Barn og idrett

[Gjest Irritert mor]

Jeg kjenner jeg blir irritert når jeg oppdager at barn ned i 11-12 års alderen ikke lenger skal "få lov" til å ha andre interesser enn den ene...

Da er det ikke lenger nok å være "god" eller "god nok"... sosialt samvær og idrettsglede betyr ingenting lenger, de skal bli best.

Turnere får beskjed om å velge mellom turnen og dansen... skal de bli best må de ofre en av tingene...

Håndballspillere, fotballspillere, skøyteløpere, kunstløpere får den samme beskjeden: alt eller ingenting!

Men hva med de barna som er så "sære" at de liker både musikk og idrett, to vidt forskjellige interesser? De må velge bort en av sine to hovedinteresser fordi idretten krever så mye!

Men hva med de barna som ønsker å bli gode i flere ting, men som ikke har behovet for å bli best i en ting... de barna som ønsker å drive med det de elsker bare fordi det er gøy, ikke fordi de har et behov for å hevde seg?

De som alltid møter på trening, de som er med på kamper/konkurranser for å heie på lagkameratene selv om de ikke deltar selv, de som er "gledessprederne" på laget, selv om de ikke er "de beste".

Er det ikke rom for dem i idretten etter at de har nådd den anseelige alder av 11-12, for da er det kun nummer 1 som teller?

Dette kan da ikke være riktig?

[Rosalie]

Det er i den alderen der at vennegjenger blir delt på ulike lag og i ulike kluber, nettopp fordi noen vil satse mens andre driver med det for gøy. Og hva er galt i det?

[Gjest Irritert mor]

Det er i den alderen der at vennegjenger blir delt på ulike lag og i ulike kluber, nettopp fordi noen vil satse mens andre driver med det for gøy. Og hva er galt i det?

Du mener altså det er greit at 11-12 åringer får beskjed fra voksne trenere (og foreldre) at det er ikke lenger plass til dem i idretten hvis de ikke vil trene 5 dager i uken+ konkurranser 3 av 4 helger gjennom hele året bortsett fra i ferier?

Alt eller ingenting!

Hvor har det blitt av verdien av lojalitet, iherdighet, idrettsglede?

Skal ikke barn som liker idrett få lov til å gjøre noe som de liker, selv om de ikke har lysten eller evnene til å nå helt til topps?

Det er ikke galt at noen ønsker å spesialisere seg i denne alderen, men å kreve at de skal slutte med noe de elsker å drive med fordi de ikke har lyst eller evnen til å bli de beste blir feil for meg!

[Gjest Irritert mor]

Du mener altså det er greit at 11-12 åringer får beskjed fra voksne trenere (og foreldre) at det er ikke lenger plass til dem i idretten hvis de ikke vil trene 5 dager i uken+ konkurranser 3 av 4 helger gjennom hele året bortsett fra i ferier?

Alt eller ingenting!

Hvor har det blitt av verdien av lojalitet, iherdighet, idrettsglede?

Skal ikke barn som liker idrett få lov til å gjøre noe som de liker, selv om de ikke har lysten eller evnene til å nå helt til topps?

Det er ikke galt at noen ønsker å spesialisere seg i denne alderen, men å kreve at de skal slutte med noe de elsker å drive med fordi de ikke har lyst eller evnen til å bli de beste blir feil for meg!

Må bare legge til at det er ikke alle steder som har flere lag og klubber å velge mellom.

Da blir det "gjør alt som vi krever, eller slutt!", og barn kan ikke lenger delta fordi det er gøy.

[Gjest imli]

Jeg er helt enig med TS jeg, i at breddeidretten forsvinner meg og mer, og dette er veldig synd, også med tanke på at man vil få barn mer aktive. Ikke alle barn er interesserte i å "satse" og være med i konkurranser selv om de er blitt 10-12 år.

Skulle tro det kunne gå an å "dele" det opp; de som vil satse får selvsagt lov til det, men at de som driver med idrett for moro skyld kan fortsette med det uten å måtte trene 3-4 ganger i uka.

[Rosalie]

Jeg er helt enig med TS jeg, i at breddeidretten forsvinner meg og mer, og dette er veldig synd, også med tanke på at man vil få barn mer aktive. Ikke alle barn er interesserte i å "satse" og være med i konkurranser selv om de er blitt 10-12 år.

