Kjæledyr her i gården også!

[Gjest Jørgen, 24]

Nå har jeg lest noen innlegg om uenighet når det gjelder ønsket om kjæledyr hos samboerpar, og om man skal eller ikke skal kjøpe hund eller ta til seg en katt når den ene i forholdet ikke vil det...

Hva gjør man når det ikke lenger er et spørsmål om å få tak i kjæledyrene, men de faktisk er i leiligheten nå?

Før jeg og kjæresten min flyttet sammen, snakket vi litt om husdyr. Hun gjorde det egentlig klart at hun ikke ville ha noen dyr. Selv om vi ikke reiser mye, vil hun ha anledning til å reise, ganske spontant.

Hun hadde også en idè om hvordan hun ville at leiligheten skulle se ut. Ren, pen, lyse fine møbler, telys, kubbelys, røykelse, planter...

-Kattene drar meg seg sand, kvister og diverse utenfra. Og de mister jo litt hår, som samler seg her og der...

Det hender at de er skitne også, noe som ikke er helt supert med tanke på lyse møbler. Med tanke på kattenes pels og værhår tennes det skjeldent lys eller røykelse her, for plutselig kan de bykse opp på bordet hvor lysene står.

-Vi fikk noen planter i innflytningsgave som ikke fikk stå i fred fra kattene, de rev ned juletreet et par ganger i desember.

-De står av og til ved spisebordet og prøver å hoppe opp når det er middagstid.

-De har tygget på noen av kjæresten min sine klesplagg så de ble ødelagte, og de klorte på soveromsgardinene. Dette førte til at de ikke får komme inn på det rommet. Noe som igjen fører til massiv kloring og ødeleggelse av døren og karmene.

-Hun som så mange andre, synes kattehold er for dyrt, og at pengene våre egentlig burde brukes på andre ting. Samtidog mener hun at når vi først har katter, så vil hun at de skal behandles på best mulig måte med mat, utstyr, vaksiner etc.

-Hun synes ikke vi har tid til å ha katter. De er av og til alene, eller vi er opptatt med ting som gjør at de ikke har vår oppmerksomhet, og hun synes at de fortjener bedre.

-Nå betaler jeg det meste for kattene, jeg forsyner dem oftest med mat og vann, og det er jeg som rengjør og ordner i bæsjekassa deres. Ingen av oss har kjempemye penger, jeg har mindre enn henne, så hun har nok litt dårlig samvittighet for at jeg må betale mest. Men hun har også sagt at hun vil gi bort kattene. Så jeg har et valg. Gi de bort, eller betale og ordne det meste med katteholdet selv.

-Vi kranglet nesten litt før vi skulle se på kattene da de var små. Hun skjønte ikke helt vitsen med å se på dem, siden hun egentlig ikke ønsket dem. Men jeg ville til og med ta med et bur, i tilfelle vi ville ha dem. Selvsagt falt hun for dem, og siden jeg så gjerne ville ha dem, gikk hun med på å ta dem med hjem den dagen.

-Man skal jo bli beroliget, glad og ustresset av katter. Men kjæresten min ser ut til å bli mer stressa, irritert og sint av dem. Og veldig bekymret hvis de er lenge borte når de er ute, de har skadet seg.

-De gjør ugagn hele tiden, bortsett fra når de slapper av eller sover. Litt er jo naturlig kattungeoppførsel, men hvor lenge skal det vare? De er snart ett år. Det spiller nok egentlig ingen rolle, for selv om de blir roligere, så vil kjæresten min egentlig ikke ha katter.

Hun er aldri veldig begeistret, men hun synes som regel at det er ok å ha katter. Men i perioder har hun vært veldig oppgitt og trist... Hun vil som nevnt at vi skal gi de bort, men at hun seriøst har et sterkt ønske om det, er det nok bare jeg som vet.

Alle som kjenner oss, vet at jeg vil ha katter, så de skjønner at det er hun som har hatt mest å si i saken, hvis vi velger å gi de bort. Katter kan bli opp til 20 år... Hvordan blir fremtiden vår? Hva ville dere gjort?

Jeg kjenner henne såpass at jeg vet at hun aldri vil bli særlig fornøyd med å ha katter i boligen...

