Hjemmeværende eller jobbene mamma.

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

Vi planlegger barn. Vi er et helt vanlig par, jeg er kvinnen som gjør det meste husarbeidet, med en mann som er flink og hjelper til når han blir bedt:)

Vi vil ha barn om ikke så lenge. Vi har begge full jobb og trives med det.

Jeg liker jobben min godt og jeg kunne tenke meg å jobbe etter at ungen har kommet også. Noe min mann synes her helt greit. Hvis jeg ville vært hjemmeværende så hadde han synes det hadde vært ok også.

Hvis han fikk bestemme ALT så vet jeg ikke helt hva han hadde fåretrukket. Mulig han kunne tenkt at jeg var hjemme med barna på fuldt tid til de hadde gått noen år på skolen?? Men tror også at han mulig hadde skiftet mening etter at vi hadde fått unge, aldri godt å si.

Nå har det seg slik da at min jobb situasjon har forandret seg, akkurat nå som vi har begynnt å planlegge barn.

Jeg blir forfremmet på jobben, og får det øverste ansvaret på regnskapavdelingen. Dette er en kjempe mulighet med tanke på å bygge opp en bra kompetanse, er relativ ung for en sånn jobb og siden det er mye alder og tyngde som teller i slike jobber så er jeg velidig heldig å bli tilbud denne jobben alt nå.

Jobben blir mer krevende noe som er fint mentalt sett, men det fører til mer arbeid. Da utover vanlig kontor tid. Mulighetene for å jobbe noe hjemmefra er tilstedet, men en slik jobb krever at du er mye i kontakt med kontoret.

Hva skal jeg gjøre?? Det jeg hadde tenkt meg før denne stillingen ble ett tilbud var: være hjemme med barne i permisjonstiden, red min stilling noen % i tiden etterpå. Hvor lengejeg ville hatt red stilling vet jeg ikke.

Mannen min har god lønn så vi klarer oss mer en bar på bare den. Dilemaet mitt er allså: skal jeg ta denne jobben, noe som vil lønne seg veldig seinere i livet. Bakdelen er at det blir mer jobbing og familien kommer til å få mindre tid (selvsagt) Eller skal jeg takke nei, noe som vil gjøre at jeg vil få mye bedre tid til familien (men når jeg vil prøve å bygge vidre på min jobb så vil jeg stille veldig mye dårligere på markedet) Hvis du er borte fra dette yrket i noen år (føler jeg) så er det så mye nye forandringer som har skjedd at mye av infoen og kunnsapen jeg sitter med i dag vil være gammel.

Burde jeg takke nei, eller tar ikke familen skade av at jeg jobber mer en 8-4 jobb. Vet ikke helt hva jeg vil selv enda, men ikke dermed sagt at det beste for familien altid er mine ønsker. Når barn kommer så må man prioriter anerledes.

Noen som har noe å si om emnet mitt?

Alle kommentare er velkommne

Rådvill Catrine

[Caramba]

Siden du ikke er gravid enda så kan du jo bare takke ja til jobben. Ikke alle blir gravide på flekken heller så hvis du sier nei for så å prøve leeenge så er kanskje det litt surt?

Det er sikkert veldig bra for små barn at en av foreldrene er hjemme en stund, men vi har ikke økonomi til det. Begge jobber og barnet går i barnehage. Mannen min har heldigvis mulighet til å styre dagene litt selv og kan hente tidlig eller levere sent.

Hadde jeg virkelig kunnet velge så ville jeg helst jobbet 50-60% for tiden slik at gutten vår kunne fått leke og utfolde seg i bhg noen timer hver dag, men vært mest hjemme, men min jobb kan ikke reduseres. Vi bor i Oslo med schwært lån så her er det bare å jobbe 100%, men det går veldig fint det også.

Tror du må få dette barnet først, så vil du sikkert kjenne litt selv hva du kunne tenke deg å gjøre etter permisjon. Man forandrer syn på mange ting etter å ha fått ansvar for en liten en.

[Tusenfryd]

Ta stillingen og gjør en vurdering når problemstillingen er på ordentlig. Å få barn behøver 1: ikke komme med en gang og 2: har en tendens til å endre tankesettet vårt.

Selv kunne jeg tenke meg å være hjemme mer, men ser jo hvilken fabelaktig mulighet barnet mitt får til sosial utvikling i barnehagen. Å ha barn hjemme betinger at andre også er hjemme med barn, eller i det minste bruke park og åpne barnehager, hvis ikke er andre barn kvantesprang foran ditt hva gjelder sosial trening fx. Barn må være sammen med andre barn.