Skulle tro det kunne gå an å "dele" det opp; de som vil satse får selvsagt lov til det, men at de som driver med idrett for moro skyld kan fortsette med det uten å måtte trene 3-4 ganger i uka.

Men det er jo nettopp det man har de aller fleste steder. Spesielt innen lagidretter. Enkelte steder har man trenere som lar lukta tå gull gå seg til hodet uten at det er grunnlag for det (det går an å ha "elitesatsing" på 12-14-åringer i Vålerenga, men ikke i Lofoten IL), men da må faktisk foreldregruppa ta affære og få fjernet treneren/laglederen/lederen i ungdomsgruppa. Ikke bare stå på sidelinjen og klage.

I individuelle pg estetiske idretter som hopp, friidrett, turn og ballett, vil de som ikke holder tritt med resten ramle av av seg selv. Både fordi fellestreninger ikke blir artig lenger og fordi det ikke er artigst å alltid komme sist/aldri bli tatt ut til stevner.

Og ærlig talt - når mener dere egentlig at man skal kunne satse på talentene, da? Når de er konfirmert? Fyllt 18? Talenter må dyrkes, enten det gjelder turn, fotball, matematikk eller teater. Ellers slutter det å vokse.

For øvrig var jeg dritdårlig i langrenn (sluttet å trene det da jeg var 10, tenker jeg - da ble jeg gjengått med et minutt av jevnaldrende på 2 kilometer), eide ikke ballfølelse (ergo endte jeg opp i mål både i fotball og håndball - der var jeg faktisk ganske god), fikk G i gym, var best i matematikk, et kjempetalent innen musikk og var ytterst takknemmelig for at musikkskolen og korpset brukte ekstra midler på å sende meg på seminar, konkurranser og sommerskole slik at jeg fikk utvikle meg og fortsette å vokse.

[Gjest imli]

Selvfølgelig kan man satse på unge talenter dersom de selv ønsker det, det står da ikke i motsetning til breddeidrett?

[Gjest Irritert mor]

Og ærlig talt - når mener dere egentlig at man skal kunne satse på talentene, da? Når de er konfirmert? Fyllt 18? Talenter må dyrkes, enten det gjelder turn, fotball, matematikk eller teater. Ellers slutter det å vokse.

Men hvor er motsetningen her? Det må da gå an å dyrke talentene uten å kaste ut alle andre?

Jeg har et eksempel fra håndball, jenter 11 år spilte kamp i går.

Av 11 som var tatt ut på laget, hadde 7 vært på treningene den siste uken, de siste 4 er såkalte "naturtalenter" som alle hadde misset minst en trening den siste uken, noen hadde mistet to!

På sidelinjen sitter 5-6 jenter som har vært trofaste, møtt opp på alle treninger, de er i likhet med de andre 7 på laget jevnt gode, men ikke de store naturtalentene.

Talent blir da fremelsket på bekostning av lojalitet og innsats.

På et påfølgene møte, får foreldrene til de barna som ikke nådde opp til laguttaket beskjed om at barna og foreldrene må vurdere barnas videre framtid på laget... om de er villige til å gi hva som kreves for å nå toppen...

Burde ikke innsats telle like mye som talent i en slik setting?

"naturtalentene" har altså automatisk plass på laget, uavhengig av innsats, mens "sliterne" får beskjed om å yte enda mer, eller slutt!

Talentene kan gjerne dyrkes fra de er 6 for min del, men det må da være plass til alle i idretten, både stjerner og "slitere"?

Og hvis foreldrene klager på uttaket, er de bare sure for at akkurat deres barn ikke ble tatt ut på laget... foreldrene til de som er på laget klager jo ikke!

Jeg er ikke mor til noen på dette laget, så dette er ikke såret stolthet fra min side.

[Gjest Gjest]

Overvekt er et økende problem blant barn. Det er derfor helt absurd at de som ikke har som mål å bli fotballproff nærmest blir skvist ut av laget.

Det bør være et tilbud til dem som bare vil trene 2-3 ganger i uken også. Ikke bare til dem som har lyst til å trene hver bidige dag.

Jeg har en kusine som måtte slutte på svømmingen, fordi hun ikke kunne trene seks dager i uken. Da var hun ni år! Det var ikke et alternativ å trene 2-3 dager i uken som før. Det var bare plass til dem som "gadd å satse litt".

Det er det samme med fotballen. Det er ikke noe a-lag og b-lag her, bare et a-lag. De som bare vil spille for å ha det gøy får værsgod pelle seg av banen.

