Er det håp for oss?

[Gjest Nettine]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dette er så utrolig vanskelig..

Hver eneste dag går og vi bare eksisterer. Barn i barnehage og vi på jobb. Når vi kommer hjem blir han sittende foran tv eller pc og jeg løper rundt og vasker. Til slutt er jeg så sliten at jeg også ender foran tv.

Må bare si at han også gjør litt husarbeid, men ikke så mye som meg. Og han passer barna mer enn meg.

Problemet er vel at jeg føler at han ikke ser meg. Snakker jeg til han, får jeg ikke svar. Når jeg spør om han hører etter, svarer han at han har hørt det. Er det så vanskelig å svare da?

Noen ganger når jeg snakker til han, fortsetter han å lese på pc'en mens jeg snakker. Og jeg er ingen masete gnålert altså, men enkelte ting må vi kommunisere for at hverdagen skal gå opp.

Han har mange venner som ringer og er han ikke ved tv/pc, så er han i tlf. Jeg må altså snakke til han mens han gjør disse tingene hvis jeg skal få sagt noe.

Han er veldig lukket. Jeg får ikke vite noe om hvordan han har hatt det på jobben, hvordan dagen har vært osv. Men jeg hører at han forteller i vei til de i tlf.

Nå har jeg sagt at det er en forferdelig følelse å gå rundt i sitt eget hus og ikke føle seg sett. Og føle at han ikke verken ser meg eller er interessert i noe av det jeg sier. Jeg har en spennende jobb og har ofte en del og fortelle, men han svarer ikke!

Jeg har hatt en del problemer med lysten etter at vi fikk det siste barnet. De p-pillene jeg gikk på tok knekken på alt av lyst. Jeg sluttet med dem og fikk nye. Det samme skjedde så nå har jeg kastet dem også.

Men hvordan har man sex med en mann som overser en hele dagen? Som ikke snakker til en?

Jeg greier det ikke.

Og vi har egentlig bra sex når det først skjer. Den beste jeg har hatt noen gang. Men jeg orker ikke å ligge med noen som ikke viser meg at han bryr seg om meg. Jeg har fortalt ham dette, men han gjør ingenting for å endre det. Nå har vi ikke hatt sex siden, tror det var i november..

Han kan gjerne ta initiativ, men jeg kan ikke ligge med noen jeg føler jeg ikke kjenner. Jeg tror han elsker meg, men jeg vil at han skal vise det.

Hva kan jeg gjøre? Familierådgivning nekter han.

[Gjest *Mim*]

Her må det skje noe!

Han behandler deg dårlig, og må få øynene opp for hvor lite bra du har det nå.

Jeg hadde insistert på familierådgivning. Dit må dere vel uansett hvis det går så langt som at dere går fra hverandre.

[Coxy]

Huff, dette var en kjempekjedelig situasjon å lese om... Håper virkelig dere får ordnet opp i sakene!!!

Kanskje en skikkelig "utblåsning", der du omtrent står ferdig pakket og klar til å dra fra han er det eneste som hjelper.....? Kanskje han da ser at det virkelig er alvor...?

LYKKE TIL!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja da, dette kan dere ordne fint. Alle tenker så fort på å gå fra hverandre.

Meld dere på et kurs i sammen, få han med deg ut på tur. Eller ring til en familieterapaut. Kanskje han er fortvilet over noe han også.

Dette klarer dere.

[Gjest Nettine]

Det har vært et par ganger at jeg har kastet ham ut. Eller prøvd det. Men han vil ikke flytte og jeg vil jo egentlig ikke det heller. Vi elsker virkelig hverandre. Men det er veldig vanskelig å endre noe når han ikke er villig til å snakke. I går gav jeg ham beskjed igjen om hvordan jeg føler det. At det er vondt å bli oversett. Da vi la oss i går, tok han initiativ til sex. Jeg sa at det kan jeg ikke greie. Jeg kan ikke ha sex med en som overser meg og har gjort det i lang tid. Det føler jeg som om jeg kunne gått ut å ha sex med en eller annen på byn. Jeg må føle at han elsker meg for å greie å gjennomføre det.

Han reagerte med å holde rundt meg og bare stryke på meg. Så lå vi sammenkrøllet og sov i hele natt.

Men dette har skjedd før. Det varer bare en liten stund, så har han glemt det igjen.

Ååå.. blir så frustrert. Tidligere gjorde vi flere ting sammen. Gikk på turer, gikk på museer, på kino og fant på ting. Men nå vil han ingenting. Han bare sitter hjemme.

[Coxy]

Hmm...hørtes kjent ut....At alt er bra en liten stund, så glemmer han det...

Fryktelig vanskelig når han ikke kan kommunisere verbalt, prate om hva han føler og mener!!!

Håper virkelig noen kan komme med noen konkrete tips til deg, som hjelper...!!

[kospia]

Jeg har opplevd det samme selv...jeg følte meg såååå alene.

Jeg følte mange ganger at jeg snakket til "døve" ører.

Vi har nok aldri vært flink til å kommunisere...

Vi prøvde familierådgiving og det hjalp faktisk i flere måneder.

Men...forholdet vårt var dessverre ikke sterkt nok...mange andre årsaker som spilte inn...slik som drikking...

I ettertid ser jeg at vi var for lite sammen, vi hadde ikke felles interesser av noen slag. Det var liksom meg og ungene. Han satt stort sett hjemme.

Kanskje var jeg ikke flink nok til å si i fra, men jeg mener også at han burde ta iniativ til og være sammen med oss.

Så mitt råd til deg er å finne tilbake til det dere gjorde før, skaff barnevakt og kom dere ut. Gjør ting sammen. Hva likte dere å gjøre før?

Gå også til familierådkontoret, der får dere masse hjelp.

Ønsker dere lykke til

Endret 9. februar 2008 av kospia

[Gjest Nettine]

Takk for tips. Jeg skal prøve å få barnevakt og dra han med meg ut mer. Vi må gjøre ting sammen igjen. Fikk forresten blomster i dag fra han og ungene og med et nydelig kort. Der hadde han satt ord på hva han følte! Så han kan hvis han vil. Kanskje det bare er det at han ikke vil til vanlig da?

Vanskelig situasjon.