litt trist

[Gjest Gjest]

Hei.

Bare følte for å lufte noen tanker.

Nå sitter jeg(20 år) her hjemme hos mine foreldre en lørdagskveld og har en ganske dårlig følelse..

Alle vennene mine(de som er single) skal drikke og ut på byen. Det frister bare ikke meg.dvs jeg har en slags angst for dette tror jeg. Får høy puls og bare lyst til å gråte når alle andre er i partystemning.

Jeg bare føler meg for stygg og mislykka til å kunne dra ut på byen.Ikke så lett å være meg da alle venninene mine er over gjennomsnittet pene alle sammen.

Og får jeg en sjelden gang et kompliment, klarer jeg bare ikke ta det til meg, for inni meg *vet*jeg jo at det ikke er sant.

Pga dette så har jeg aldri vært komfortabel med utelivet.Men føler at det ikke er "lov" å være singel å ikke dra på byen.. Dessuten gjør det ikke akkurat ting bedre av å vite at vennene dine har det gøy og lever livet, men jeg.. venter på at noen kanskje vil skrive en kommentar til dette lille brevet:)

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme ut av denne dårlige sirkelen.Denne dårlige selvtilitten gjør at jeg nesten aldri kommer i kontakt med fremmende.

Og det får meg til å lure på hvordan jeg skal klare meg når alle mine venner får kjærester og sikkert etterhvert barn...

Jeg har jo også lyst til å en gang få familie.

Noen som har har/har hatt det slik? Noen som har noen råd?

Klemmer fra meg

[FrøkenStrøken]

Først og fremst vil jeg si at det ikke trenger å bety at du ikke får deg noen familie fordi du ikke går på byen, utelivet er ikke så godt egnet for å skaffe seg noe varig.

Er det sånn at du ikke har lyst til å dra på byen, eller har du egentlig lyst men du lar være fordi du føler deg styggere og mindre populær enn venninnene dine? Isåfall syns jeg du skal kjøpe deg noen fine klær, gå til frisøren, og se deg i speilet og skjønne at du også er verdt å like og bli med ut!

Hvis du virkelig ikke har lyst til å feste, så er det et ærlig valg. Da er det viktig at du har venner/inner som vil være med på andre aktiviteter, på kveldtid og i helgene. Er alle de du vanligvis er sammen med partyløver som fester ved hver anledning? Da syns jeg du skal prøve å skaffe deg noen likesinnede venner, ved å oppsøke miljøer der festing ikke alltid er viktig for å ha det gøy.. meld deg på ett eller annet, dansing feks, som salsa, swing eller tango, da treffer du masse mennesker som liker å kose seg- med og uten alkohol!

Uansett, ikke ødelegg kveldene dine med å tenke at du er dårligere enn alle andre.. Vet hvor lett det er å sitte sånn, men det er du selv som taper på det!

[Gjest ts]

Takk for svar:)

Poenget er at jeg ikke helt vet hva jeg innerst inne egentlig vil.

Jeg har det veldig bra sammen med vennene mine når vi er sammen på kvelder/helger selv om de er mer glad i fest og sånn enn meg.De prøver å få meg med, og jeg lar meg overtale noen ganger. Som regel ender det med at jeg ikke drikker(når jeg allerede har en dårlig følelse blir den forsterket av alkohol), og bare blir en flue på veggen.

De også sier det samme, at jeg ikke må tenke slik osv.. men veldig vanskelig å få tankene ut av hodet!

[Gjest Gjest]

Takk for svar:)

Poenget er at jeg ikke helt vet hva jeg innerst inne egentlig vil.

Jeg har det veldig bra sammen med vennene mine når vi er sammen på kvelder/helger selv om de er mer glad i fest og sånn enn meg.De prøver å få meg med, og jeg lar meg overtale noen ganger. Som regel ender det med at jeg ikke drikker(når jeg allerede har en dårlig følelse blir den forsterket av alkohol), og bare blir en flue på veggen.

De også sier det samme, at jeg ikke må tenke slik osv.. men veldig vanskelig å få tankene ut av hodet!

Det er nok bare selvtiliten din som trenger seg en overhaling,hadde det akkurat likens når jeg var yngere. (og jeg er gutt)

Når du er med vennene dine er du på trygg grunn,når du er i ute situasjon blir du fort utrygg og selvtilliten synker.

Få deg en makeover og tenk positivt neste gang du skal ut,garantert at om du bare lar det skje kommer du til og få all den oppmerksomheten du måtte ønske....og mer.

