Hun sier jeg skjemmer bort hennes datter...

[Gjest fersk stefar]

Jeg traff verdens nydeligste jente i sommer. Hun har en datter på to år som jeg ble veldig fort glad i og engasjert i. Problemet her er at denne lille jenta har vel meg rundt lillefingeren hvis jeg skal innrømme det. Jeg er nok litt redd for å ikke bli akseptert, og gir kanskje derfor litt for mye etter. Men jeg er jo også glad i henne og vil at hun skal ha det bra. Hun smelter hjertet mitt helt og jeg blir bare en sånn idioit som sier ja til alt.

Jeg lurer bare på hva dere damer mener om steferdres roller i småbarns liv og om jeg bør sette ned foten nå og bli mer streng. Det er ikke sånn at jeg lar henne få lov til alt heller, men jeg er kanskje litt forsiktig av meg. Hehe.

Takker for svar!

Arne

[*Mina*]

Jeg tror det er veldig vanlig å gjøre den feilen du gjør, for man ønsker jo å bli akseptert av barnet. Men skal du være en stor del av livet hennes, bør du også lære deg til å si nei. Du og moren bør bli enig i hva hun får og ikke får lov til, for moren kan ikke forvente at du skal komme inn og forstå dette med en gang.

Moren har hatt tid på seg med jenta, og har derfor lært underveis hvordan hun skal takle jenta. Dette bør hun hjelpe deg med, og dere bør ha samme regler.

[Gjest Gjest-M-]

Det er misforstått snillhet å alltid si ja til barns ønsker og behov. Vær lydhør og anerkjennende, men sett grenser når det er nødvendig. Barn som ikke har grenser, blir utrygge. De er ikke modne for å ha ansvar for å sette grenser for seg selv.

Og hvis du alltid sier ja, og mor prøver å sette grenser, risikerer du at mor kan bli oppgitt og frustrert over deg, som alltid gjør henne til "den stygge ulven".

Som en gjest over her sa, bli enig med mor om felles kjøreregler og grenser, så finner dere nok ut av det.

Syns også du fortjener klapp på skulderen for å være så engasjert og opptatt av datteren til kjæresten din. Ikke alle "stepappa`er " som er det. Du vil tydeligvis det beste for henne, og det er et godt utgangspunkt:))

[:-) anna]

Jeg synes du skal "tilstå" overfor samboeren din jeg da. Det må jo være kjempekoselig at kjæresten er blitt så sjarmert av barnet ditt at han sliter med å sette grenser. :-)

Tro meg, dette er et luksusproblem!! Om du forteller hva problemet ditt er, så kan dere kanskje bli enige om felles grenser. Det er bedre det enn at du plutselig skal være streng, da kan både samboeren din og datteren hennes lure veldig på hvor de har deg.