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

Takker så mye. Jo jeg har tenkt på at jeg kan takke ja til jobben nå også se etter at ungen har kommet. Men jeg har da ikke mulighet til å red min stilling med noe prosenter etter fødselen. Da må jeg slutte og finne meg en annen jobb. Noe som jeg innbiller meg ikke blir så lett. Er vel kanskje ikke den mest attraktive på arbeidsmarkedet når en akkurat har fått liten?? Opplevde hværtfal det når jeg for noen år siden drev å gikk på intervjuer. Da fikke jeg mange ganger spørsmål om

vi planla barn de nærmeste årene.

Jeg ble veldig sjokket, for det har de ikke lov til å spørre om. Da var jeg veldig ung og torte ikke si at je misslikte det spørsmålet, så jeg svarte ærlig at familie var vel en del av den store planen. (fikke aldri de jobbene når jeg tenker meg om:))

[Caramba]

Jeg fikk ny jobb etter permisjonen.

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

Jeg fikk ny jobb etter permisjonen.

Så bra:) Er veldig i tenkeboksen nå om dagen som du kanskje skjønner. Har så lyst til å ha i pose og sekk:)

Mulig at jeg ikke hadde hatt noe problem med å få meg jobb etter at barne har kommet.

1) Veldig lyst på en god jobb, med god lønn som får meg til å føle at jeg har prestert noe på jobbfronten.

2) Har lyst til alltid å ha følelsen av at jeg gir alt for min familie. Barna er det mest viktige.

Som du skjønner så er jeg nok litt mye fokusert på MEG her også. Hva jeg føler er jo ikke det aller viktigste her, men det betyr noe. Og akkuratt nå så har jeg ikke annet å gå etter en mine egne følelser og tanker.

Men jeg vet ikke hva......gulp...

[Far til 2]

...

...

Burde jeg takke nei, eller tar ikke familen skade av at jeg jobber mer en 8-4 jobb. Vet ikke helt hva jeg vil selv enda, men ikke dermed sagt at det beste for familien altid er mine ønsker. Når barn kommer så må man prioriter anerledes.

Noen som har noe å si om emnet mitt?

Alle kommentare er velkommne

Rådvill Catrine

Si JA TAKK (begge deler).

Det er da ingenting i veien for at mannen kan være hjemme i flere månder. Kansje du ikke ammer. Kansje du bare ammer en kort tid. Hva om du blir hjemme de 4 første måndene og mannen resten. De fleste arbeidsgivere aksepterer "korte perioder" hvor lederen er borte.

Men snakk med mannen først og hør om han sysnes det er OK å være hjemme det meste av tiden så det ikke blir noen overaskelse for han

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

Men snakk med mannen først og hør om han sysnes det er OK å være hjemme det meste av tiden så det ikke blir noen overaskelse for han

Jo han kommer til å ta sin del av permisjonen (såpass forlanger jeg

Men at han kommer til å red sin stilling for at jeg skal kunne jobbe utover 8-4 jobb, det kan jeg nesten si med sikkerhet at ikke blir noe av. Det har han ikke lyst til (så pass vet jeg) og hvis det skulle skje så måtte jeg forlangt det av han.

Noe jeg ikke synes jeg kan gjøre. Hverken noe mer en han synes at han kan forlange det ene eller det andre av meg.

[Gjest Gjest]

Ta jobben. Du har ikke barn, det kan ta lang tid før du får det.

Det er bare tullete å ta "sorgene" på forskudd, når du ikke er i situasjonen og kanskje ikke kommer dit på en stund.

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

Ta jobben. Du har ikke barn, det kan ta lang tid før du får det.

Det er bare tullete å ta "sorgene" på forskudd, når du ikke er i situasjonen og kanskje ikke kommer dit på en stund.

Jo du har kanskje ett poeng der. Men hva når barnet har kommet. Burde jeg da jobbe så mye som det jeg kommer til å måtte med en sånn stilling? Eller burde jeg si fra meg jobben, og få en annen jobb som (det blir da å gå neddover på jobb stigen)

Hvis jeg velger å si fra meg denne jobben når barne kommer så kommer jeg sikkert ikke til å få en sånn jobb igjen på MANGE år.