Selvtilit

[Gjest mich_svarar]

Jeg bare føler meg for stygg og mislykka til å kunne dra ut på byen.Ikke så lett å være meg da alle venninene mine er over gjennomsnittet pene alle sammen.

Og får jeg en sjelden gang et kompliment, klarer jeg bare ikke ta det til meg, for inni meg *vet*jeg jo at det ikke er sant.

Hør, det er her du virkelig sliter. Dette er blokkaden som kommer holder deg fra å få det du vil.

Om du sier til deg selv at du er stygg, så er det sant, og det kommer til å påvirke ALT du gjør i framtiden. Det er her du må jobbe med deg selv, du er i en ond sirkel der tankene dine vil forsterke de negative sidene du har med deg selv.

Det er først når du sier til deg selv "Nei vet du hva, dette orker jeg ikke mer! Jeg nekter å fortsette å leve singel, jeg skal gjøre det jeg kan for å forbedre meg selv!" at du begynner å se ting fra en annen vinkel - du begynner å si til deg selv at du er fantastisk, "den nye hårklippen og klærne er nydelige og jeg har minst like stor sjans som vennene mine ute på by'n!" Da kommer du til å stråle, føle deg mye bedre og du vil se merkbart forskjell på sosial livet ditt.

Det er ikke vanskelig å forstå, jeg nevner sikkert bare noe du allerede visste, sant?

Bare tenk deg selv - hvordan kommer en interaksjon med en ny person være i disse to forskjellige tankegangene:

1. "Jeg er stygg og både han og jeg vet det, han bare snakker til meg for å være høflig..."

2. "Jeg skal gi av min skjønnhet og herlighet til denne karen, han som alle andre skal få en liten bit av den råflotte dama jeg er. Om han viser seg å være noe for meg, er det en mulighet for meg å gå et steg videre..."

Kort og godt, som nevnt tidligere, selvtillitt.

[Gjest ts]

Tusen takk for svar:) Jeg skjønner hva dere mener.

At løsningen er å få bedre selvtilitt. Men er ikke bare å skru på en knapp!

Hvordan skal jeg gå fram?

(Annet enn å trene(føler meg mer fornøyd med kroppen hvis jeg trener )sminke osv..)

Må jeg rett og slett "late som" om jeg er fornøyd med meg selv til jeg evt blir det?

[Lillros]

Tusen takk for svar:) Jeg skjønner hva dere mener.

At løsningen er å få bedre selvtilitt. Men er ikke bare å skru på en knapp!

Hvordan skal jeg gå fram?

(Annet enn å trene(føler meg mer fornøyd med kroppen hvis jeg trener )sminke osv..)

Må jeg rett og slett "late som" om jeg er fornøyd med meg selv til jeg evt blir det?

Jeg skjønner hva du mener. Tror ikke nødvendigvis at du skal "late som". Du skal bare tro på deg selv. Er veldig vanskelig å komme seg opp, og bli der oppe. Når du først har veldig dårlig selvtillit, så tror jeg det er vanskelig å endre den tanke gangen.

Men er veldig viktig at du prøver å tro på det du hører. Vis venninnene dine sier at du var fin på håret, så skal du se deg i speilet og si "ja, faktisk, det var jeg", også går du oftere med den frisyren. Ting som også gjør meg gladere (høres kansje rart ut), men det er å ha det koselig rundt meg. Ringe til venner du ikke har snakket med på lenge osv.

Husker da jeg bodde hjemme hos min mor, da pleide jeg å sku på anlegget med masse gøye sanger. Chrisina Aguilera, Britney Spears ++ og danse. Jeg dansa aleine i stuen og hadde det døds gøy! Hihi

[Gjest Mich_svarar]

Tusen takk for svar:) Jeg skjønner hva dere mener.

At løsningen er å få bedre selvtilitt. Men er ikke bare å skru på en knapp!

Hvordan skal jeg gå fram?

(Annet enn å trene(føler meg mer fornøyd med kroppen hvis jeg trener )sminke osv..)

Må jeg rett og slett "late som" om jeg er fornøyd med meg selv til jeg evt blir det?

På en måte, ja. Fake it till you make it!

Det er flere måter å føle seg selvsikker! Måten du står og måten du snakker på er to ting du raskt kan fikse, uten å ha tenkt over det.

F.eks, om du smiler. Ta å smil for deg selv når du leser dette, bare smil. Du kan tilogmed bruker hånda og dra munnen rundt så du smiler. Så mens du smiler, lukk øynene, og prøv å tenk på noe negativt... en gang du har blitt dumpa av en kjæreste, sparka fra jobb o.l eller noe annet så lenge det er en negativ følelse der.

Prøv.

Ser du? Det går ikke! Det er umulig å tenke negative tanker og føle negative følelser når du smiler.

Følgelig kan du bruke på mange måter. Når du står oppreist, har du skuldrene lent framover og ned, eller bakover med brystet utover? Når du snakker, snakker du med lidenskap med forskjellig tone-leie eller ganskje kjedelig rett-fram?

Går du sakte og rolig framover, eller stresser du rundt? Ser du ned med hode, eller peker hodet ditt fram og opp?

Dette må du spørre deg selv; Hvordan ville jeg ha sittet, stått og gått hvis jeg hadde vært verdens mest ustoppelige kvinne? Prøv det, og føl hvordan det er! Tenk på det når du er ute blant andre, men ikke minst, gjør det når du er alene også!

Dette legger andre rundt deg merke til.

[DAJMI]

Fake it till you make it.......

Eller finn noen du kan snakke med ang. disse følelsene og som kan hjelpe deg med det arbeidet som trengs å gjøres for å rette på selvbildet ditt. Det er jo helt vanlig å være litt usikker i noen sammenhenger, men dette høres jo litt ekstremt ut, ødeleger for deg selv rett og slett.

hvis du tror det kan gjøres ved hjelp av vennene dine så snakk med dem, men hvis det er sånn at du merker det ikke er nok bør du for din egen del ta kontakt med legen din han-/hun kan gi deg råd om terapi eller liknene..

lykke til

[Gjest ts]

Tusen takk for nyttige tips:)

Jeg må si at jeg får veldig lyst til å klare dette!

Men å kontakte legen har jeg ikke så lyst-føler ikke at jeg har så store problemer at det er nødvendig.

Nå har jeg laget meg to mål foreløpig:

- smile mer

- få en rett holdning(dette er vanskelig altså! Blir skikkelig sliten av å gå skikkelig oppreist.. men dette er vel bare en overgangsfase:)

[Gjest Gjest]

Hei TS.

Høres ikke ut som at du er særlig førnøyd med helgene dine ettersom du sitter hjemme med gamlingene

Nå virker det som at dette er ditt eget valg grunnet dårlig selvtillit ettersom du har venner som vil ha deg med. Akkurat det er jo noe som burde styrke selvtilliten din også. Noen vil at du skal være med dem! Det var ikke noe jeg kunne si i mine dager som tyveåring desverre. Heldigvis så gjorde det ingenting siden jeg var stygg og nerdete.

I dag så har jeg kommet godt over mine komplekser. Jeg har ikke blitt særlig finere men jeg stoler adskillig mer på meg selv, på mine meninger og de avgjørelsene som jeg tar. Jeg er ikke så redd for å gjøre feil eller for å drite meg ut fordi det er fullt tillatt:)

Selvironi og humor er et godt hjelpemiddel.

Dersom du har gode venner så bruk dem! Gode venner liker å hjelpe til og vil være der for deg. Jeg har noen gode venner som har hjulpet meg masse.

Å være pen hjelper nok på selvtilliten. Dersom du er litt mer uheldig stilt som meg så får du bruke andre ting. Å smile er en ting. Jeg kjenner veldig masse mennesker og jeg tør nesten påstå at det ikke finnes noe som heter et stygt smil Er også stort sett det eneste trikset du trenger på byen. Jeg snur meg sikkert etter de lekre damene men smelter fullstendig for et fint smil.

"Unnskyld at jeg er til" holdning er tabu! En slik holdning er rene drepen for deg og de rundt deg. Jeg har vært slik selv en periode men har også der klart å forbedre meg ved å rett og slett ikke være så redd over hva andre tror om meg!

Det er faktisk svært få som bryr seg om hva du har på deg, hva du sier eller hva du gjør fordi dem er langt mer opptatt av seg selv akkurat slik som du

Når det kommer til det å være "singel OG være hjemme i helgen" opplegget så føler jeg med deg. Jeg er selv stort sett hjemme i helgene fordi jeg ikke orker å være på byen hver helg. Det er for masete. Noen ganger er greit, men stort sett så liker jeg en god bok, eller film. De fleste gangene så kommer det også venner hjem til meg.

Jeg bryr meg ikke om hva andre tror om at jeg er hjemme i helgene og det bør ikke du heller være, men bare sørg for at du er hjemme fordi du vil og ikke på grunn av en dårlig selvtillit.