Gjest Gjest_bærta_* Skrevet 8. februar 2008 #1 Skrevet 8. februar 2008 Jeg sitter her i et sju år gammelt forhold og lurer på hva i all verden jeg fant tiltrekkende med samboeren min da vi ble sammen. Han er snill, og har mange andre gode og mindre gode egenskaper. Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde du?
Gjest lissi32 Skrevet 8. februar 2008 #2 Skrevet 8. februar 2008 Svært tiltrukket av samboeren min så vet ikke hvordan du føler det, men jeg hadde vel kanskje spurt meg noen spørsmål. Elsker du han? Klarer du leve uten han? En ting er å ikke være så fysisk tiltrukket til din partner, en annen er å elske en så høyt at du er tiltrukket til han likevel.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 9. februar 2008 #3 Skrevet 9. februar 2008 Jeg sitter her i et sju år gammelt forhold og lurer på hva i all verden jeg fant tiltrekkende med samboeren min da vi ble sammen. Han er snill, og har mange andre gode og mindre gode egenskaper. Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Er i akkurat samme situasjon som deg. Men vi har barn å ta hensyn til, hadde det ikke vært for barnet hadde jeg nok fløyet fra foholdet for lenge siden. Vi har bestemt oss for å gi hverandre litt mer tid. Men jeg vet ikke hvor fornuftig det er, det er vel bare å utsette det som er uunngåelig. ?? Mannen min er snill (kanskje for snill), er en god pappa osv., men GNISTEN er og blir borte. Nå i de siste mnd. har en annen mann vist stor interesse for meg, og jeg er i enda mer villrede. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg tenker hele tiden på denne mannen.. Men dette viser vel tydelig at mitt forhold til mannen min ikke er som det skal være. Vet ikke om det er så mye trøst i mine ord, men jeg tror vi damer utsetter og utsetter det som vil komme, FORDI vi er redd for å såre og vet at partneren vil få det jævlig om vi bryter opp.. Trulte..
Gjest Gjest Skrevet 9. februar 2008 #5 Skrevet 9. februar 2008 Det kalles 7-års-krise. Men hva gjør man når denne 7-årskrisen kommer da? Trulte
Gjest Gjest Skrevet 9. februar 2008 #6 Skrevet 9. februar 2008 ... Dere er klar over at forelskelse ikke varer evig? Dere er klar over at å se den samme personen våkne ved siden av seg dag etter dag, etterhvert kommer til å miste litt av glansen ved seg? Over tid så vil man alltid bli "småbetatt" av andre mennesker når man er i et langvarig forhold. Hva gjør man når 7 års krisa oppstår? Hvor er forventningene deres? Hva tror dere egentlig? Så totalt urealistisk tankegang her at jeg blir deprimert.
Gjest Gjest Skrevet 9. februar 2008 #7 Skrevet 9. februar 2008 Kjedelig å få sånne tilbakemeldinger når man søker noen i samme situasjon som kan forstå istedenfor å kritisere. Etter 7 år er vel de fleste klar over at forelskelsen ikke er den samme, men at det er en mer dypere kjærlighet og et godt vennskap,- ideellt sett. men når dette mangler og man ikke i det hele tatt føler noen fysisk tiltrekning..., hvor lenge skal man kalle det 7- årskrise..? Å fortsette i et slikt forhold og vente til det "går over" er vel både å lure seg selv og sin mann, og fører ingenting godt med seg. Det er heller ikke snakk om å være "småbetatt" av et andre mennesker, men inderlig forelsket og fysisk tiltrukket av en bestemt. Trulte
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå