Barn som må bytte skole og miljø...

[Gjest omtenksom mamma]

Hei dere!

Noen som har erfaring med å flytte med barn der de må begynne på ny skole?

Jeg har lenge tenkt på dette og ønsket dette, men utsatt pga barnet som er 10.5 år og har tilbragt hele barneskoletiden på samme sted og skole og trives enormt. Men jeg trives ikke og vil helst flyttet til et annet område, der jeg har stor tro på at vi begge vil få det bedre på sikt.

Å bli boende der vi bor nå var egentlig ment som en midlertidig løsning for meg, men det ble så vanskelig å flytte, men nå lurer jeg på om 5 år er "nok" for meg (det blir 5 år til sommeren).

Jeg vet at jeg vil få det bedre på det nye stedet med en gang, da jeg allerede er tilknyttet der via bekjente og jobben, men for barnet vil det antagelig ta litt tid, pga null tilknytning enda. Barnet er veldig sosialt og har alltid hatt lett for å få nye venner, har alltid hatt mange venner, vært relativt populær og er flink på skolen. Men barnet er også ganske følsomt, ikke uvanlig kanskje, men dog.

Hva bør jeg gjøre?

Hvilke erfaringer har dere, gode eller dårligere, på å etablere dere i nytt miljø og på ny skole? Det vil i så fall gjelfe fra og med begynnelsen av 6. klasse.

Takk for svar!

Endret 13. februar 2008 av Helen

[Gjest bygdedyret]

Vanskelig, det kommer an på ungen også. Jeg byttet skole da jeg begynte i 6. klasse, det var overhodet ikke vellykket. Senere byttet jeg ungdomsskole og jeg syntes det var grusomt. Og av den grunn har jeg valgt å være bofast etter at jeg fikk barn, mine tre barn er helt forskjellige og det er ikke sikkert alle tre hadde taklet flytting like godt.

Men som sagt, min erfaring trenger ikke være det som gjelder for ditt barn. Det kommer også an på hvordan du legger det opp, mine foreldre bare informerte om at vi skulle flytte om 14 dager og thats it. Og så er det dette med hvem sitt behov er viktigst, de voksnes eller barnets? Hvem får den letteste jobben med å skifte miljø?

[HeleneHarepus]

Trives barnet der det er og har gode venner er det vanskeligere enn om barnet ikke har det ok på skolen. Jeg ville gjort mitt ytterste for å unngå flytting. Er det ikke mulig å finne bolig i samme skolekrets?

[Gjest regine ii]

Det er ikke i utgangspunktet katastrofalt å flytte - personlig har jeg aldri forstått den voldsomme "bofast" mentaliteten jeg opplever her i Norge. Jeg skifta barneskole flere ganger, og ungdomskole en gang. Litt slitsomt i overgangene, men ikke noe traumatisk på noe vis.

Å skifte nærmiljø kan faktisk være ganske positivt. Når man er på samme sted hele tidne, med de samme menneskene etc. så utvikler man seg i en retning. Man settes i bås "åja, det er han/henne som er slik og sånn". Når man flytter og skifter miljø så får man muligheten til å utvikle nye sider av seg selv, og kanskje nedtone noen og framheve andre.

Det snakkes mye om hvor mye man utvikler seg ved utenlandsstudier/jobb. Hvorfor kan ikke det overføres på en vanlig flytting innenlands? Jeg tror nemlig at mye av de samme mekanismene slår inn der også , fordi man må forholde seg til ett nytt miljø.

Det nytter ikke å mistrives på et sted ut fra en begrunnelse om at man "gjør det for barnet".

Jeg har og flyttet med barn, først da ungen var 8 og så noen år senere. Begge gangene har det gått helt fint. Det er selvsagt et savn etter gamle venner, men det har ikke vært veldig problematisk å få nye venner. Og da har man plutselig flere venner, fordi det er mulig å holde kontakt med de "gamle" og.

Så jeg ville ikke laget et stort problem ut av det. Snakk med ungen, fokuser på de positive sidene. Hvis mulig reis til det nye stedet slik at ungen og vet hvor dere skal rent fysisk. Det blir selvsagt en overgang (men det gjør det for voksne som flytter og!)

[Gjest omtenksom mamma]

Det snakkes mye om hvor mye man utvikler seg ved utenlandsstudier/jobb. Hvorfor kan ikke det overføres på en vanlig flytting innenlands? Jeg tror nemlig at mye av de samme mekanismene slår inn der også , fordi man må forholde seg til ett nytt miljø.

Så jeg ville ikke laget et stort problem ut av det. Snakk med ungen, fokuser på de positive sidene. Hvis mulig reis til det nye stedet slik at ungen og vet hvor dere skal rent fysisk. Det blir selvsagt en overgang (men det gjør det for voksne som flytter og!)

Takk for svar, alle sammen!

Men jeg vil gjerne svare spesifikt på dette ene svaret,

siden vi begge har, jeg og barnet, erfaring med flytting nettopp utenlands, men

FØR skolestart. Mitt barn bodde nemlig i 2 andre land fra han ble født og til rett før 1. klasse. Og alt dette taklet barnet utmerket! Kunne ikke gått bedre.

