex og prating og sånt?

har vært sammen i et år. merker litt forbedring; men er det mulig å 'omvende' en person som er skikkelig innadvendt eller kommer personen alltid til å forholde seg slik?

jeg er flink med å gi ham komplimenter og oppmuntringer og positive tilbakemeldinger, så usikkerheten har ikke noe med meg å gjøre.

sexen er veldig bra. men det kan nesten ikke prates om det. og nakenhet er også noe; lyset skal gjerne være av.

noen som har vært i samme situasjon? forandret det seg over tid? vil ikke at usikkerheten skal smitte over på meg da jeg er veldig åpen på dette området.

klem fra litt frustrert dame.

[Gjest Gjest]

Dette har jeg aldri opplevet selv, men det kan jo tenkes at menn også kan være like usikre som oss kvinner.

Han må vel bare få bedre selvtillitt, men hvordan vet jeg desverre ikke.

Fortsett å vær raus med komplimenter du

[Gjest ts hilfe hilfe]

Hulk....hvordan forandrer jenter som er usikre, seg da??

ingen andre som har opplevd å ha mannlig kjæreste som er slik som min? Som ikke klarer å vise hele seg naken, som ikke vil/tør å prate om sex og fantasier på noen som helst måte, som nesten får angst når jeg tar opp tema sex, om det så er på den mest uskyldige måte, og som ikke sier noe om sexen vi selv har verken mens vi har det / nettopp har hatt det / vil ha det?

Med andre ord, ER DET INGEN ANDRE ENN MEG SOM HAR KJÆRESTE SOM ER TOTALT INVALID NÅR DET KOMMER TIL Å VÆRE NAKEN OG SEKSUELL SOM PERSON??

hvordan kan jeg fortelle ham hva jeg har lyst til å gjøre med ham, hvor deilig det han gjør med meg er, uten å bli møtt med en vegg av taushet hver eneste gang??

Jeg vet ikke hvordan det er å ha en slik seksuell sperre, men hvis noen jenter her inne vet det (dersom det viser seg at jeg er den eneste med en slik kjæreste så å få råd på den kanten er umulig), så vær så snill og forklar meg?

Before i go insane

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en kjæreste en god stund som var litt lik din, men ikke helt...

Han var en fantastisk elsker, og kunne ha lyset på og gå rundt naken.

Men det hele var allikevel totalt annerledes enn jeg tidligere hadde opplevd, andre gutter var liksom mer "levende". Han var litt mekanisk på en måte, gjorde ting litt etter en oppskrift, og kommenterte lite eller aldri det vi gjorde.

Og kysset på en litt kald måte, det var godt, men "for lite". Jeg tror ikke han var så opptatt av eller likte å kysse. Merkelig. Men han var en god elsker. Merkelig nok kanskje den beste jeg har hatt!!! Ja det tror jeg faktisk!!!

(Kanskje man tiltrekkes av dette mystiske....?).

Han var ikke så flink til å ta på meg ellers, eller å klemme.

(Men jeg gjorde det selv, så jeg fikk min dose på den måten!).

Han var ganske taus og innadvent med mange andre ting hvis man kom "for nære". Han åpnet seg mer etterhvert. Men han var alltid litt "smårar". Han pleide å unngå å snakke om aktuelle problemer, og han ble aldri sint med ord, bare "inni seg", og jeg fikk føle det på andre måter. Jeg var veldig glad i ham, så jeg brydde meg ikke så mye om det etterhvert fordi jeg vennet meg til det. Men denne "personligheten" hans viste seg å gi negative utfall på andre områder i livet, der jeg ikke kunne overse det. Han var rett og slett ikke "mann nok" når det gjaldt, han var feig når han burde være tøff (ja, ikke fysisk da).

Jeg fikk aldri vite hele sannheten bak mysteriet, men jeg forstod jo absolutt at han hadde er slags problem, selv om det ikke akkurat var nakenhet.

Jeg vet at han hadde gått på antidepressiver en tid, men aldri skjønt helheten av dette, da han ikke ville si så mye om det, men litt sa han da.

Man kan jo lure, om det ligger en ubehagelig fortid bak disse mennene og lurer. Dessverre var vi ikke sammen lenge nok til at det føltes naturlig å grave rundt i dette.

[Gjest ts]

takk for svar.

hørtes merkelig ut det og.

har også lurt på om det kan ligge noe i fortiden, men har ikke kommet frem til noe, familien hans er fantastisk osv...

lurer også på om dette med all blygheten og privatheten er grunnen til at han ikke er så ekstremt interessert i sex også? det går kanskje hånd i hånd? har kanskje lyst, men våger ikke alltid eller noe sånt? han har jo solosex så det bør jo ikke stå på lysten?

lurer på om et slikt forhold kan vare, hvor man er natt og dag, bare ikke yin og yang i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen - mannen min er blyg når det kommer til sex. Det har nok med at han er ganske religiøs å gjøre.

Det blir ikke snakket om, jeg ville ikke drømme om å fortelle ham om fantasiene mine (da hadde han vel fått sjokk) og han ville nok ikke fortelle om sine frivillig. Hvis han har noen. Men det er ikke så viktig for meg, jeg har ikke et enormt behov for å være utagerende seksuell selv.

