Frekke barn, dårlige foreldre?

[lille blå]

Nå har jeg akkurat lest om barn helt ned i 6 års alderen som svarer frekt, bruker ord de ikke en gang burde kunne, og som helt klart mangler folkeskikk...

Mannen min er lærer og jeg treffer selv en mengde barn gjennom jobben min, og det som går igjen er barn som ikke har grenser overhodet, som tydeligvis mener at de bestemmer, og som får gjøre det de vil. Straff skal de ikke ha unsett hva de gjør, og ingenting har konsekvenser... ( jeg mener virkelig ikke fysisk avstraffelse, men type: husarrest, ingen lommepenger, ingen tv osv..) Selv om det er barna man merker problemet på, er det ikke foreldrene det er noe galt med???? Er vår generasjon virkelig så dårlige foreldre? er det slik at frekke barn = dårlige foreldre?

[Gjest imli]

Jeg vil si at det i de fleste tilfeller er foreldrenes feil... Men alt kommer jo an på. Ungene kan ha div. lidelser som går på konsentrasjon og sosialt samspill. Noen unger er også bare vanskeligere enn andre....

Men jeg synes jeg ser mye av unger som får lite grenser hjemme - foreldrene velger letteste utvei og lar dem gjøre som de vil...

Jeg tror det er veldig viktig å være konsekvent - å holde det man lover barna gjelder ikke bare for positive ting, men også for negative.

[lille blå]

Ja det er det jeg ser mye av, dvs : nei det får du ikke lov til da får du ikke***** barnet gjør selvsagt det det ikke fikk lov til men får uansett **** Dette er jo mer regelen en unntaket og det skremmer meg litt.... skjønner ikke foreldrene at de har et ansvar for at barna blir ordentlige mennesker også når de er voksne???? Mannen min jobber som sagt som lærer og opplever ofte at foreldre ikke liker at det blir stilt krav til barna på skolen, dvs gjøre lekser til riktig tid, ikke gjøre de tingene de ikke får lov til osv.... Mange mener tydeligvis også at dersom barna oppfører seg dårlig er det skolens feil... Jege r mer eller mindre sjokkert.... hvorfor har det blitt slik...

[Gjest Gjest]

Jeg tror det i de fleste tilfeller er foreldrenes feil. En årsak kan være mangel på grenser eller disiplin. Barn blir utrygge uten klare grenser,og driver på til de får noen.

Men en annen ting er at foreldre er rollemodeller og forbilder. Mangler foreldrene eller andre voksne rollemodeller folkeskikk eller manerer,vel,klart barna tar etter! De lærer som de lever.

Men klart at noen barn er "vanskeligere" enn andre, men da har de også større behov for grenser.

[Gjest *Mim*]

Foreldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste ved å ikke lære dem spillereglene folk imellom.

Angsten for å være autoritær er stor, noen ganger for stor, tenker jeg. Det er ikke et forhandlingstema om det er lov å kalle læreren sin for fitte.

[lille blå]

Foreldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste ved å ikke lære dem spillereglene folk imellom.

Angsten for å være autoritær er stor, noen ganger for stor, tenker jeg. Det er ikke et forhandlingstema om det er lov å kalle læreren sin for fitte.

Jeg ser ofte at foreldre heller later som de ikke ser/legger merke til at barna gjør noe galt, enn å måtte ta det opp offentlig, da blir det ofte hyl og skrik og det er tydelig at foreldrene synes at det er flaut... dete r jo forsåvidt greit, men det er jo veldig synd, for de fleste barn gjør ikke slike ting ofte hvis de får merke at det får konsekvenser....

[Søs]

Kan det ha noe med at ungen skal tøffe seg og vise seg fram? Sånn var det i alle fall da jeg var ung (dæven, nå hørtes jeg gammel ut!)

Greit nok, vi var ikke frekke i kjeften til læreren (på barneskolen) men å svare kunne vi da også... Har ungene mindre respekt for voksne rett og slett, kanskje?

[lille blå]

Kan det ha noe med at ungen skal tøffe seg og vise seg fram? Sånn var det i alle fall da jeg var ung (dæven, nå hørtes jeg gammel ut!)

Greit nok, vi var ikke frekke i kjeften til læreren (på barneskolen) men å svare kunne vi da også... Har ungene mindre respekt for voksne rett og slett, kanskje?

Jeg lurer også på om voksne har mindre respekt for andre voksne og at dette er noe barna tar etter.....

[Gjest Bond]

Greit nok, vi var ikke frekke i kjeften til læreren (på barneskolen) men å svare kunne vi da også... Har ungene mindre respekt for voksne rett og slett, kanskje?