Det er ikke "lov" å bare ville drive med idrett for moro skyld. Det blir så utrolig feil når det stadig mases om at ungene beveger seg for lite og sitter for mye foran tv.

Selvsagt skal man satse på talentene. Men det må bety at de som vil satse får et ekstratilbud. Ikke at de som -ikke- vil satse mister tilbudet fullstendig.

[Gjest Irritert mor]

Overvekt er et økende problem blant barn. Det er derfor helt absurd at de som ikke har som mål å bli fotballproff nærmest blir skvist ut av laget.

Det bør være et tilbud til dem som bare vil trene 2-3 ganger i uken også. Ikke bare til dem som har lyst til å trene hver bidige dag.

Jeg har en kusine som måtte slutte på svømmingen, fordi hun ikke kunne trene seks dager i uken. Da var hun ni år! Det var ikke et alternativ å trene 2-3 dager i uken som før. Det var bare plass til dem som "gadd å satse litt".

Det er det samme med fotballen. Det er ikke noe a-lag og b-lag her, bare et a-lag. De som bare vil spille for å ha det gøy får værsgod pelle seg av banen.

Det er ikke "lov" å bare ville drive med idrett for moro skyld. Det blir så utrolig feil når det stadig mases om at ungene beveger seg for lite og sitter for mye foran tv.

Selvsagt skal man satse på talentene. Men det må bety at de som vil satse får et ekstratilbud. Ikke at de som -ikke- vil satse mister tilbudet fullstendig.

Takk for at du forklarte poenget mitt bedre enn jeg klarte selv!

[Gjest Gjest]

Jeg er så enig, så enig med TS. Synes det er kjempetrist at det kun satses på de som er best, og at de som synes det er moro blir skvist ut, mer eller mindre frivillig.

En annen ting med dette er jo at av de såkalte enerne det er jo svært få som blir store stjerner. For det er vel det underliggende målet?

Det hadde vært ideelt med et stjernelag og et allroundlag. Tror vi hadde bekjempet mye overvekt da. Har selv en sønn som ikke gadd mer idrett siden han ikke syntes han var god nok for laget. Nå er han god og chubby, gitt. (Og Wadjet, pliis ikke kom med noe sånt som "du er jo mora, dra han med deg ut på joggetur", for så enkelt er det ikke med tenåringer). Dessuten er det jo mer moro å trene med jevnaldrende, enn med sin mor. Dette blir jo disse ungene fratatt muligheten til å delta på. Kjipt.

[Gjest Gjest_Maren_*]

Min sønn var et talent innen friidrett - lengde- og høydehopp. Han la opp da han var 14 fordi han IKKE fikk spesialisere seg .. han måtte trene alle friidrettsgrener - selvom de fleste interesserte ham null niks .. Hvis han hadde fått trent hopp videre så ville han nådd veldig langt - istedet så ble lysten til å trene drept fordi han måtte trene alle løpsdistanser, hekk, spyd, osv .. i tillegg.

[Far til 2]

Jeg er også enig med TS.

Selv har jeg 2 barn. Det ene er såkalt "naturtalent" i en individuell idrett og har selv funnut ut at h*n vil "satse" på dette. Men samtidig er h*n interesert i å fortsette med en lagidrett pga fellesskapet som barn har glede av i denne alderen. Men barnet har nå indirekte fått beskjed om at det ikke er plass hvis det ikke satses for fullt (en av treningene kolliderer med den andre idretten).

Det andre barnet har selv valgt å spesialisere seg innefor en annen idrett. Men konkuransen er hard og jeg vet at det vil bli en enorm nedtur om barnet ikke når opp i denne konkuransen. Det bør derfor være alternativer også for de barna som:

a) Satser ALT, men ikke når opp blandt de aller beste.

b) Deltar i idretten for gledens skyld, uten å legge til side andre idretter.

At det kreves at barn i nevnte aldersgruppe skal tvinges til å velge, enten de er gode eller dårlige, blir helt feil. Dette er noe NIF bør ta tak i og sende et rundskriv til alle idrettsalg om.

[Gjest Wolfmoon]

Mitt inntrykk er at det avhenger veldig av trenere og lagledere om det er mulig å beholde alle som har lyst eller bare de som spesialiserer seg. Jeg mener at på en del små steder så må begge retninger få plass på et lag, mens det andre steder kan være hensiktsmessig å lage flere lag for å beholde flest mulig av ungdommer som har lyst til å trene.

