Telefoner, ja

[Daisy]

Leste i en annen tråd her inne om folk som ble feil oppringt osv. Da kom jeg på en telefonspøk vi hadde da vi var yngre og satt barnevakt og kjedet oss (tenkte ikke på (dengang) dyre tellerskritt for dem vi satt barnevakt hos.....):

Vi ringte et tilfeldig valgt tlf.nummer, og spurte om å få snakke med Bente. I 99% av tilfellene fikk vi selvsagt til svar at Bente nok ikke bodde der. Med jevne mellomrom utover kvelden ringte vi samme nummeret og spurte fremdeles etter Bente, og i andre enden ble det selvsagt litt ampert etter den 4. eller 5. telefonen. Til slutt ringte vi nummeret en siste gang og sa: Hei, det er Bente. Har noen ringt og spurt etter meg??? Vi fikk sjelden med oss hva folk svarte, for da lå vi kroket av latter........

Slikt går vel ikke an lenger, når folk kan se hvem som ringer og sånn . Men en kan jo skjule nummeret sitt....hm

[Gjest Lea]

Sånt gjorde vi også.

Ringte rundt til tilfeldige personer fra telefonkatalogen eller bare slo et nummer. Så spurte vi om rare ting eller en person.

Kan ikke skjønne hva vi syntes var så morsomt.

Dessuten var det telefonbokser vi ringte fra uten å putte på penger.

Det var noen få sekunder vi kunne høre at det svarte i andre enden. Alle de kjekke gutta fikk slike oppringinger stadig vekk.

[Tusenfryd]

Det der gjorde vi også. Kjempegøy var det da. Sikkert ikke spesielt morsomt for dem det gikk utover.

Vi ringte også til Gran og spurte etter Furu eller Bjerke, og da vi fikk vite det var feil, så sa vi "Unnskyld, da har vi ringt feil tre" - var vi morsomme eller...?

[Fru Fomle]

Stakkars dagens ungdommer som ikke kan tulleringe som vi gjorde!!

Vi brukte ofte klassikeren støv på linja. Ringte og sa det var fra Televerket og at det var støv på linja, og ba de i den andre enden om å hjelpe til å blåse det vekk...

Dessuten ringte vi i perioder masse til Åpen Linje. Godt det ikke fantes spesifisert regning. :oops:

[Gjest Lea]

"Her herr Røed, dette er frøken Blå. Skal vi lage en Lilla?"

[Gjest Gjesta]

Barndomsminnene siger på!

Vi ringte (i regi av vår eldre kamerat som lot oss småjentene ringe...) til åpen linje veldig ofte - utga oss for å være damer, og hadde det kjempegøy! Min smarte kamerat oppgav engang vårt telefonnummer på en sånn linje, og to sekunder etter ble vi oppringt av en mann...HJEEEELP! Vi visste ikke hva vi skulle si, så jeg "lekte" mor i huset, og sa at han nok måtte ha kommet feil! Da var jeg litt nervøs, ja...

Ellers ble det jo noen "telefonkiosk-oppringninger" til de søteste gutta i by'n da...

Må også fortelle om min kamerat, som ringte til en tilfeldig gammel dame og spurte om ikke hun kunne være bestemora hans, fordi hans egen var død...Denne gamle dama ville gjerne være bestemor hun, og de hadde en lang samtale, der vi jentene satt i bakgrunnen å lo...Dette var fryktelig stygt gjort, og jeg får nesten en liten klump i magen bare jeg tenker på det nå jeg...Selvom det var uskyldig, så syns jeg det var dårlig gjort mot den gamle koselige dama...

hehe...det var noen av mine barnestreker!

[Livets datter]

Uff, vi ringte og bestilte pizza til naboer, vi. Selvsagt med blåskjell, ansjos, tunfisk osv. Når pizza-bilen kom, stod vi gjemt bak gardinene og skratt-lo...

Kan ikke helt se det morsomme i det nå.