LEGGER LITT FORSKJELLIG VEKT PÅ DE SIDEne AV SAKEN MIN HER. ER VELDIG UTE ETTER HVA FOLK MENER MED JOBBING OG BARN. HVA HAR LØNNT SEG FOR DERE???

[Susan Sto Helit]

Jo du har kanskje ett poeng der. Men hva når barnet har kommet. Burde jeg da jobbe så mye som det jeg kommer til å måtte med en sånn stilling? Eller burde jeg si fra meg jobben, og få en annen jobb som (det blir da å gå neddover på jobb stigen)

Hvis jeg velger å si fra meg denne jobben når barne kommer så kommer jeg sikkert ikke til å få en sånn jobb igjen på MANGE år.

LEGGER LITT FORSKJELLIG VEKT PÅ DE SIDEne AV SAKEN MIN HER. ER VELDIG UTE ETTER HVA FOLK MENER MED JOBBING OG BARN. HVA HAR LØNNT SEG FOR DERE???

Nå har jeg en veldig fleksibel jobb, med fleksitid og gode greier. Mannen har en tilsvarende jobb. Dessuten har vi begges foreldre i nærheten, og de har et veldig ønske om å være masse sammen med småtten.

Dette betyr at vi på tross av at begge jobber, kan redusere oppholdstiden i barnehagen til det vi føler er rett for småtten. (Noe som viser seg å være 6-7 timer om dagen, fordi det er trygge, fine rutiner i barnehagen. Med tidlig henting enkelte dager.)

Men han går også i en liten barnehage med kun 8 barn, noe som gjør det mindre slitsomt for han.

Han har blitt en roligere og mindre frustrert gutt etter at han begynte i barnehage. Så det var tydelig at det å oppleve ting og være sammen med andre barn var noe han har savnet mot slutten av permisjonstiden vår.

Jeg var forøvrig bare hjemme i 7 mnd, og så var pappaen hjemme de neste 5-6mnd. Det fungerte kjempefint, og de storkoste seg!

Jeg hadde nok valgt å ta den jobben, og heller ta "problemene" når de kom og jeg visste hva situasjonen egentlig var og hvordan den føltes.

[Gjest Gjest_CAtrine_*]

tror du har helt rett i det du sier. Dette har faktisk hjulpet mye med di ordene jeg har fått fra der:)

Ble litt overveldet skjønner du. Masse tanker som fløy alle veier, og ikke så lett å se gjennom tåka.

Tror jeg kommer til å gjøre det. Ta jobben så får vi se når ungen kommer, kanskje det går kjempe fint å at jeg kan jobbe masse hjemmefra:)

Ellers så får jeg finne meg en jobb en annen plass. Da har jeg jo ca ett år fra den nye jobben på baken og stiller noe sterkere en det jeg gjør nå.

Tusen takk dere som har svart. Deilig med litt info fra andre som ser egentlig hvor tullete noen tankeganger er

Catrine

[lille katt]

Jeg skjønner godt at du grubler på dette.

Personlig synes jeg at hjemmeværende mamma på fulltid i våre dager er litt unødvendig. Det er få andre hjemme, og det blir ensomt for barnet.

Samtidig blir det for lange dager (mener jeg) i barnehagen for en småttis. De som jobber 8 timer og i tillegg har reisevei, har gjerne barn som må værei barnehagen i over 9 timer. Det synes jeg er for lenge!

Det optimale i mine øyne er at en av foreldrene jobber 60 % og en 80 %. Da kan man ha fri sammen en dag i uka, og den som jobber 60 % kan jobbe 6 timer de andre dagene, slik at småtten får kortere dager i barnehagen.

Men det er ikke alle som kan prioritere det....

Men til ditt dilemma: Ta jobben, og så ser du det an når du får barn. For det første, som andre har nevnt, det kan plutselig ta litt tid å bli gravid. For det andre kan det være at dine verdier tar helomvending når barnet kommer.

Og sist, men ikke minst: du har sterke rettigheter som småbarnsforelder. Det betyr at du har krav på redusert stilling hvis du ber om det, så lenge du har små barn. Arbeidsgiveren din må rett og slett bare tilpasse seg etter det.

Lykke til!

[tingeling]

Bra at du tar jobben :-)

Selv fikk jeg ny jobb rett etter permisjon: masse ansvar, høyere lønn og dette til tross for at jeg poengterte at jeg hadde barn som må hentes i barnehage etc.