Jeg trente selv fotball tre ganger i uken, turn to ganger i uken og volleyball en gang i uken fra jeg var 10 til jeg ble 16. Fren til jeg ble 16 hadde jeg fått beskjed om at hvis jeg mistet en fotballtrening for å dra på volleyball eller turn så var det greit, fordi jeg jo trente og hadde utbytte av denne treningen uansett.

Som 16 åring kom jeg i krangle med treneren på fotball, som mente at vi måtte velge en idrett og holde oss til den. Jeg var en av "naturtalentene" men var allikevel med på de fleste treningene. Jeg nektet imidlertid å slutte med noen av de andre idrettene og var generelt veldig uenig med treneren, så jeg valgte i stedet å slutte på fotball (med tungt hjerte!). Flere andre valgte også å slutte når de ble stilt ovenfor et slikt ultimatum. Enden på visa ble selvfølgelig at det ikke var nok spillere til å stille lag, og alle mistet tilbudet om å spille fotball.

[Gjest Lurifax]

Min sønn var et talent innen friidrett - lengde- og høydehopp. Han la opp da han var 14 fordi han IKKE fikk spesialisere seg .. han måtte trene alle friidrettsgrener - selvom de fleste interesserte ham null niks .. Hvis han hadde fått trent hopp videre så ville han nådd veldig langt - istedet så ble lysten til å trene drept fordi han måtte trene alle løpsdistanser, hekk, spyd, osv .. i tillegg.

Men han hadde nok blitt bedre i spesialgrenene sine dersom han hadde tatt seg bryet med å trene alle grenene. Det ligger en link på idretthøgskolen sine sider til et seminar om barne-,bredde og toppidrett. (barneidrett for toppidrettens skyld? het seminaret, mener jeg å huske. )De som nådde lengst og ble toppidrettsutøvere var ofte de som trente allsidig, hadde det gøy og drev med friluftsliv. de som spesialiserte seg tidlig nådde ikke alltid så langt, og ofte var det ikke "barnetalentene" som viste seg å bli talenter i voksen alder. Mao ser det ut som at også forskningen viser at trådstarter har rett.

Forøvrig så er talent et idiotisk begrep. Innen idrett viser det seg ofte at de utplukkede talentene er født i årets første måneder og dermed har nådd litt lengre i den nødvendige modningen, samt utviklet litt flere muskler, blitt litt større etc... I tillegg skyldes som regel det at man har talent for noe, at man har erfaring med lignende aktiviteter eller allsidig bevegelse fra før. Mao BLIR man et talent for diverse idretter dersom man driver med allsidig aktivitet og tilegner seg et bredt spekter av bevegelsesløsninger.

Innen toppidretten har man jo også begynt å fokusere mer på allsidig trening, så spesialisering for barn er etter min mening en dårlig ide.

[Gjest Gjest]

Men han hadde nok blitt bedre i spesialgrenene sine dersom han hadde tatt seg bryet med å trene alle grenene. Det ligger en link på idretthøgskolen sine sider til et seminar om barne-,bredde og toppidrett. (barneidrett for toppidrettens skyld? het seminaret, mener jeg å huske. )De som nådde lengst og ble toppidrettsutøvere var ofte de som trente allsidig, hadde det gøy og drev med friluftsliv. de som spesialiserte seg tidlig nådde ikke alltid så langt, og ofte var det ikke "barnetalentene" som viste seg å bli talenter i voksen alder. Mao ser det ut som at også forskningen viser at trådstarter har rett.

Forøvrig så er talent et idiotisk begrep. Innen idrett viser det seg ofte at de utplukkede talentene er født i årets første måneder og dermed har nådd litt lengre i den nødvendige modningen, samt utviklet litt flere muskler, blitt litt større etc... I tillegg skyldes som regel det at man har talent for noe, at man har erfaring med lignende aktiviteter eller allsidig bevegelse fra før. Mao BLIR man et talent for diverse idretter dersom man driver med allsidig aktivitet og tilegner seg et bredt spekter av bevegelsesløsninger.

Innen toppidretten har man jo også begynt å fokusere mer på allsidig trening, så spesialisering for barn er etter min mening en dårlig ide.

Link til en oppsummering av det seminaret du henviste til.