[la Flaca]

Du får ente dumpe dama eller kattene da... :kaffe:

Dette høres ut som et eksempel på at det ikke alltid går bra å anskaffe dyr når man ikke er enig.

Men hvorfor måtte dere ha to katter når hun var negativ på forhånd, hadde det ikke holdt med en? To girer opp hverandre og blir mye mer å håndtere. Hva slags kjønn er det og er de kastrert?

Vi har en katt på ett år som så og si aldri har gjort noe ugagn. Mannen min som absolutt ikke ville ha katt er blitt så glad i han at han har han med på jobb til og med. (på kalde dager, så pusen ikke skal få uvi :rødme: ). Pusen har vært en fornøyelse å ha i hus, så vi har kanskje vært heldig. Det skal være trivelig å ha kjæledyr, ikke et ork.

Hva ønsker du selv? Kan det være en løsning å beholde en av kattene, eller er de for knyttet til hverandre? Kan katten gå ut som du forteller trives de godt som alenekatt, selv om en kompis som regel er en bonus for katten.

[Tabris]

Det å ha katter er da ikke så vanskelig og omstendelig. Det høres nesten ut som om hun gjør det verre enn det det er. Det er f.eks ingen problem å ha lys eller røkelse på selv om man har katter. Katter er vel som regel heller ikke skitne ofte?

For meg høres dette ut som om det går mer på velvilje (eller mangel på sådan) enn at katter er så dyre, skitne, bråkete, krevende og ødeleggende.

[Gjest Catwoman]

Nå har jeg ikke katt nå lenger,

men da jeg hadde det hadde jeg også en fin og ren og pen leilighet, lys på bordet er ingen problem - katter er ikke dumme, de holder seg unna varmen.

Og jeg brukte ikke noe ekstra tid på å holde det rent. Plukket bare vekk noen dotter med hår her og der innimellom.

Katter er svært renslige, så de er ikke nevneverdig møkkete selv om de har vært ute, fordi de vasker seg så godt.

Det eneste jeg merker forskjell på uten katt i forhold til med ( med tanke på hus og hjem og sånn) er at det er mindre hår på klærne mine nå enn før. Men så hadde jeg en pus som elsket å sove inne i klesskapet sammen med klærne mine, hun snek seg inn så fort hun hadde sjansen

Så at det med å holde leiligheten ren skal være noe problem når man har katt forstår jeg ikke.

Men nå virker det ikke som om hun er særlig glad i katter, og leter kanskje etter negative sider overalt?

[Gjest Jørgen, 24]

Takk for innspill!

Det med kloring på dører og karmer er veldig kjedelig. Der tenker kjæresten på at depositumspengene våre går i vasken, mens jeg tror at det alltids kan løse seg med sparkling e.l. selv om noen av skadene er nokså store. Tips til hvordan vi kan få de til å slutte med kloringen?

la Flaca:

Jeg hadde jo håpet at dumping av noen ikke ble nødvendig da... Hehe...

Tenkte at to holder hverandre med selskap, når vi er på jobb, er ute av leiligheten eller driver med ting som gjør at vi ikke kan gi dem så mye oppmerksomhet.

Høres veldig koslig ut med deres katt! Tenkte ikke på at èn er mye roligere og greiere å ha med å gjøre, men at vi burde ha to, så det ikke ble kjedelig for dem.

Også på jobben da:) Kjæresten min har hatt katter tidligere hun også. Og det har stort sett bare vært hyggelig, sier hun. I foreldrenes hus syntes hun det var greit, men i egen leilighet vil hun gjøre ting på sin måte. Hun bestemte seg egentlig for lenge siden, når det gjelder kattefritt område.

Kattene er nok ganske knyttet til hverandre. Det er en han og en hun, de er søsken. Kasterert og sterilisert... Tror nok at enten så må vi finne en løsning så begge blir værende, ellers så gir vi bort begge, da helst til samme person/familie.

