Moral og verdier

[Gjest Ettertenksom]

Har aldri vært så mye som en smule utro i forhold jeg har vært i. Mener selv jeg har gode verdier, og vet godt forskjellen på rett og galt - og handler deretter. Er en typisk "snill pike" som aldri har gjort noe jeg angrer på og ikke kan stå for.

Forrige helg skjedde det. Møtte en gutt/mann jeg visste hadde samboer. Vi flørtet og det endte med roting (ikke full pakke, såpass vett hadde jeg at jeg sa stopp før det). Har ikke kjæreste selv, men det jeg gjorde var selvsagt feil.

Poenget mitt er at når jeg selv kan bryte mine egne sterke prinsipper som jeg har levd etter i over 30 år, hvorfor skal ikke evt. fremtidige partnere komme til å gjøre det også?

Etter forrige helgs skuffelse (over meg selv) har jeg blitt skeptisk til tanken på at noen i en gitt situasjon kan motstå fristelsen av det motsatte kjønn.

Hva tror dere, finnes det noen med så sterk vilje og moral at man kan unngå slikt tull?

[Gjest Gjest]

Som jeg sa i en annen tråd så tror jeg alle kan være utro i helt spesielle situasjoner, akkurat som jeg tror alle kan drepe (og ikke bare i selvforsvar) i helt spesielle situasjoner. Det er likevel liten vits i å gå rundt og tenke på det, for det er lite man kan gjøre med det og det ender bare opp med at man blir deprimert.

Og selv om jeg tror alle (eller i hvert fall de fleste) er i stand til å være utro, så betyr ikke det at det faktisk skjer med alle. Det er mye man kan gjøre for å minske risikoen, for eksempel å la være å sette seg selv i utsatte situasjoner. Og svært mange forhold ville aldri bli berørt av utroskap - så kryss fingrene.

[Gjest Ettertenksom]

Jepp, enig med deg.

Jeg er ikke pessimistisk over menneskeheten som sådan, det bare gikk opp et lys for meg.

Som du sier: I gitte situasjoner tror jeg alle mennesker kan gjøre det meste, så strategien bør være å unngå disse

De som tror de kan motstå alt har nok ikke blitt satt på de tøffeste prøvende enda!

[Gjest jente37]

Har aldri vært så mye som en smule utro i forhold jeg har vært i. Mener selv jeg har gode verdier, og vet godt forskjellen på rett og galt - og handler deretter. Er en typisk "snill pike" som aldri har gjort noe jeg angrer på og ikke kan stå for.

Forrige helg skjedde det. Møtte en gutt/mann jeg visste hadde samboer. Vi flørtet og det endte med roting (ikke full pakke, såpass vett hadde jeg at jeg sa stopp før det). Har ikke kjæreste selv, men det jeg gjorde var selvsagt feil.

Poenget mitt er at når jeg selv kan bryte mine egne sterke prinsipper som jeg har levd etter i over 30 år, hvorfor skal ikke evt. fremtidige partnere komme til å gjøre det også?

Etter forrige helgs skuffelse (over meg selv) har jeg blitt skeptisk til tanken på at noen i en gitt situasjon kan motstå fristelsen av det motsatte kjønn.

Hva tror dere, finnes det noen med så sterk vilje og moral at man kan unngå slikt tull?

Ja det tror jeg. De setter seg ikke i situasjoner der fristelsen (les: alkohol) er for stor. Men de er vel fåtallige, tenker jeg!

De aller fleste av oss som har levd en lang stund, har vel en eller annen gang "rotet" slik som du beskriver det med en annen enn vår partner...

Men forskjellen er å "gå hele veien". De fleste av oss stopper før det, men det betyr ikke av vi har lav eller dårlig moral av den grunn.

Det går ann å være utro (les: ha sex) med en annen enn sin parnter, og fremdeles elske sin parnter - MEN slike folk respekterer ikke partneren. Og der ligger hovedforskjellen. Mener jeg.

[W. Wallace]

Som jeg sa i en annen tråd så tror jeg alle kan være utro i helt spesielle situasjoner, akkurat som jeg tror alle kan drepe (og ikke bare i selvforsvar) i helt spesielle situasjoner. Det er likevel liten vits i å gå rundt og tenke på det, for det er lite man kan gjøre med det og det ender bare opp med at man blir deprimert.

