Delt foreldrerett

[Gjest Gjest_Henne_*]

Jeg er sammen med værdens beste mann. Han er trygg og god på alle måter.

Vi har nå begynnt å snakke om barn. Vi er begge innstillt på at vi ønsker barn med hverandre. Ingen av oss har barn fra før Han er 10 år eldre en meg og i 30 årene.

Når en begynner å snakke om barn så kommer man jo uansett inn på "hva med hvis vi går fra hverandre" samtalen.

Vi er begge enige om at hvis dette skulle skje så ønsker vi 50/50 delig av barna. Vi har begge våre familier og røtter i samme by, så det skulle få fint.

Men en ting som plager han mye er at han er redd for at som far så stiller han nesten uten skjangse hvis jeg som mor vil nekte han å se hans barn.

!?

Jeg forstår at dette kan være en skremmende tanke, samme som tanken å sitte med to barn alene med en x-man som gir f** er en skremmende tanke for meg.

Men han tenker MYE på dette.

Synes det er så trist å se, for jeg vet at han har det vondt med denne tanken.

Jeg mener at det har kommet mye lengere innenfor dette området de siste 10-15 årene en han er klar over. Det er ikke så lett for en dame å nekte mannen å se barna, bare fordi hun vil.

Han er klar over at jeg aldri kunne tenkt meg å robbe mine barn for kontakt med sin far (dette er noe han vet, og jeg tror han når han sier at han ikke tror at jeg kommer til å gjøre dette mot han/ungene.

Men alike vel så sitter han med denne vonde tanken som gnager på han, HVA HVIS....

Er det noe som kan hjelpe meg med å bevise at det ikke er sånn at damen bare lett kan ta med ungene å stikke. (håper det er sånn da?) Vet at en kan skrive kontrakt når ungene blir født, men disse kan jo bestrides. Men er disse bindene til evt en av oss får en dommer til å sette di ugyldige??

Henne

[Gjest Gjest_Henne_*]

Pleas svar meg!!!!!!!!!!!

[Gjest Pepper og pasjon]

Når et par går fra hverandre, kan de bli enige om at de skal ha delt fast bosted. I motsetning til det mange tror, trenger barnet da ikke å bo 50% hos hver av foreldrene, men kan like gjerne bo 70-30. Denne ordningen betyr egentlig bare at foreldrene må være enige om flere ting før avgjørelser kan tas, som for eksempel hvilken skole og barnehage barnet skal gå i, eller andre større ting som berører barnets liv, foruten de tingene som inngår i foreldreansvaret.

På papiret betyr det at den ene ikke kan flytte av gårde med barnet uten at den andre er enig. Hvis den ene sier at de flytter, kan den andre stoppe det. Jeg tror folkeregisteret er involvert her. Problemet oppstår hvis den ene bare flytter uten å si fra. Men jeg vil likevel tro at man har en sak, hvis man har en avtale om delt fast bosted.

Hvis man har en ordning hvor mor har hovedomsorg, men foreldrene har felles foreldreansvar, vil mor ikke kunne flytte utenlands uten den andres samtykke, men hun kan flytte innad i landet.

Hvordan reglene er den dagen det evt. skulle være aktuelt for dere å gå fra hverandre, vil jeg nesten tro at reglene for flytting er strengere enn de er i dag.

[Gjest Gjest_Henne_*]

Takk!!

Utrolig desp etter å finne noe som jeg kan gi han som trøst.

Sliter litt med dette jeg også, når han tenker sånn og har det ikke lett.

Vil du si at menn har fått bedre rettigheter innenfor samvær i dag en for 10 år siden???

[Gjest Pepper og pasjon]

Jeg skal ikke påstå at jeg vet så mye om hvordan det var for 10 år siden, men jeg får inntrykk av at fedres rettigheter er styrket, og at det er mer fokus på hvor viktig det er for barn å ha kontakt med begge foreldre. Mitt generelle inntrykk er at ting de siste årene har gått i retning av å anerkjenne fedres viktige roller i barnas liv. Hvis man for eksempel ser på debattene rundt pappapermisjon også, syns jeg man kan se hvordan det skjer en holdningsendring i samfunnet.

Så vidt jeg vet er det sånn når man har en 50/50-deling at begge får barnetrygd. Når staten da legger til rette for at man ikke skal tape økonomisk på å dele den daglige omsorgen, sier det meg at samfunnet legger mer til rette for at barnet skal ha begge foreldrene mye til stede i livene sine.

Man har jo også mulighet til å gå rettens vei om det skulle komme til det. Jeg tror at holdningsendringen som er i ferd med å skje om fars viktige rolle, også vil gjenspeile seg i rettssalen. I utgangspunktet skal man da vurdere hva som er best for barnet ut fra foreldrenes situasjon, og ikke automatisk anta at mor er det beste for barnet.

[Gjest Gjest_Henne_*]

Ja det er det jeg å vil si at det går rett vei. Han er så bekymret over dette.

Har funnet en kontrakt på 2 foreldre, som ser bra ut

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg vet er det sånn når man har en 50/50-deling at begge får barnetrygd.

Nei, da deler man barnetrygden.

Men jeg foreslår at trådstarter tar en titt på barneloven, den finner du på lovdata. Når du leser den, vil du se at hele loven er kjønnsnøytral. Det er bare i ett tilfelle at mor i utgangspunktet stiller med flere rettigheter, og det er hvis barnet blir født mens foreldrene ikke bor sammen. Da har ikke far i utgangspunktet foreldreansvar - men han kan lett få det hvis han ønsker.

Deretter stiller man lovmessig likt. Man må bli enige om en løsning, og det er ingenting i loven som favoriserer det ene kjønnet.

En annen sak er at hvis dere innretter dere på den klassiske måten, der du går hjemme med barna, eventuelt jobber redusert, mens han jobber overtid og gjør karriere, så vil du stille sterkere hvis dere skulle gå fra hverandre. Det er derfor i hans interesse at han stiller opp for barnet fra første dag. Dessuten har jeg en mistanke om at fedre som gjør det sjeldnere blir skilt også.

[Far til 2]

For å pirke litt, så heter det ikke delt foreldrerett. "Delt foreldreansvar" er imidlertid noe alle foreldre som er samboende når barnet blir født får (innebærer at også far har rett til å vite om barnet er syk, få informasjon fra skole, etc). "Delt omsorg" (som feilaktig beskrives som 50/50) er når foreldrene sammen har det daglige ansvaret for barnet. Som en sier ovenfor kan felles omsorg også innebære 70-30 samværsfordeling. Men dette var bare "plukking" i tilfelle dere skulle komme over disse begrepene litt senere.

Som andre sier vil dere med et barn og felles omsorg (et annet begrep for "delt omsorg"), ikke få barnetrygd begge to samtidig. Det vil imidlertid bli barnetrygd (og skatteklasse 2) annethvert år (folkeregisteret registrerer barnet på deres adresse annethvert år ettersom datasystemet ikke kan registrere barnet på to adresser pr idag.

Med 2 barn er det vanlig at dere har omsorgen for hvert deres barn. Dere må imidlertid oppgi til myndighetene om at barnet ikke får være like mye hos begge foreldrene ettersom myndighetene fortsatt ikke ønsker å gjøre foreldrene likeverdige. Det er derfor de mest oppegfående mødrene (i mine øyne) som trosser myndighetene og aksepterer at barnet faktisk er like glad i far som i mor.

Og som andre sier vil en med dagens praksis ha større problemer enn tidligere med å flytte så langt med barnet at barnets rett til samvær ikke blir mulig å følge.

I slike tilfeller blir det stadig ofetere den forelderen som blir boende i barnets nærmiljø som får omsorgen.

At din kjæreste er litt skeptisk mht samvær/omsorg om dere skiller lag gir gode signaler mht barnet. Det betyr at han ikke ønsker å være en "leke onkel", men ønsker å ta del i den daglige omsorgen selv om dere evt skiller lag. Det er i det minste en god start når det gjelder "å velge" far til barnet.

Det blir stadig flere rettsaker ved samlivsbrudd fordi en av foreldrene med dagens praksis mister retten til å vise barnet omsorg. Men stadig flere menn vinner frem i rettsalene. Idag er det nærmere 50% menn som "vinner" omsorgen (domstolene kan idag ikke dømme felles omsorg).

Det skjer idag mye mht barns rett til samvær med begge foreldrene. Bl.a. har det de siste årene vært debatert en god del mht om barn skal ha rett til to likevedrige foreldre. Dette er et standpunkt som vinner frem hos stadig flere. Delvis fordi barnet, ihht FN's barnekonvensjon, har rett til samvær med begge foreldrene. Men også fordi fars rettigheter står stadig sterkere. Nå er det også en del undersøkelser som tilsier at mødrene også vil stille sterkere mht økonomi og nødvendig fritid. Mye taler derfor for at UTGANGSPUNKTET ved samlivsbrudd blir felles omsorg (men fortsatt mulighet til å velge tradisjonelt med en bostedsforelder). Det er imidlertid sterke krefter som fortsatt ønsker å begrense barnets rett til to likeverdige foreldre, så en slik lovendring er fortsatt under diskusjon. Hvis det kommer en lovendring iløpet av de nærmeste 2-3 årene vil barnet sikres omsorg også fra far.

Nå er det også slik at stadig flere mødre aksepterer felles omsorg. Derfor er det idag ingen samværsformer som øker mer enn dette. Mye tyder derfor på at barnet vil bli sikret samvær/omsorg fra far i fremtiden. Det er imidlertid fortsatt et "men" ettersom en slik lov ikke er vedtatt.

[Gjest Gjest_Henne_*]

Det er godt å høre at ting har kommet litt lenger.

Jeg vet at jeg er kjempe heldig som har en kjæreste som tar tanken på å bli pappa så alvorlig.

Men vil go gjerne komme forbi det stadiet å kunne begynne å glede oss til å få barn, ikke bare grue seg HVIS det skulle gå galt om 5-10 år.

Takker for de som har svart. Hjelper masse. Kan ikke så mye om dette emnet og drefor fint å få råd fra flere som tydelig kan mer enn meg.

Vil gjerne høre fra flere hvis dere har noe å si.

Er det noen her som har det omsorg for barna med damen sin??

Går det grei for dere?

Noen som har måtte tatt den tunge veien gjennom rette for å få se barna sine?

Henne

[Gjest Pepper og pasjon]

Når det gjelder dette med delt fast bosted og barnetrygd, så har dere nok rette dere to andre. Det med at begge skulle få barnetrygd, var kanskje ubevisst ønsketenkning fra min side... Det jeg tenkte på var at jeg mente det hadde skjedd en lovendring med tanke på 50/50, slik at det skulle være mindre økonomiske motforestillinger mot å velge en slik ordning. Men da var kanskje lovendringen det å dele (utvidet) barnetrygd. Poenger mitt var uansett at det legges mer til rette i dag enn tidligere, til at barn skal ha mye kontakt med begge foreldre.

[Far til 2]

Når det gjelder dette med delt fast bosted og barnetrygd, så har dere nok rette dere to andre. Det med at begge skulle få barnetrygd, var kanskje ubevisst ønsketenkning fra min side... Det jeg tenkte på var at jeg mente det hadde skjedd en lovendring med tanke på 50/50, slik at det skulle være mindre økonomiske motforestillinger mot å velge en slik ordning. Men da var kanskje lovendringen det å dele (utvidet) barnetrygd. Poenger mitt var uansett at det legges mer til rette i dag enn tidligere, til at barn skal ha mye kontakt med begge foreldre.

Du har rett i at det stadig gjøres lovendringer.

En av lovendringene som skjedde for 5 ? år siden var at bidragsordningen ble endret. Den nye loven tilsa at også mor/bidragsmottager nå skulle delta mht kostnadene ved omsorg. Det medførte at bidraget fra far ble redusert tilsvarende.

Dette har ført til at den økonomiske gevinsten er vesentlig redusert for bostedsforelder. De som ser litt lenger en de første utbetalingene vil oppdage at den nye ordningen vil gi økonomisk gevinst på sikt ved å velge felles omsorg. "I kampens hete" og i fasen rundt samlivsbruddet er det dessverre ikke alle foreldre som ser denne fordelen.

[Far til 2]

...

...

Er det noen her som har det omsorg for barna med damen sin??

Går det grei for dere?

Noen som har måtte tatt den tunge veien gjennom rette for å få se barna sine?

Henne

Jeg har delt omsorg "på papiret". Men siden vi har 2 barn står det at ett av barna bor hos mor og det andre barnet bor hos meg. I realiteten bor begge hos meg, men løsningen har gitt mye mindre konflikt enn det vi hadde før denne ordningen ble praktisert.

Dessuten har jeg sammen med min søster opplevd felles omsorg under oppveksten. Også hun praktiserer nå delt omsorg for sine barn. Du kan si at vi er "bitt av basillen" etter at vi fikk praktisere en slik løsning da vi selv var barn, og begge vidrefører nå denne løsningen til våre egne barn (no som tyder på at dette var beste løsningen for oss).

Også min søsters venninder har nå valgt felles omsorg, og i klassen til minebarn synes det som om alle med ferske brudd går over til denne løsningen.

INGEN av de vi kjenner som idag praktiserer felles omsorg har gått rettens vei. Men det har vært en del konflikter før det har kommet til en løsning. Retten kan dessuten ikke dømme felles omsorg idag, noe som kansje vil bli endret iløpet av nærmeste tid ?

Selv om VELDIG MANGE nå velger felles omsorg, finnes det tilfeller der denne løsningen ikke er optimal. Diskuter litt med tidligere partner, og om begge barna er gamle nok bør de få si hva de mener.

[Villa2000]

Vet ikke hvor jeg skal begynne engang, men for å si det enkelt så kan en part lage et skikkelig mareritt for den andre dersom h*n vil.

Har nettopp vært på mekling, noe som førte til at jeg må vente med å se sønnen min om fem uker istedenfor 4. Jeg hadde valget mellom det eller å ikke å vite om han kom eller ei.

Personlig så tror jeg ikke at han kommer da heller.

Det blir nok rettsak i min situasjon.

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor jeg skal begynne engang, men for å si det enkelt så kan en part lage et skikkelig mareritt for den andre dersom h*n vil.

Enig i dette. Og det er barna det går utover.

Ts! jeg reagerer på at mannen din er så fokusert på sine rettigheter. Han burde heller fokusert på hva som er best for barnet. Ble sketisk da du skrev han hadde kontakt med Foreningen 2 foreldre. De er kjent for å jobbe for farens økonomiske rettigheter, uten tanke på hva som er best for barnet.

Det at han allerede før du er gravid er så opptatt av sine rettigheter oppfatter jeg som en potensiell kilde til senere konflikt.

Du må tenke på hva som er best for barnet hvis dette en gang blir en aktuell situasjon. Ikke la han overkjøre deg hvis du mener det strider mot barnets ønsker.

Lkke til!

[Villa2000]

Jeg skjønner faktisk faren litt. Det har vært noen skikkelig skrekkhistorier om slikt, og det er mulig han har noen i sin vennekrets som sliter med samvær med barna. Da blir man påvirket. Jeg har selv klaget så mye til min ene kompis at han ALDRI skal ha barn....hehe.

Men uansett.....man blir påvirket, spesielt om man har en hendelse i nær krets som ikke er særlig god.

Hva som er best for barnet er veldig enkelt å svare på. Å bo hos to perfekte foreldre som elsker barnet og hverandre.

Når dette ikke er hverdagen så må man prøve å finne ut utfra praktiske forhold. Barnet vil alltid lide litt, og det har i hvert fall ikke godt av at foreldrene skilles, men det er det lite man kan gjøre med når kjærligheten er død.

Så da må man begynne å se på hvordan man skal få til en minst stresset situasjon for barnet. Selv om jeg sliter med mitt samvær med min sønn i dag så vil jeg ikke dermed streve for en 50% samvær ordning uansett! Da tenker jeg på meg selv og ikke på min sønn. Man trenger ikke mye samvær for å få et godt forhold, man trenger kun å sette pris på samværet man har.

Det finnes mange rettigheter, paragrafer, lover og avtaler ute og går, men alle kan brytes og dreneres. Han har ingen garantier og det har heller ikke du.

Skal man oppnå en god samværsordning etter et brudd så må BEGGE ville det! Hvis ikke så har man trøbbel til hårrota.

[Ambi]

Enig i dette. Og det er barna det går utover.

Ts! jeg reagerer på at mannen din er så fokusert på sine rettigheter. Han burde heller fokusert på hva som er best for barnet. Ble sketisk da du skrev han hadde kontakt med Foreningen 2 foreldre. De er kjent for å jobbe for farens økonomiske rettigheter, uten tanke på hva som er best for barnet.

Det at han allerede før du er gravid er så opptatt av sine rettigheter oppfatter jeg som en potensiell kilde til senere konflikt.

Du må tenke på hva som er best for barnet hvis dette en gang blir en aktuell situasjon. Ikke la han overkjøre deg hvis du mener det strider mot barnets ønsker.

Lkke til!

Det virker som du mener at det å være opptatt av disse tingene er en potensiell kilde til konflikt?!? Betyr det at du vil foretrekke en bevistløs og likeglad far (som ikke stiller krav) fremfor en som er opptatt av egen og barnets fremtid?

Mener du med det at fars rettigheter ikke kan være forenelig med barnets beste??

Det slår meg nemlig at fedres engasjement i samvær med barna stadig oppfattes som pur egoisme mens mors engasjement edelt nok er likelydende med ”barnas beste”??

Ambi