Men så var vi også heldige med hvor og hvem vi havnet sammen med da,

tror jeg. Men jeg er redd for at jeg lurer meg på dette fordi førskolealderen er så mye "lettere" når det gjelder flytting, da båndene til venner er litt løsere.

Disse utenlands-oppholdene var utrolig givende for oss begge, men da bodde vi også sammen med barnets far, noe som nok gjorde saken enklere.

Nå er jeg alene med barnet, faren bor fortsatt i det siste "utlandet" pga jobb inntil videre, det er nok derfor jeg er spesielt urolig og knyttet til stedet vi bor nå der hans gode venner er.

[Gjest Gjest]

Det er 7 mnd siden vi flyttet og ungene måtte bytte skole. Svært vanskelig tid. Blitt bedre etterhvert men eldste på 11 år sliter enda med det. Og jeg har alltid sett på henne som veldig tøff og at hun ville klare dette kjapt.

[Gjest nm]

Jeg flyttet med to unger. En på ungdomsskolen og en på barneskolen.

Minstemann byttet da skole i slutten av 6. klasse. Eldstemann valgte å fullføre sitt skoleår på gamleskolen.

Nå kan jeg ikke svare deg hvordan det egentlig var for den som gikk på barneskolen. Vi flyttet fra en mobbesituasjon til et helt annet miljø. H*n var uttrygg og brukte lang tid å finne seg til rette. Nå noen år senere så er det det mest riktige jeg har gjort.

Det jeg kan gjøre er eå dele noen tanker med deg om det å flytte når man har barn.

Barn tåler å flytte på seg så sant det ikke skjer annenhvert år. Flytt nå som barnet går på barneskolen og fortsatt har et år eller to igjen. Jeg mener at når de har begynt på ungdomsskolen så bør de få slippe å flytte. Dette fordi det er vanskeligere å komme ny inn på en skole i tenårene. Samtidig er venner i den perioden veldig viktige.

[Gjest omtenksom mamma]

Det er 7 mnd siden vi flyttet og ungene måtte bytte skole. Svært vanskelig tid. Blitt bedre etterhvert men eldste på 11 år sliter enda med det. Og jeg har alltid sett på henne som veldig tøff og at hun ville klare dette kjapt.

Takk for svar!

Veldig fint for meg å få høre dette. Så leit at datteren din ikke fikk det så lett.

Du sier at hun er tøff, men har hun hatt lett for å få venner generelt og å tilpasse seg nye situasjoner?

En tanke som slo meg var at hun kanskje er "for tøff", men ikke misforstå meg.

Det er jo så mye som avhenger av HVEM man kommer i klasse med, og hva slags klikker og grupper som allerede finnes der. Det er kanskje vanskeligst for jenter i den alderen.

Jeg ser ikke akkurat på mitt barn som "tøft", ganske følsomt faktisk, men på

tja, en sunn måte. Empatisk, tror jeg. Fremfor alt har barnet mitt alltid hatt lett for å tilpasse seg nye situasjoner og nye mennesker, finne seg tilrette, og ikke blitt ekstremt utrygg eller utilpass, men snarere nysgjerrig dersom vi har måttet tilpasse oss nye mennesker og situasjoner.

Dette gjelder også en familie der jeg "nesten" ble samboer med en med barn fra før. Mitt barn hadde veldig lett for å smelte inn.

[Gjest omtenksom mamma]

Jeg flyttet med to unger. En på ungdomsskolen og en på barneskolen.

Minstemann byttet da skole i slutten av 6. klasse. Eldstemann valgte å fullføre sitt skoleår på gamleskolen.

Nå kan jeg ikke svare deg hvordan det egentlig var for den som gikk på barneskolen. Vi flyttet fra en mobbesituasjon til et helt annet miljø. H*n var uttrygg og brukte lang tid å finne seg til rette. Nå noen år senere så er det det mest riktige jeg har gjort.

Det jeg kan gjøre er eå dele noen tanker med deg om det å flytte når man har barn.

Barn tåler å flytte på seg så sant det ikke skjer annenhvert år. Flytt nå som barnet går på barneskolen og fortsatt har et år eller to igjen. Jeg mener at når de har begynt på ungdomsskolen så bør de få slippe å flytte. Dette fordi det er vanskeligere å komme ny inn på en skole i tenårene. Samtidig er venner i den perioden veldig viktige.

Takk for svar!

Så fint at ditt barn fikk det bedre på ny skole!

Ja, jeg lurer også på om det tross alt er en ok tid å flytte nå, før de vanskelige tenårene setter i gang.

Jeg føler at valget nå står mellom å flytte nå, til starten av 6 klasse, eller vente til barnet begynner på ungdomsskolen, 8 klasse, for da er det jo mange som flytter rundt allikevel pga ny skole uansett, er det ikke?

Og da er de jo så store at de kan (og vil!) "klare deg" litt mer på egenhånd.

For det er også problemet mitt her, jeg er selv litt "avhengig" av vennene til barnet i form av at barnet har det bra og kan omgås dem, siden jeg er alene med barnet.

(Når barnet mitt har det bra, som det har det nå, så blir jo min "jobb" som alene mamma til daglig bare enkel og morsom, siden barnet for det meste er glad og lykkelig etc ).