[Majken]

Jeg og venninna mi var fæle til tulleringe folk. Ofrene var gjerne folk som hadde gjort seg veldig upopulære hos oss. Det ene var en helsesøster som vi ikke likte. Hun politianmeldte saken....forståelig nok, hun ble oppringt flere ganger om dagen. Så der ga vi oss før vi ble tatt. Dermed ga vi oss på en lærer som var skolens mest upopulære. Der også drev vi det så langt at han anmeldte det. Ingen av de to visste at det var oss.

I tenårene ringte vi sånn kontakttelefoner når vi satt barnevakt, og irriterte vettet av de som seriøst prøvde å sjekke opp noen. Men der ble vi jo tatt. Barnas mor ble veldig mistenksom da hun fikk en skyhøy telefonregning, tenkte tilbake til da hun var på samme alder og la to og to sammen. Vi gjorde en avtale; hun sa ikke noe til våre foreldre (jeg hadde kommet til å få juling det er jeg sikker på), og vi måtte sitte mange timer barnevakt gratis. Grei ordning egentlig. Vi tulleringte ikke mer derfra... var kjempeflaue.

[chimp]

Vi ringte og utga oss for å være ho Marthe fra Husøya....med spørsmål om den bestillinga på sild.....La oss til skikkelig fiskebondsk kjerringdialekt og lo oss seff ihjel og slang på røret. Men en gang kom vi til en dame som faktisk var interessert i bestille sild fra oss....Da ble vi litt svar skyldig....

[Livets datter]

En kar i gata vår ble utsatt for noe skikkelig ufyselig. Noen hadde pakket inn en skikkelig bløt hunde-det-du-vet, og pakket den inn i avispapir. Denne lille "pakken" ble lagt på trappen hans, og satt fyr på, før bøllene ringte på.

Hva hadde DU gjort dersom du hadde funnet brennende avispapir på trappen din??? Nemlig...

[Majken]

Et gammelt par som bodde i gata vår var nøye på å holde naturen ren, og kjefta på alle de så som kastet fra seg papir og søppel på bakken. Vi unga syns jo det var veldig festlig å dra til kiosken og kjøpe snop, legge alt papir i lomma til vi skulle gå forbi huset deres. Da tok vi alt papiret og heiv over på plenen deres. Festlig den gang da, skammer meg nå.... :oops:

Ringestikka var populært på barneskolen. (Ungdomsskolen var vi for late til å løpe...og løpe må man!) En gang i 6. klasse hadde vi klassefest hos en i klassen. Fant på at vi skulle finne på noe bøll, dermed gikk hele klassen på 26 unger til hus som hadde tretrapp foran døra, trampa og hoppa og lagde masse leven på den og stakk. Kjempeartig, må smile når jeg tenker på det nå.

Og så epleslang og sånt var jo obligatorisk. Var så dum at jeg gikk på slang til tanta mi jeg da, ble jo gjenkjent med en gang......

[Tusenfryd]

En kar i gata vår ble utsatt for noe skikkelig ufyselig. Noen hadde pakket inn en skikkelig bløt hunde-det-du-vet, og pakket den inn i avispapir. Denne lille "pakken" ble lagt på trappen hans, og satt fyr på, før bøllene ringte på.

Hva hadde DU gjort dersom du hadde funnet brennende avispapir på trappen din??? Nemlig...

Fy flate - det er slemt :x

[Gjest Donna]

Fy og fy!!! :fy:

Slike ting gjorde aldri jeg ! Det hendte selvsagt at andre gjrode det - men jeg ville ikke være med for jeg visste det var stygt gjort - og jeg visste jeg ikke hadde lov ..og jeg visste jeg da ville få masse kjeft ........

Var faktisk et ualminnelig snillt barn jeg ......andre steder enn hjemme iallefall .....

[Gjest Vega]

Da vi var i tenårene slo vi et tilfeldig nummer, gjerne en fredags eller lørdagskveld og spurte med barnslig stemme: "Er mamma der?". Noen ganger - ganske ofte - var det faktisk fest, og en eller annen mor ble hentet til telefonen - skikkelig festlig.

Vi gjorde en del tulleringninger. Faren vår hadde tellerskrittapparat, men vi kunne bare dra ut kontakta på den - så kunne han ikke se hvor mye vi hadde ringt når han var borte... når regninga kom var det for sent...