Jeg foreslår: begynn i din nye jobb og gjør en skikkelig innsats innenfor arbeidstid. Prøv å begrense overtidsarbeidet og sørg for å gjøre dine medarbeidere gode.

Hvis det, etter at du kommer tilbake, viser seg at det ikke er mulig så finner du deg en annen jobb.

tingeling

[L@dy]

Ja, jeg synest også at du bør si ja til jobben, om du ønsker den. Du kan bli gravid i dag eller om 4 år, og hvorfor ikke ha en ok jobb i mellomtiden?

Dessuten, når barnet er kommet og om du ser du ønsker å jobbe litt redusert, eventuelt ha noe hjemmekontor så er jeg ganske overbevist om at arbeidsgiver vil gå med på det om de er fornøyd med jobben du gjør.

Lykke til!

P.s Jeg har også fått jobb, (fast jobb) med en ettåring i barnehage.

[Murf]

Da må jeg slutte og finne meg en annen jobb. Noe som jeg innbiller meg ikke blir så lett. Er vel kanskje ikke den mest attraktive på arbeidsmarkedet når en akkurat har fått liten?? Opplevde hværtfal det når jeg for noen år siden drev å gikk på intervjuer. Da fikke jeg mange ganger spørsmål om

vi planla barn de nærmeste årene.

Seks av mine bekjente (pluss meg selv) fikk ny jobb etter permisjonen (dvs at man startet i ny jobb når permisjonen sluttet). Så ikke regn deg selv som ikke ønsket på forskudd.

[lille katt]

...om du ser du ønsker å jobbe litt redusert, eventuelt ha noe hjemmekontor så er jeg ganske overbevist om at arbeidsgiver vil gå med på det om de er fornøyd med jobben du gjør.

Må bare gjenta meg selv, og understreke at småbarnsforeldre har krav på redusert arbeidstid om de ønsker det. Det skal svært, svært mye til for at arbeidsgiver skal kunne sette seg opp mot det.

[prinsessa]

Som lillekatt sier du har rett på og få redusert arbeidstid. En annen ting er også tidskonto. Jeg jobber ikke fullt, ca 60%, 2 dager og en kveld. Mannen min bruker sin pappaperm 2 dager hver uke i 15 uker. Så jenta mi blir 15 mnd før hun begynner i bhg. En venninde av meg begynte og jobbe 1 dag i uken da barnet var 5 mnd og skal da ha fri 1 dag i uken når hun kommer tilbake på jobben.

For meg personlig og vi har to små barn blir det for mye hvis vi begge skulle ha jobbet 100%.

Jeg brukte 1,5 år på og bli gravid og var jo gravid i 9 mnd før jeg gikk ut i permisjon.

Jeg syns du skal si ja til jobben.

[Gjest imli]

Si ja til jobben, og ta det derfra. Du er jo ikke gravid ennå, og for alt du vet kan det jo ta lang tid?

[bella domina]

Enig med alle andre - si ja til jobben.

Vi jobber fulltid begge selv om vi har små barn. Vi MÅ ikke økonomisk, men ingen av oss ønsker å gå hjemme eller ta stillinger som egner seg for deltid. Klart man kan kreve redusert stilling, men i min jobb går ikke det i praksis, og mannen ønsker det ikke. Så vesla her er full dag i barnehagen og elsker det. Jeg prøver å hente 4 hver dag, men hun vil jo aldri gå, så vi blir gjerne der en stund. Tar det som et tegn på at hun trives.

Ellers så er det ikke slik at det er karrieremessig en ulempe å ta redusert stilling i noen år mens man har små barn. De fleste arbeidsgivere vil forstå det. Din utfordring i så måte vil jo bli å klare å oppdatere deg faglig i denne perioden, så vil du raskt kunne komme tilbake der du slapp når du er klar for fulle jobbutfordringer igjen.

Anbefaler deg å vente til barnet er der før du beslutter hva som er best for din familie. Barn er også ulike, noen barn har godt av å gå hjemme i 2-4 år, andre trenger virkelig barnehagen og sosialiseringen allerede når de er ett til halvannet år. Hvordan ditt barn blir kan du ikke vite før h*n er her. Jeg skal ha nummer to nå snart, og er innstilt på både lengre permisjon uten lønn og evt. bytte av stilling dersom dette barnet trenger mer hjemmetid enn førstemann gjorde. Dessuten ser jeg jo at to barn er mer krevende for hele familien. Men jeg tar ingen beslutninger før vi er der.