Ja, men hvor lærer ungene dette fra? Det er ikke ungene som plutselig bestemmer at fra år 2000 skal ikke vi lenger ha respekt for voksne? Det må jo ha skjedd noe med foreldre som oppdrar barna på en måte som får dem til å ikke ha respekt for voksne.l

[Gjest Gjest]

Jeg synes de fleste barn jeg møter er veloppdragne, jeg. Og når jeg husker tilbake var det mange rampunger da jeg var ung også.

Så for å være ærlig tror jeg problemet er noe overdrevet.

[Gjest bygdedyret]

De fleste barn jeg har kontakt med er greie unger, ikke spesielt frekke i kjeften. Men det finnes enkelte unntak og i de unntakene jeg kjenner så er det helt klart foreldrenes feil.

[Gjest Mayamor]

I min 11 årings klasse er de 24 elever.

Av de 24 elevene er det 4 som har stor munn, og 20 som klarer å oppføre seg. Hvem fokuseres det mest på? De 4 bråkebøttene eller eller 20 vanlige barna? Svar: de 4 bråkebøttene. De 4 får belønning for å innimellom oppføre seg like "godt" som de 20 vanlige, men de 20 vanlige ikke mottar oppmuntring eller skryt for at de faktisk på daglig basis oppfører seg ok. De 4 er med i en egen gruppe som innimellom får dra i svømmehallen, grille, bade i kulpen, lage lavo istedet for vanlig undervisning, lage en trerettersmiddag på skolekjøkkenet med valgfri meny dersom det ikke har vært turer på rektors kontor de siste to ukene, mens de 20 resterede sitter å skriver, leser, regner og tegner pannekaker da budsjettet ikke tillater matutgifter hele året i matlagingen... Til ettertanke det også...

Enig med gjest over; de aller fleste barn kan oppføre seg. Men samfunnet fokuserer på alle de som ikke kan. Trist!

[Gjest imli]

Veldig bra innlegg, Mayamor. Det er synd når de få som oppfører seg dårlig får "belønning" for det. For det er jo faktisk belønning for å oppføre seg dårlig det blir, i barnas hoder, selv om det sikkert ikke er ment sånn. Ikke lett å være lærer... Med 20-30 forskjellige unger i en klasse, og skulle ta vare på alle.

Jeg tror ikke det var så mye "bedre før", men jeg opplever ofte at mange foreldre lar dårlig oppførsel passere fordi de ikke orker bråk. Nekter de feks ungen å se på tv en dag, kan ungen begynne å mase, grine, bli sinna osv. Da er det enklere å bare si ja. Men veldig dumt for ungen, som lærer at h*n bare kan hyle og skrike litt, så får h*n det som h*n vil. God lærdom å ta med seg i livet....

Det er vel ikke lett å være forelder heller bestandig. Men det må da gå an å ha noen klare regler for ungene, feks ift oppførsel ute blandt folk, at nei betyr nei, osv, og følge dem?

[Gjest foreldre til to]

Ja, jeg synes vel egentlig det. Har et eksempel fra min egen hverdag som foreldre til en 6-åring. Han var begynt å bli så frekk i munnen, oppkalling omtrent hver gang han skulle si noe a la "gjør det selv din kokoskalle", "er du dum i hodet" etc. Noe han og "guttegjengen" i barnehagen selvsagt holdt på med på daglig basis. Dette ville ikke vi som foreldre godta at skulle utvikle seg og vi la en slagplan. Dette var i fjor vår. I juni reiste vi på sommerferie utenlands, min mann og jeg og våre to barn (minsten er for liten til å "kalle opp" ennå) og vi bestemte oss for at i løpet av den ferien skulle eldstemann slutte med denne måten å svare på/tiltale folk på. Vi satte hardt mot hardt, og reagerte hver gang han sa sånne ting. Hadde på forhånd forklart hvorfor vi ville at han skulle slutte å si sånne ting og hva som kom til å skje. Etter endel ganger med at han måtte ut av svømmebassenget, måtte avslutte lek med voksne etc gav det seg. Han forsto at dette ikke ble akseptert og ville selv også slutte med å si sånne ting. Bare en uvane han hadde lagt seg til. Etter at ferien var over, 1 mnd var det over. Vi hadde fått tilbake gutten vår, og han har ikke sklidd tilbake igjen heller, nå et år etter. Vi har også fulgt med i bhg og snakket med ped.leder om denne guttegjengen og språkbruken de hadde lagt seg til og ting ble tatt der også.

Så i mine øyne er det fordi at vi som foreldre selv reagerte og satte inn tiltak at vi ble kvitt uønsket adferd. Vi MÅ ta tak i ting selv også, ikke bare overlate til skole og bhg til å ordne opp.

[Gjest Gjest-M-]

Som barnehageansatt ser jeg dessverre mange tilfeller hvor foreldrene er blitt såkalte "curlingforeldre". De skal legge hele verden til rette for sitt barn, på alle måter, slik at ingenting ubehagelig skal tilstøte barnet deres.