Er helt enig! Alle kan i prinsippet gjøre hva som helst, fordi det rett og slett ikke er annet enn tankekonstruksjoner som står i veien. I den rette konteksten tror jeg alle mennesker er i stand til å gjøre hva som helst, både utrolig positive og utrolig negative ting. Det eneste som skiller en champion fra en som aldri når opp er tankemønstrene, ikke talent eller gener (selv om det selvsagt finnes unntak, i bodybuilding for eksempel, der gener er en helt essensiell del av formulaen).

Overrasker meg selv til stadighet på dette området. Blir ofte konfrontert med "du som sa du aldri skulle....". Var veldig prinsippfast før. Nå synes jeg prinsipper kun er mangel på fleksibilitet, og uttaler meg mindre skråsikkert enn før, mest fordi jeg vet jeg en eller annen gang av ren nyskjerrighet og eksperimentering kommer til å prøve det (nå snakker jeg ikke om ulovlige handlinger, bare sånn at det er sagt eksplisitt).

[Gjest *smak*]

Som jeg sa i en annen tråd så tror jeg alle kan være utro i helt spesielle situasjoner, akkurat som jeg tror alle kan drepe (og ikke bare i selvforsvar) i helt spesielle situasjoner. Det er likevel liten vits i å gå rundt og tenke på det, for det er lite man kan gjøre med det og det ender bare opp med at man blir deprimert.

Og selv om jeg tror alle (eller i hvert fall de fleste) er i stand til å være utro, så betyr ikke det at det faktisk skjer med alle. Det er mye man kan gjøre for å minske risikoen, for eksempel å la være å sette seg selv i utsatte situasjoner. Og svært mange forhold ville aldri bli berørt av utroskap - så kryss fingrene.

Unnskyld meg, men mener du dette på alvor?

[Gjest Gjest]

Man må ikke være så streng mot seg selv.

[Mistyen]

Jeg tror at vi alle i utgangspunktet sitter med gode prinsipper og moral som forteller oss når noe er rett eller galt. Men jeg tror også at i en gitt situasjon kan alle gi etter og være svak. Det er nemlig helt menneskelig.

[Gjest Gjest]

I en gitt situasjon tror jeg alle kan svikte ja, enten det gjelder utroskap, drap eller noe helt annet. Hvor mye som skal til, varierer for hver enkelt. De færreste blir heldigvis aldri satt i en situasjon hvor alt som skal til for å utløse at den personen skal kunne drepe er tilstede.

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at du skuffet. Det kan være helt uskyldig og ikke ha noe med hvor mye du elsker partner å gjøre, men likevel føles det som et svik mot egen integritet. Man er nødt til å gjenoppbygge tillit, ikke bare hos partneren men også overfor seg selv.

[Gjest Gjest]

Man kan unngå tull så lenge man har anti-tull-beredskapen oppe. Denne er kanskje ikke godt nok utviklet om man alltid har vært "snill pike/gutt" og aldri blitt utsatt for ordentlige fristelser.

En klinings med tilhørende bondeanger er kanskje en bra vaksine?

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men mener du dette på alvor?

Definitivt. De mest kjente eksemplene på at de aller fleste kan gå altfor langt er vel

http://en.wikipedia.org/wiki/Milgram_experiment

http://en.wikipedia.org/wiki/Stanford_prison_experiment

[Abrakadabra]

Selv om man har både moral og prinispper i orden, så kan de fleste gjøre ting de ikke kunne forestille seg, i en gitt situasjon.

[Gjest Ettertenksom]

Unnskyld meg, men mener du dette på alvor?

Jeg tror som sagt også folk er kapabel til det meste. Det er jo ikke slik at de som begår fryktelige handlinger ble født onde. (Det tror i hvert fall ikke jeg)

En mor kan sikkert drepe for å beskytte et barn.

Alle kan nok gjøre det meste i selvforsvar.

De fleste kan nok gå langt for å få dekket primærbehov som mat og vann.

Ingen kan stå i mot absolutt alle fristelser.

Mener jeg da.

[Julianne]

Jeg tror også at alle er i stand til det meste under de rette omstendigheter. Men jeg tror at det er forskjell på hvor lett man lar seg rive med og på hvor mye man styres av lyster og følelser eller fornuft. Det tror jeg har med personlighet å gjøre. Når det gjelder respekt for partner og seg selv tror jeg det heller vil avgjøre hvilke følelser man sitter med i ettertid. Jeg tror det går helt fin å ha høy respekt for partner og elske partneren sin men allikevel havne i en situasjon der tanker og følelser for partneren er langt borte der og da.