Merker at jeg nok tenker mer enn ham på sex, og har mer lyst. Dette bekymrer meg litt, men det er vel alltid slik at en har mer lyst enn den andre, og litt tilfeldig om man havner på toppen eller bunnen i et forhold... Jeg trodde ting skulle bli litt annerledes etter vi giftet oss og slapp å leve "i synd", men det var liten forskjell å merke. Jeg får heldigvis nok klemmer og slikt, selv om jeg stort sett tar initiativet til dem selv. Han stritter ikke imot, i allefall

[Gjest Gjest]

takk for svar.

hørtes merkelig ut det og.

har også lurt på om det kan ligge noe i fortiden, men har ikke kommet frem til noe, familien hans er fantastisk osv...

lurer også på om dette med all blygheten og privatheten er grunnen til at han ikke er så ekstremt interessert i sex også? det går kanskje hånd i hånd? har kanskje lyst, men våger ikke alltid eller noe sånt? han har jo solosex så det bør jo ikke stå på lysten?

lurer på om et slikt forhold kan vare, hvor man er natt og dag, bare ikke yin og yang i det hele tatt.

Nei du, jeg vet ikke jeg. Min ekskjæreste, som jeg fortalte om over, gikk på antidepressive midler da jeg traff ham, og midt under forholdet sluttet han med det. Dette forandret ham til det bedre syntes jeg, for han ville ha mer sex, plutselig var vi blitt "like" der. Før var det jeg som hadde villet mer, men jeg turde ikke pushe, siden jeg merket at han "slet" med noe. Han ble også mer åpen for egne og andres følelser, på godt og vondt, jeg følte rett og slett at jeg fikk mer "kontakt" med ham. Medisinene hadde gjort ham rar og litt følelsesløs, nå var han mer "med".

Grunnen til disse medisinene fikk jeg aldri riktig vite, og jeg vet ikke om det er problemet til din mann, men dette var min versjon av "blyg mann".

Hans familie var også ganske "fantastisk", men du vet, mye kan skjules bak vakre fasader...

Jeg tror i alle fall at en slags generell usikkerhet/dårlig selvbilde, lett gir utslag på sexlivet. Jeg merket at min eks ble mer "nær" meg og mindre "redd" meg etterhvert som vi var sammen, og antagelig etterhvert som han ble skikkelig forelsket og følte at han kunne stole på meg. Da han sluttet med medisinene ble han etterhvert enda bedre og tryggere og sikrere. Så i steden for å ha et stormende sexliv i begynnelsen, hadde vi det på slutten!!!

Men så skjedde noe helt annet som raserte alt, dessverre, men det var nok bare et tids spørsmål...

[Gjest Gjest_Nysgjerrigper_*]

Men så skjedde noe helt annet som raserte alt, dessverre, men det var nok bare et tids spørsmål...

Jeg sprekker av nysgjerrighet!... si det da

[Gjest Gjest]

Jeg sprekker av nysgjerrighet!... si det da

Han hadde null peil på barneoppdragelse, noe som førte til et uutholdelig sirkus.

[Gjest Gjest]

Nei du, jeg vet ikke jeg. Min ekskjæreste, som jeg fortalte om over, gikk på antidepressive midler da jeg traff ham, og midt under forholdet sluttet han med det. Dette forandret ham til det bedre syntes jeg, for han ville ha mer sex, plutselig var vi blitt "like" der. Før var det jeg som hadde villet mer, men jeg turde ikke pushe, siden jeg merket at han "slet" med noe. Han ble også mer åpen for egne og andres følelser, på godt og vondt, jeg følte rett og slett at jeg fikk mer "kontakt" med ham. Medisinene hadde gjort ham rar og litt følelsesløs, nå var han mer "med".

Grunnen til disse medisinene fikk jeg aldri riktig vite, og jeg vet ikke om det er problemet til din mann, men dette var min versjon av "blyg mann".

Hans familie var også ganske "fantastisk", men du vet, mye kan skjules bak vakre fasader...

Jeg tror i alle fall at en slags generell usikkerhet/dårlig selvbilde, lett gir utslag på sexlivet. Jeg merket at min eks ble mer "nær" meg og mindre "redd" meg etterhvert som vi var sammen, og antagelig etterhvert som han ble skikkelig forelsket og følte at han kunne stole på meg. Da han sluttet med medisinene ble han etterhvert enda bedre og tryggere og sikrere. Så i steden for å ha et stormende sexliv i begynnelsen, hadde vi det på slutten!!!

Men så skjedde noe helt annet som raserte alt, dessverre, men det var nok bare et tids spørsmål...

Hadde kjæresten min bare hatt noen antidepressive å skylde på så jeg visste det gikk over av seg selv.

her handler det om hele personligheten til en rundt de 30, og jeg bør vel begynne å innse at man ikke kan forandre på den.

til deg med religiøs mann; håper det forandrer seg hos dere med tiden!

[Gjest Gjest]

Hadde kjæresten min bare hatt noen antidepressive å skylde på så jeg visste det gikk over av seg selv.

her handler det om hele personligheten til en rundt de 30, og jeg bør vel begynne å innse at man ikke kan forandre på den.

Nei, det er nok slik han er. Men du kan jo spørre litt forsiktig om ditt og datt. Det kan jo hende han tar noen medisiner...

Min eks ble bedre uten medisinene, men han ble ikke "som alle andre" allikevel.

Og jeg holdt som sagt ikke ut...personligheten satte preg på andre deler av livet enn sex, som var vel så viktige.