Selv om de finner på mye sprell og er umulige, så vil jeg ha dem. Synes det er kjempekoselig med de små firbeinte... Jeg er mer optimist. Det ordner seg alltids med "barnevakt" hvis vi skal ut på tur, og det ordner seg vel med ny bolig, selv om det kan ta mer tid enn vi ønsker... (Kjæresten min irriterer seg nemlig også over at det er vanskeligere å leie ny bolig pga kattene, og vi vil gjerne flytte fra nåværende bosted. Det står "Ikke dyr/røyk" eller "Intet dyrehold" i mange av de interessante boligannonsene. Det synes jeg også er synd. Men hun blir ekstra oppgitt...)

Kan katten gå ut som du forteller trives de godt som alenekatt, selv om en kompis som regel er en bonus for katten.

Forstod ikke setningen helt. Trives katter som er endel ute, med å være alene? I større grad enn innekatter, mente du?

Tabris:

Det har hendt at de har vært for nær flammene enn de burde. I aktiv lek er de både høyt, lavt og overalt. Var redde for værhår-aske spesielt en gang, så etter det har det vært lite brennende lys her. Ihvertfall når kattene er innendørs. De vil vel være mer ute når det blir vår og sommer, så det kan jo bedre problemet vårt. Vi bor like ved en skog, på regndager kan de bli nokså skitne. De vasker seg ganske fort etter å ha vært ute, men de sitter ikke alltid rett innenfor ytterdøra og vasker seg. Vi merket fort at det ble mer støvsuging og vasking, når de var store nok til å være ute. Leiligheten vår er ganske åpen også, er ikke så lett å gjøre noen områder forbudte. Bortsett fra soverom og bad.

Det er nettopp sånt som at folk mener at hun "mangler velvilje" som er så synd, og som hun er redd for å høre. Hun har alltid brydd seg om andre, vært omtenksom og ønsket det beste for de rundt seg. Også katter. Hun vil få det til å fungere, det har jo til en viss grad fungert i snart ett år. Synes det er ganske bra gjort å "holde ut" jeg... Men skulle helst hatt en bedre ordning enn at noen må være nødt til å holde ut med noe de egentlig ikke ønsker.

Catwoman:

Hun er faktisk veldig glad i katter, men vil ikke ha noen selv. Vi har ikke store problemer med rengjøring selv om vi har katter. Det er bare noe mer sand, kvister, hår og potespor. Og litt styr for å få sofa, puter, duker etc. til å bli rene hvis de har blitt skitne.

Hun vil at det skal være lyst, shinet og pent. Og det er jo greit, men hun hadde nok litt for store forhåpninger til hvordan det skulle bli å bo for oss selv. Katter eller ikke katter, få holder det strøkent hele tiden... Det kan jeg kanskje snakke med henne om, selv om hun nok har innsett det selv også.

[Gjest Katteeier]

Jeg elsker katter og har hatt katt det meste av livet. Et liv uten dem hadde vært trist. Mannen min er ikke vokst opp med dyr. Han kan syte og klage i blant for at kattene oppfører seg slik som er naturlig for dem (Klore på persiske dyre tepper) Ellers har vi da et pent hjem med klassiske og pene møbler. (Skinnmøbler er greie å kombinere med dyr) Det hender nok at jeg helt diskret fjerner ei gulpeklyse og tørker av hvite dørkarmer der kattene har "skrætsjet" for å komme inn.

Stort sett har vi nok hatt dem i tankene når vi har innredet, og jeg har nok diskret fjernet ting som absolutt ikke var fornelige med katt (Noen planter de simpelthen elsket å gnage på.) Vi har delt over 20 år, minst 15 av dem har vært med katt (er) stort sett går det bra. Et tips er å klippe klørne på dem, så går det mindre ut over interiøret. Sats på robuste, men pene møbler av god kvalitet. Det er uansett penere. Hvite stoffmøbler er ikke bare kattefiendtlige, de er fiendtlige mot barn, gjester, olabukser osv. og. Lys, røkelse eller peis er ikke problem her i huset. de holder seg unna når de bare har erfart at det er varmt, men man må selvsagt ikke gå fra lys når det er katt (eller barn) i huset.

