han har ikke de følelsene jeg vil ha.Han gir meg ikke det. Han lever sitt eget liv. Uavhengig av meg!

[Gjest Fortvilagjest]

Vi er samboere, forlovet og vært sammen i en mannsperiode.

Jeg elsker han, er veldig følsom og kanskje litt sjalu også. Jeg krever nok en del oppmerksomhet ja. Jeg velger å bli hjemme med han en lørdagskveld om han spør, og setter pris på de minste tingene. jeg ser frem til å legge meg i hans armer om kvelden, jeg elsker rett og slett å være sammen med han. Men klart, jeg har mine egne venner og lever livet ellers. Men for meg er han en stor del av mitt liv. Jeg ofrer mye for han, gjør masse masse for han og elsker å glede han.

Han jobber mye ja...Lite hjemme pga jobb. Og veldig avhengig av venner. Han er lite følsom. Veldig ofte sliten. Og snakker lite. Snakker sjeldent om følelser. Gir lite oppmerksomhet.

Når han er ute, sender han aldri meldinger og spør hvordan det går med meg. Han sier aldri når han kommer hjem på meldinger osv. Når jeg er ute, sender han ingen meldinger til meg. jeg sender han, sier fra hvor jeg er osv. For han spiller det ingen rolle om jeg er hjemme eller ute. Han sier bare: kos deg! Jeg, derimit hadde satt pris på om han noen gang spurte meg hvor jeg var og om jeg kom hjem snart. Viste at han faktisk savnet meg.

i en samtale i går sa han at han er ikke et følelsesmenneske. Han viser ikke følelser slik. Han er flink til å si at han elsker meg. men ikke noe mer. Han gir meg alltid et kyss før han går og alltid før han sovner. Men der stopper det. Om jeg gjør noe for han, er det sjeldnt han sier noe. Bare tar imot. Jeg lager matpakke til han hver dag. Hender tilogmed at jeg lager middag til han som jeg kjører bortom jobben hans med før jeg drar på jobb. Lager jeg mat hjemme, sparer jeg....Jeg gjør det meste av husarbeid. Han betaler regninger. jeg fortventer et lite takk for matpakken og maten jeg har lagd osv. han spiser og sier ingen verdens ting.

i går, under samtalen sa han at han hadde et stresset liv. Han tenkte jobb jobb jobb og hadde ikke tid til annet. han sa at han elsker meg, og ofrer mye for meg. Men ikke på den følelsesmessige måten. Han kunne kjøpe verden til meg, og det var slik han viste følelser på. han kjøper ofte gaver, dyre gaver til meg. Og det er hans måte å vise det på. jeg ba om følelser på en annen måte, men den gang ei. Da fikk jeg til svar at han ikke hadde tid til sånt, og var sliten og at han ikke var en tøffel....

Jeg skulle ønske meg en kjæreste med masse følelser. en som koser med meg, en som vil være hjemme med meg. en som gir meg oppmerksomhet..

snufs:/

[Gjest StockDama]

Slutt å gi han alt? La han fikse maten sin selv en stund, slutt å send meldinger i hytt og pine, bli litt mer egoistisk. En periode hvertfall, se om han merker det, kanskje han blir å savne det?

[smidja]

Takker du for at han betaler regninger?

Han er tydeligvis på den måten her, og du vet jo at han er sånn. Lær deg til å bare ta de tegnene han gir deg for å vise deg at han elsker deg. Ikke prøv å forandre han for det klarer du ikke. Om du skal forlange at han oppfører seg sånn som du vil kommer du før eller siden til å miste han. Ikke stress sånn. Enig med stockdama; ikke lag mat til han da, og ikke send meldinger om det er sånne ting som plager deg. Eller fortsett om du liker å gjøre det for han fordi du liker å gjøre det for han og ikke fordi du venter at han skal bli så utrolig takknemlig. Det er han nok, men han vet ikke hvordan han skal vise det. Forandre han klarer du uansett ikke.

[Gjest Gjest]

vært sammen i en mannsperiode.

Hva i all verden er en "mannsperiode"?

[Gjest Tigress]

Viss ikkje du kan leve med at han er slik bør du finne deg ein annan mann. Å gå inn for å endre folk er ein rask veg til katastrofe, og det er det du vil - han viser deg sin kjærleik på sin måte, men det er ikkje godt nok for deg. Ta konsekvensen av det, og gå.

[Cata]

Enig med StockDama og Tigress. Han er sånn og du får ikke forandret ham uansett hvor mye du vil. Han kommer trolig ikke til å takke deg for SMS meldingene for i hans verden kan det oppfattes som mas. La mannen smøre matpakken sin selv, og for all del - ikke kjør innom jobben hans med middag. Han kan sette pris på det innimellom, men blir det en vane så blir det stressfaktor.