Dette resulterer i at barna styrer ALT. Mor/far kommer for å hente barnet sitt, og spør: "Vil du være med hjem?" Hvor barnet så svarer kontant nei! Da er man i gang, med diskusjon, akkedering, skriking, sparking, ungen kaller mamma/pappa dumming, uten at vedkommende hever et øyenbryn.....

Skjønner ikke hvorfor foreldrene spør om ting hvor svaret allerede er gitt?! Da legger man opp til en ubehagelig krangel som absolutt kunne vært unngått.

Dessverre er det altfor mange foreldre som aldri setter grenser for barna sine, eller lærer dem vanlig høflighet og folkeskikk.

Barn som oppfører seg veldig fint og i høyeste grad er sosialt kompetente i barnehagen, kan forvandles til det reneste minimonsteret så fort foreldrene viser seg innenfor døra.

Barn trenger veiledning og grenser av sine nærmeste omsorgspersoner, uten det blir de utrygge og tester i alle retninger.

[Tusenfryd]

Akkurat det med å spørre og å gi barnet et alternativ er vi veldig obs på her i huset. Jeg klarer faktisk å gjennomføre, min mann spør fortsatt mye - etter vi ble det bevisst. Resultatet er at han bruker to timer på legging fra han begynner med "skal du være med å legge deg" til ungen faktisk sovner. Jeg er mye hardere, dvs akspeterer mindre dilldall og min legging tar på gode dager en halvtime. Vårt barn vet hvor slakket er.

Ellers plukker barn opp tonen og omgangsformer hjemmefra, fra barnehagen, fra besøk hos venner - det er som regel ikke vanskelig å finne ut hvor kalling og frekking kommer fra. Barn ser og lærer fortere enn man aner. Ikke alle foreldre med frekke barn er dårlige foreldre, alle foreldre har noe å lære og man må bare være det bevisst. Vi er mye tøffere når barnet vårt oppfører seg uakseptabelt (kaster leker, svarer, ikke hører etc) enn vi ønsker, men vi må jo, selv om ungen er to år. Hvis vi ikke gjør det nå, når skal man?

Ellers kommer min unge også til å oppføre seg dårlig blant folk, svare en lærer i ny og ne og være en bølle av og til - vi må bare innse at det er bølle og frekk ungen er og så reagere utfra det. inegn barn er engler bestandig - i hvert fall ikke uten grunn til bekymring...

Endret 12. februar 2008 av Tusenfryd

[Brunhilde]

De fleste barn prøver ut grenser, og vil på et eller annet tidspunkt i livet svare slik at andre oppfatter det som frekt. Det gjør ikke så mye hvis bare foreldrene tar tak i det, men hvis vi som voksenpersoner lar frekk oppførsel passere, tror jeg fort det kan bli en vane for barnet å svare ufint.

Barna er (oftest) et resultat av foreldrene, det ansvaret kan vi vanskelig fraskrive oss.

[Villa2000]

Har ei venninne som er førstegangsmor og hun sliter veldig med oppdragelsen av sin sønn. Hun klarer rett og slett ikke å irettesette ham, og prøver nå å overse ham når han gjør noe galt. Nå vet ikke jeg hva ekspertene sier, men i det huset så har denne ignorerinsteknikken gått helt galt. Hun har også prøvd med at han skal settes i trappa når han gjør noe galt, men det er også blitt en ren parodi.

Jeg synes heller ikke at det er noe koselig å irettesette min sønn, men det er min plikt! At dem ikke orker eller dem er sååååå glad i h*n har ingenting å si. Har man unger så må man orke.

Å true med alaskens straffer uten å gjennomføre det har heller ingenting for seg. Vær konsekvent og ærlig.

[Gjest Gjest]

I min 11 årings klasse er de 24 elever.

Av de 24 elevene er det 4 som har stor munn, og 20 som klarer å oppføre seg. Hvem fokuseres det mest på? De 4 bråkebøttene eller eller 20 vanlige barna? Svar: de 4 bråkebøttene. De 4 får belønning for å innimellom oppføre seg like "godt" som de 20 vanlige

Høres ut til at de på skolen din kunne trengt opplegget til Brusetkollen skole. I min kommune er det flere skoler som samarbeider med Thomas Koefoed, som er rektor ved Brusetkollen, om et opplegg de har laget som baserer seg på kognitiv psykologi, og som er effektivt både ved atferdsvansker og ved skolevegring. Anbefales!

[Gjest M]

Høres ut til at de på skolen din kunne trengt opplegget til Brusetkollen skole. I min kommune er det flere skoler som samarbeider med Thomas Koefoed, som er rektor ved Brusetkollen, om et opplegg de har laget som baserer seg på kognitiv psykologi, og som er effektivt både ved atferdsvansker og ved skolevegring. Anbefales!

Kan du navnet på dette programmet, er det kognitiv atferdsterapi eller en annen kognitiv gren det baserer seg på?