[Kosemose]

Jeg er veldig enig med TS. Jeg skjønner at de som har tenkt å satse skikkelig og kanskje gjøre en profesjonell karriere ut av interessen sin, er nødt til å prioritere og spisse seg. Men det er vel veldig mange barn som syns det er morsomt å drive med musikk eller idrett som ikke har andre ambisjoner enn å ha det gøy, og da er det trist at de blir tvunget til å satse alt på et kort.

[ToveM]

Kan ikke si at jeg har opplevd det slik her på fotballaget vårt i alle fall. Da sønnen min nådde alderen for 11-fotball og det begynner å bli litt mer alvorlig, laget de to lag, ett for de som ville satse og trene mye og ett for de som ikke vill trene så mye og evt drev på med andre ting i tillegg, en grei måte å gjøre det på, så sant en er mange nok selvfølgelig. Her var det så mange at det endte med 3 lag to 11-lag og et 7-lag. Syntes det blir helt feil å stenge unger som er så små som 10-12 år ute hvis ikke de kan eller vil trene 5 dager i uken..

[Rubina D]

Sånn har det egentlig vært i mange år. Jeg var ett naturtalent innen fotball, og jeg satset frivillig for fullt.

Problemet var at treneren min mente jeg måtte satse enda mer. Jeg ble favorisert av trener ble plukket ut bestandig og til slutt mistet jeg "lagånden".

Det stod bare om meg selv ingen andre. Jeg ble inadvent og treningsnarkoman. Til slutt skjedde det uungåelige med tanken på trening 5 dager i uken pluss kamper i helgene.

Laget ble helt ødelagt, ingen kunne måle seg og ingen andre kunne hevde seg.

Til slutt satte skader en stopper for det hele. Akkurat der og da var det grusomt. Hele livet mitt var liksom lagt i grus. Når jeg ser tilbake på det i dag var det like greit at det skjedde den gangen jeg var ung og kroppen kunne heles av seg selv.

Selv om jeg til dags dato sliter med ettervirkning er jeg fullstendig ferdig med idrett. Selv om begge ungene er aktive innen idrett er det ingen andre enn dem selv som kan bestemme satsningsnivået.

Min historie kunne vært ungått hvis flere foreldre hadde sagt fra. Selvfølgelig kan man si fra selv, men jeg var bare 10 da det hele startet og jeg ble hjernevasket av trener og lagleder.

Foreldre må stå sammen for at idretten skal være gøy!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Sånn har det egentlig vært i mange år. Jeg var ett naturtalent innen fotball, og jeg satset frivillig for fullt.

Problemet var at treneren min mente jeg måtte satse enda mer. Jeg ble favorisert av trener ble plukket ut bestandig og til slutt mistet jeg "lagånden".

Det stod bare om meg selv ingen andre. Jeg ble inadvent og treningsnarkoman. Til slutt skjedde det uungåelige med tanken på trening 5 dager i uken pluss kamper i helgene.

Laget ble helt ødelagt, ingen kunne måle seg og ingen andre kunne hevde seg.

Til slutt satte skader en stopper for det hele. Akkurat der og da var det grusomt. Hele livet mitt var liksom lagt i grus. Når jeg ser tilbake på det i dag var det like greit at det skjedde den gangen jeg var ung og kroppen kunne heles av seg selv.

Selv om jeg til dags dato sliter med ettervirkning er jeg fullstendig ferdig med idrett. Selv om begge ungene er aktive innen idrett er det ingen andre enn dem selv som kan bestemme satsningsnivået.

Min historie kunne vært ungått hvis flere foreldre hadde sagt fra. Selvfølgelig kan man si fra selv, men jeg var bare 10 da det hele startet og jeg ble hjernevasket av trener og lagleder.

Foreldre må stå sammen for at idretten skal være gøy!

Takk for at du delte dette Rubina D. Det kunne ikke være enkelt å være "stjernen" heller... Fokus på talent er ikke bra, hverken for talentet eller de som blir satt på sidelinjen!

Moralen bør vel være: "Idrett for barna, på barnas premisser!"

Hvis ikke kan vi vel si som Per Inge Torkildsen: "Gi barna øl før idretten tar dem!"

Noen har trukket fram overvekt i denne tråden, og det er riktig, men et godt, trygt, sosialt miljø, det være seg idrett, musikk, speider... er så mye mer!

Det er også veldig viktig med tanke på forebygging av bl.a ungdomskriminalitet, sosial isolasjon, psykiske problemer osv...