honey21 Skrevet 10. februar 2008 #1 Skrevet 10. februar 2008 Nå trenger jeg virkelig hjelp. Jeg er så sjalu at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv! Historien er så lang at jeg ikke orker å gjenfortelle den her. Hovedpoenget er at under en pauseperiode i det 4 år lange forholdet med kjæresten min ble han kjent med en annen jente. Hun maste veldig mye på ham før vi hadde pause, både på Facebook og gjennom mange smser (som jeg har sneket meg til å lese....). Hun har visst vært forelsket i han lenge. Nå som denne pausen er over sender de fortsatt meldinger sammen. Han sier at hun bare er en venninne og at han aldri kommer til å gjøre noe med henne (rote med henne osv.) Jeg er nå helt syyyyyyyyyyykelig sjalu. Denne jenta er som en kreftsvulst i hodet mitt som gjennomsyrer humøret mitt dagen lang. Jeg tenker på hva de evt. skriver på sms til hverandre, hvordan jenta er (jeg vet litt om henne, men kjenner henne ikke). Jeg lurer på alt som har med henne å gjøre. Jeg tror jeg blir gal snart! Helt ærlig er jeg så sjalu at jeg hadde blitt glad om hun hadde dødd (huff). Hva i all verden skal jeg gjøre med disse tankene? Jeg orker snart ikke mer!
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2008 #2 Skrevet 10. februar 2008 Jeg er nå helt syyyyyyyyyyykelig sjalu. All sjalusi er i og for seg sykelig, men noen prøver å "normalisere" svineriet.
Gjest Cataliina Skrevet 10. februar 2008 #3 Skrevet 10. februar 2008 ^ Haha, javel? Huff, jeg hadde følt det sånn som deg TS... Sjalusi er grusomt, det eneste som hjelper for meg er masse bekreftelse fra kjæresten. Jeg hadde insistert på at han skulle kuttet ut kontakten med henne... Men det er nå meg, du vil kanskje ikke det samme? Jeg hadde iallfall ikke holdt ut i din situasjon.
Gjest Meg! Skrevet 11. februar 2008 #4 Skrevet 11. februar 2008 Litt sjalusi er bare sunt i et forhold;) men det der er vel kanskje i overkant voldsomt. Du må bare si til deg selv at; JEG stoler på kjæresten min, å slik er det bare! Så får du bare ta det "vonde" om det evt kommer en gang..
eximus Skrevet 11. februar 2008 #5 Skrevet 11. februar 2008 Jeg tror du rett og slett må "bestemme" deg for at du stoler på han. Lag deg en handlingsplan for hvordan du skal tenke når tankene om denne jenta kommer og lamslår deg. Vær hard mot deg selv, følg tankeplanen din og gradvis tror jeg det vil bli bedre...
Gjest Pet Skrevet 11. februar 2008 #6 Skrevet 11. februar 2008 All sjalusi er i og for seg sykelig, men noen prøver å "normalisere" svineriet. Det er jeg dypt uenig i. Hvis man føler at noen truer ens forhold, er sjalusi en helt naturlig reaksjon. Det finnes noe som kalles sykelig sjalusi, hvor man føler at alt og alle er en trussel og at man begrenser/ønsker å begrens partnerens naturlige sosial liv. Hvis du bare føler deg usikker på kjærestens forhold til denne jenta, men ikke plages av sjalusi ift hvem han omgås og hva han gjør ellers, synes jeg du skal sette deg ned med ham og forklare hva dette forholdet gjør med deg. Jeg synes det er dumt å skulle opprettholde et forhold til et annet menneske hvis det skaper så mye trøbbel for kjæresten. Det som ofte skjer er man fortsetter å ha kontakt på ren trass, fordi man ikke vil la seg diktere av kjæresten. Det synes jeg blir for dumt, ihvertfall hvis det bare er snakk om en tilfeldig bekjent som man ikke må ha kontakt med av diverse grunner.
HomicidalPsychoJungleCat Skrevet 11. februar 2008 #7 Skrevet 11. februar 2008 Jeg er helt enig i at det der høres ganske så sykelig ut, ja... Du kan jo snakke med kjæresten din om det, men til syvende og sist er det du som ser spøkelser midt på dagen, så dette er en jobb med deg selv som du er nødt til å ta...
Elle Melle Skrevet 11. februar 2008 #8 Skrevet 11. februar 2008 men til syvende og sist er det du som ser spøkelser midt på dagen, så dette er en jobb med deg selv som du er nødt til å ta... Tja, vet vi egentlig det? Har du grunn til å ha en dårlig magefølelse for dette? Avfeier han din bekymring? Skjuler han noe? Har du oppdaget signaler på at dette er mer enn det virker som? Det er jo i alle fall sikkert at han ikke har klart å gjøre deg trygg på at dette ikke er noen trussel for deg. Hvorfor har han ikke det? Dreier det seg om ham eller om deg? Av og til er man sjalu med god grunn, og da blir det tåpelig å bare avfeie det hele som en "gal" følelse. Følelser er aldri riktige eller gale. De er behagelige eller ubehagelige, men alltid sanne for den som har dem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå