eksistensiell angst?

[Gjest me too]

Har hatt det slik selv i fem uker..tror jeg. Har mistet oversiten. Er konstant redd. Skjønner ikke hvorfor jeg lever, hvem jeg er, hvordan det kanvære at jeg eksisterer osv. Blir helt gal av dette. Konstant angst og er redd jeg ikke skal klare å bli 'normal' igjen. Flere som har det slik? Er så sliten

Jeg har det også slik. Har vært plaget med disse tankene i flere måneder nå etter et panikkanfall og påfølgende depresjon. Nå har det begynt å roe seg litegrann, men de følelsene og tankene kommer fremdeles over meg ganske ofte. Det er helt grusomt å ha det slik. Litt godt å vite at jeg ikke er helt alene med det da. Jeg har som du, vært konstant livredd i mange uker. Dette er tanker som føles svært overveldende, og som gjør at man blir grepet av en intens frykt. Men jeg har heldigvis erfart at slike tanker vil brenne ut ettersom tiden går, så fatt mot. Det vil bli bedre etter hvert.

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med angst, mest for døden. Har vært plaget hele livet, så opplever tidvis den uvirkelighetsfølelsen som blir beskrevet her. Det er ganske normalt for mennesker med angst å oppleve det, "heldigvis". Nomorepanic.com er en fin side, med forum for panikkangst og mye informasjon om angst - og ikke minst detaljert informasjon om hva som forårsaker symptomene man får når man har angst.

Anonym poster: f330d51fdc334d7d70a03c03e64ee9a0

[Jente.]

Jeg er en jente på 13 år som er usikker på alt, jeg setter spørsmålstegn til alt. Jeg lager alle disse teoriene om hvordan universet ble til, hvordan piramidene ble bygd, hvordan alt dette egengtilg er et ekspriment å jo nermere du kommer svaret bare jør "de" (nei jeg vet ikke hva "de"er kanskje romvesener eller Dark matter) deg galere eller er det bare inni hodet mitt å det er meg sell som jør meg gal. For jeg har så mange spørsmål å ingen svar. Jeg søker etter fakta og elsker dokumentarer om universet, men samtidig elsker jeg alt overfladisk som sminke og klær. Men jeg sliter ofte med og såve for jeg bare ligger og over tenker. Jeg var på turn trening hær om dagen og jeg så forr meg et helt scenario om at romvesener er hær og at de prøvde å tulle med hodet mitt og at jeg ikke burde jøre en salto for romvesene kom bare til å jøre sonn at jeg brakk armen eller noe, eller var det det de ville jeg skulle tro sånn at jeg ikke skulle jøre noe. Jeg føler at jeg blir litt gal og klarer ikke å jøre helt vanlige ting for jeg får forr meg alle disse scenarioene, jeg blir redd. Jeg blir usikker. Det er kommet til det punktet hvor jeg mistenker at jeg har eksistensiell angst. Men jeg kan ikke se for meg at noe skulle være galt med meg jeg vill ikke ha noen behandling. Men samtidig vill jeg ikke være redd eller usikker, men det føles som om alt dette er en del av den jeg er.. Har jeg eksistennsiell angst?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jente. skrev:

Jeg er en jente på 13 år som er usikker på alt, jeg setter spørsmålstegn til alt. Jeg lager alle disse teoriene om hvordan universet ble til, hvordan piramidene ble bygd, hvordan alt dette egengtilg er et ekspriment å jo nermere du kommer svaret bare jør "de" (nei jeg vet ikke hva "de"er kanskje romvesener eller Dark matter) deg galere eller er det bare inni hodet mitt å det er meg sell som jør meg gal. For jeg har så mange spørsmål å ingen svar. Jeg søker etter fakta og elsker dokumentarer om universet, men samtidig elsker jeg alt overfladisk som sminke og klær. Men jeg sliter ofte med og såve for jeg bare ligger og over tenker. Jeg var på turn trening hær om dagen og jeg så forr meg et helt scenario om at romvesener er hær og at de prøvde å tulle med hodet mitt og at jeg ikke burde jøre en salto for romvesene kom bare til å jøre sonn at jeg brakk armen eller noe, eller var det det de ville jeg skulle tro sånn at jeg ikke skulle jøre noe. Jeg føler at jeg blir litt gal og klarer ikke å jøre helt vanlige ting for jeg får forr meg alle disse scenarioene, jeg blir redd. Jeg blir usikker. Det er kommet til det punktet hvor jeg mistenker at jeg har eksistensiell angst. Men jeg kan ikke se for meg at noe skulle være galt med meg jeg vill ikke ha noen behandling. Men samtidig vill jeg ikke være redd eller usikker, men det føles som om alt dette er en del av den jeg er.. Har jeg eksistennsiell angst?

Det høres ikke slik ut. Du er heller en usedvanlig oppegående 13 år gammel jente. Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om disse tankene? Noen ganger kan det være godt å snakke om det man grubler på. Hvis ikke kan kanskje helsesøster være et alternativ? 

Også er det viktig for hjernen at man får nok søvn, spesielt i din alder. Ser du skrev innlegget ditt litt sent. Kanskje du skulle prøve å legge deg litt tidligere? Hadde vært fint om du fikk 9-10 timer søvn, da tenker man klarere.

 

Anonymkode: ed4de...816

[AnonymBruker]

10 timer siden, Jente. skrev:

Jeg er en jente på 13 år som er usikker på alt, jeg setter spørsmålstegn til alt. Jeg lager alle disse teoriene om hvordan universet ble til, hvordan piramidene ble bygd, hvordan alt dette egengtilg er et ekspriment å jo nermere du kommer svaret bare jør "de" (nei jeg vet ikke hva "de"er kanskje romvesener eller Dark matter) deg galere eller er det bare inni hodet mitt å det er meg sell som jør meg gal. For jeg har så mange spørsmål å ingen svar. Jeg søker etter fakta og elsker dokumentarer om universet, men samtidig elsker jeg alt overfladisk som sminke og klær. Men jeg sliter ofte med og såve for jeg bare ligger og over tenker. Jeg var på turn trening hær om dagen og jeg så forr meg et helt scenario om at romvesener er hær og at de prøvde å tulle med hodet mitt og at jeg ikke burde jøre en salto for romvesene kom bare til å jøre sonn at jeg brakk armen eller noe, eller var det det de ville jeg skulle tro sånn at jeg ikke skulle jøre noe. Jeg føler at jeg blir litt gal og klarer ikke å jøre helt vanlige ting for jeg får forr meg alle disse scenarioene, jeg blir redd. Jeg blir usikker. Det er kommet til det punktet hvor jeg mistenker at jeg har eksistensiell angst. Men jeg kan ikke se for meg at noe skulle være galt med meg jeg vill ikke ha noen behandling. Men samtidig vill jeg ikke være redd eller usikker, men det føles som om alt dette er en del av den jeg er.. Har jeg eksistennsiell angst?

Slike tanker hadde jeg også på din alder! Tror det er ganske vanlig å ha noen litt rare tanker. For eksempel at man ikke må tråkke på streker på bakken for da vil noe fælt skje. For meg gikk det over etterhvert. Hvis det plager deg veldig så kan du kanskje snakke med helsesøster om det?

Anonymkode: 701f0...efe