Onde dyr

[Gjest Gasse]

Vel, jeg vil si at finnes snille og slemme hunder fordi de er blitt oppdratt slik.

Vi har vel alle hørt om hundene som blir sperret inne i en love og aldri får sett dagslys.

Jeg ser overhode ikke på den hunden som ond om den biter hvis jeg prøver å føre den inn eller noe lignende.

Så finnes det hunder som har blitt oppdratt bra hos snille familier og som ikke biter selv om du prøver å framprovosere det.

Synes derfor et dyr som ikke vet bedre, f.eks kamphunden din, ikke kan ansees som ond.

Men om den snille familiehunden biter i selvforsvar, er den da også ond?

Synes motivet er viktigere enn handlingene, min mening iallefall

Jeg synes hverken mennesker eller en hunder som dreper i selvforsvar er onde.

Derimot synes jeg både mennesker og dyr kan være onde selv om ondskapen kommer av gener eller vanskelig oppvekst.

Det hele koker vel ned til hva man legger i ordet "ond". De fleste her synes å mene at ondskap er knyttet til fri vilje og at bare mennesker har slik fri vilje. Jeg mener derimot at hverken mennesker eller dyr har helt fri eller helt ufri vilje. Det er en glidende overgang og da kan man benytte begreper som snill og ond både på dyr og mennesker.

[Gjest javac]

Jeg ser både godt og ondt som kunstige, menneskelige konstruksjoner. De har som oppgave å gi mening og orden i en ellers kaotisk tilværelse, og er i bunn og grunn resultatet av menneskets hang til å tenke i svart og hvitt når virkelighetens verden består av en mengde ulike gråtoner.

Vi trenger likevel denne svart-hvitt-tekningen, rett og slett fordi vi bygger vår etikk og moral på denne dualiteten. Samtidig virker til gjengjeld også vår etikk og moral inn på hva slags atferd eller hendelser som kan puttes inn i båsene for hva som er godt og hva som er ondt. Begrepene godt og ondt finnes med andre ord ikke utenfor menneskets konseptuelle virkelighet, og de er skapt rett og slett fordi vi er et sosialt dyr som er i stand til å erkjenne vår egen eksistens. Den normative etikken er et direkte resultat av at vi mennesker lever i grupper som krever en indre orden og justis; vi må rett og slett ha noen felles grunnregler for å kunne bo og leve sammen. Etikken er altså ikke definert av en høyere makt, men våre egenskapte høyere makter har på sin side blitt brukt som en slags kontrollmekanisme og som et legitimtetsgrunnlag. Trusselen om Helvete og evig fortapelse er et eksempel på hvordan menneskelig moral og verdier har blitt styrt - gjerne ofte med politiske motiver fra maktpersoner.

Dyr er verken mer onde eller mer gode enn oss mennesker. De handler ut fra et sett med helt grunnleggende instinkter og behov, og dette er også de samme instinktene og behovene som finnes i oss. Vi forsøker å legge bånd på alt dette med etiske retningslinjer, men vi kan ikke løpe fra vår mer primitive bakgrunn. Dette gjør at når man trykker på de riktige knappene, enten lenge eller hardt nok, så vil vi være i stand til å gjøre de grusomste ting mot hverandre. Etikken vår er også skjør - den kan lett byttes ut med et annet sett med spilleregler. Hvorfor lot folk seg forlede av Hitler? Jo, han visste i all sin egen overbevisning hvilke knapper han skulle trykke på. Alle mennesker kan bli en morder. Vi er faktisk ikke mer avansert enn som så. Jeg tror også at vår blodige og voldelige historie bør støtte meg i akkurat den uttalelsen.

Å snakke om onde dyr blir derfor for meg ganske så meningsløst. Godt og ondt er ikke en del av et dyrs bevissthet - i den grad et dyr faktisk har en bevissthet og evne til selverkjennelse. Det vi betegner som "gode" og "onde" dyr er bare resultatet av at vi ønsker å bytte dem i bås. Ofte baserer dette seg på frykt og vrangforestillinger, og virker i sin tur inn på hvilket forhold vi ønsker å ha til dem. Det som imidlertid kan være litt morsomt, er når våre forestillinger ikke helt stemmer overens med virkeligheten.

Det er klart tingene blir snudd på hodet når nusselige hvaler, som elsker å leke med maten sin viser seg å være

som ikke helt lever opp til den amerikanske Disney-mytologien. Eller når søte kattepuser ser ut til å være besatt av styggen selv (i overført betydning, selvsagt). Villmarkas trauste og godmodige konge ser jammen ut til å

han også. Endret 17. februar 2008 av javac

[Gjest Gasse]

Spørsmålet er hva 'ond' betyr. Vesten mener Hitler var ond, Hitler mente jødene var onde, mange jøder mener muslimer er onde, og mange muslimer synes Hitler var en bra kar fordi han syntes jødene var onde. Mange fjortisnerder mener oppriktig at Microsoft og musikkindustrien er onde, mens Bush mener alle som er imot ham er onde.

Jeg vil påstå at 'ondskap' først og fremst er en merkelapp vi setter på dem vi føler oss truet av. Her vi sitter trygt bak pc-ene våre er bjørner og anakondaer bare søte og interessante. Vi betrakter ulvehatere fra indre Enfold som primitive skapninger som ikke forstår seg på det økologiske samspillet.

Men kom deg vekk fra din trygge tilværelse og få en hissig kampbikkje pusset på deg. Eller opplev en gigakrokodille på litt for nært hold. Eller se kroppene som ligger igjen etter en bjørn som har revet i stykker et titalls sauer "just for the thrill of it". Da får man et litt mer realistisk syn på at dyr også kan besitte råskap, utspekulerthet og regelrett sadisme som er ganske så lik de "ondeste" menneskene vi kan tenke oss.

Så hvis mennesker kan karakteriseres som onde, synes jeg dyr også kan få den beskrivelsen. Men egentlig heller jeg vel til at ondskap er en egenskap vi feilaktig og irrasjonelt tillegger mennesker vi er redd for.