Tror nok jeg hadde hatt store problem med å gi bort kattene mine (spørs om det ikke er andre som måtte funnet seg annet tak nover hodet? Litt satt på spissen, men om hun er glad i deg, forlanger hun vel ikke at du kvitter deg med noe som betyr mye for deg? Har selv akseptert et digert beist av ei bikkje i 5 år før vi fikk katt, fordi mannen min ville ha det. Han skal visst ha ny når kattene dør og vi blir gamle. Den tid den sorg, er glad i mannen, og får ta "ulven" på kjøpet.

Snakk med henne og forklar henne hva kattene betyr for deg. Lykke til

[la Flaca]

Forstod ikke setningen helt. Trives katter som er endel ute, med å være alene? I større grad enn innekatter, mente du?

Ja, det var det jeg mente.

Angående at de kvesser klørne sine på dørarmer(?) etc. - hva er alternativet deres? Har dere klorebrett til dem? Hvis de ikke vil bruke det så spray med cat-nip. Hvis du klipper klørne på dem så vil det gjøre at de ikke føler et like stort behov for å kvesse.

Legg ei matte i gangen foran utgangsdøra så drar de ikke like mye lort med seg inn. Syns selv jeg ser veldig lite til sånt, selv om vi har en stk. katt og to kaniner som bruker kattedør her hjemme.

Alt i alt så høres det ikke ut som samboern din kommer til å forandre syn på de kattene nevneverdig. Man finner mange negative ting med å ha katt i huset (selv om jeg syns det er vanskelig) dersom man bare fokuserer på det som er kjipt. Men er kattene kjærlige og rolige slik at hun får noe igjen på den måten, eller er det bare tull og fanteri fra ende til annen? I såfall har jeg forståelse for at hun ikke syns katteholdet er det helt store...

Endret 9. februar 2008 av la Flaca

[Gjest]

Etter å ha lest over inlegget ditt er det første jeg tenker, har kattene nok å leke med? Du sier de klorer ned dørkarmer og klær, de har vel et klorestativ? Hvis ikke så er det ikke rart de får løs på det nærmeste de finner, mine gjorde også det den perioden de ikke hadde klorestativ.

Bortsett fra det, begynn med litt disiplin på de. Har du prøvd metoden med spruteflaske og vann? Det har funket utrolig bra på mine og de holder seg unna steder de ikke skal være nå. Å si nei kjempestrengt har også funket på to av de (han siste er litt sta og blir fort furten).

Og helt ærlig, å ha et hjem shinet og pent hele tiden er umulig hehe, med mindre man har vaske/rydde mani. Å ha hvitt som et viktig element i leiligheten har gått dårlig for min del hvertfall

Og det med lys, la de være på. Høres slemt ut ja, men han ene min kom litt for nærme engang (nyskjerrig) og etter et lite leven der har ingen av kattene i heletatt turt og nærme seg bodet når det er et lys der. Så de lærer fort

Også reagerte jeg litt på at katter er utgifter. Joa, men ikke særlig ofte. En vaksine hvert andre år. En pose med fôr som koster ca 600 kr varer jo 2-3 måneder, med mindre dere kjøper butikk fôr, som ikke er helt bra. Kattesand hver måned så det blir ca 60 pr måned. For min del betaler jeg ca 250-350 pr mnd for kattene mine, og da er det tre katter og alle store voksne hannkatter.

[Gjest Gjest_Sarah_*]

Tror nok jeg hadde hatt store problem med å gi bort kattene mine (spørs om det ikke er andre som måtte funnet seg annet tak nover hodet? Litt satt på spissen, men om hun er glad i deg, forlanger hun vel ikke at du kvitter deg med noe som betyr mye for deg?

Jeg hadde gladelig (og sjokka) flytta hvis typen min ba meg stikke eller godta noe jeg virkelig strevde med å godta.

Snu litt på det.. Om han er glad nok i hu, kvitter han seg med kattene. Det var veldig dumt av hu å bli med å se på kattungene men det var litt på kanten av TS å ta med kattebur samme dag som de skulle se på dem også, tydligvis at han visste at hun ville falle pladask for de.

Jeg kan ikke skjønne at noen ikke vil ha katter, men jeg har alltid hatt katt hjemme hos meg. Disiplin er viktig. Ikke skikkelig hard men sånn at de skjønner hva som er lov å ikke.