Hvordan jeg vet det? Jeg er selv litt slik som mannen din. Hvis folk dynger meg ned med SMS'er og velmente "ting" så går jeg helt i vranglås. Jeg skjønner det er godt ment, men føler meg rett og slett presset inn i et hjørne av alle forventninger om at jeg skal være likedan.

Men når han sier han er glad i deg, så kan du regne med at han er nettopp det. Og når han sier "kos deg" når du går ut, så mener han det. Han håper du får en hyggelig kveld og ser ikke vitsen i å forstyrre deg med meldinger i hytt og vær. Tross alt er det bare noen timer til du er hjemme igjen, ikke sant.

[Zaphirre]

Enig me de ovenfor! skaff deg heller en slik som jeg har, en som vil kose hele tiden

[treningsjenta]

Enig me de ovenfor! skaff deg heller en slik som jeg har, en som vil kose hele tiden

dette måtte nesten jeg og svare på, finnes dem????+ hehehehehehehe

[Hedda-78]

Skjønner ikke hvorfor du sender ham meldinger hele tiden om hvor du er når du er ute. Holder det ikke å si før du går ca hvor lenge du blir? Hvis han vil vite hvor du er, spør han. Hvis jeg er ute en kveld uten mannen min, sender jeg da ikke melding hjem og spør hvordan det går, jeg antar han klarer seg helt fint uten meg hvis jeg ikke får annen beskjed. Skal han gi beskjed hver gang han skifter TV-kanal også?

Sissel Gran eller hva hun heter, skrev en gang noe om kjærlighetsspråk. Partene i et forhold kan ha hver sin måte å vise sin kjærlighet på, og da må man jobbe litt for å forstå signalene til hverandre, og lære seg å sette pris på de kjærlighetserklæringene som kommer, selv om de er på et annet "språk" enn man selv bruker. Ditt kjærlighetsspråk er tydeligvis bl.a. å smøre matpakke og lage mat og gjøre husarbeid. Det er din måte å vise ham at du bryr deg om ham og er glad i ham. Han må lære seg å se at dette er kjærlighetserklæringer, og ikke bare noen innpakkede brødskiver. På samme måte må du lære deg å sette pris på hans kjærlighetserklæringer, selv om de ikke kommer i den formen du vil ha dem. Han kjøper dyre gaver til deg og gjør sikkert andre ting som du ikke har sett. Du må lære deg å se at det er hans kjærlighetsspråk, i stedet for å forrandre på ham. Gled deg over de kjærlighetserklæringene han gir deg, uansett form. Kanskje du kan prøve å bruke hans "språk" også? Prøv å kjøpe en gave til ham, kanskje han tolker det lettere enn en matpakke?

[Filur]

dette måtte nesten jeg og svare på, finnes dem????+ hehehehehehehe

Å ja, i høyeste grad..

Jeg har en sånn. Og så er jo jeg selfølgelig litt mer slik som mannen til ts, og jeg må si at jeg kjenner litt kvelningsfornemmelser av å lese innlegget. Her har vi rett og slett måttet tatt noen runder og komme til et kompromiss. Jeg må gi litt mer av seg selv, og han må slutte å klenge så masse.

Men jeg tenker ogå at det er langt viktigere for han å fa kos og bekreftelse enn det er for meg å få fred, (innen rimelighetens grenser). Det koster så lite å sende den éne meldingen, dra han med meg på badet der jeg står å diller og koser meg, eller legge fra meg boka og kose litt på sofaen før vi legger oss. Siden det betyr så masse for han så gjør jeg det.

[Kamikatze]

Kanskje det er lettere for deg å akseptere ham som han er, enn å forandre på ham, til han blir så pisslei deg at han sier opp abonnementet... Han er den han er. Menn er ikke kvinner, vi tenker, reagerer og uttrykker oss ikke som dere.

Skaff deg en puddel, fort. Da får du den hengivenheten du så sårt sikler etter.

Men tro ikke at han ikke setter pris på det du gjør for ham, bare fordi han ikke bryter ut i sang, som på en gammel musical.Sier han at han elsker deg, og er det deg han bor sammen med, så ligger du forsåvidt godt an.

Glem de rådene fra alle de som tror at et forhold dreier seg om millimeterjustis. "Jeg sender ham 600 SMS i uka men han sender meg bare 550, bør jeg gå fra ham?" Han vil neppe overøse deg med kjærtegn hvis du gjør deg til hans motstander.