Alene i leiligheten

[Gjest UlykkeligeIda]

Etter en krangel i går sa jeg til samboeren min at han burde sove et annet sted i helgen.

Må tenke over om jeg er klar for å binde meg til ham(eller noen for den saks skyld) og om dette er det jeg vil. Jeg elsker ham men jeg er bare 22 år og har aldri hatt sex eller vært kjæreste med noen andre enn ham så jeg lurer litt på hva som er "der ute".

Gikk bra med en gang han hadde dratt, dusjet, sminka meg, tok på meg høye hæler og følte med komfortabel med situasjonen. Men sånn uten videre kom nedturen, sto i gangen og hikstet og gråt før jeg fikk tatt meg sammen. Mascara ned til knærne...

Fikk besøk av to venninner på "krisemøte", begynte å grine midt i uten grunn og fikk klemmer i hytt og pine. Følte meg igjen bedre.

Nå sitter jeg alene i leiligheten vår og har fått meldinger av han som sier at han elsker meg, at jeg er yndlingsjenta hans og at han begynte nesten å gråte da han så en jente med samme veske som jeg i byen i dag. Men han sier samtidig at han støtter meg og at han vil heller at jeg skal bruke tid på å bli sikker enn å tvile på forholdet vårt.

Jeg trenger litt støtte, hvordan kommer jeg meg igjennom dette helt til søndag? Jeg har så lett for å gi etter...

[Ginajannoo]

Hmmm... Du sier at du elsker han. Da er det egentlig veldig greit. Gjør du det vil du bare ha han og ingen andre. Jeg er litt i tvil om det utsagnet ditt for det er så lett å si "elsker" uten egentlig å gjøre det.

Du sier du er nyskjerrig på hva som er "der ute", hadde du elsket han så hadde du ikke vært så nyskjerrig på det. Tvilen du har angående å binde deg handler kanskje egentlig om: "hva du egentlig føler for han".

Slik jeg ser det er det viktig at du finner ut hva du egentlig føler for han. Elsker du han tror jeg ikke det blir noe problemer med å binde deg til han. Du er jo ung enda og jeg regner med at han er på samme alder, eller? Det er ikke sikkert at dette er mannen du skal gifte deg med og leve evig sammen med. Altså: Finn ut hva du føler for han og ta ett skritt om gangen. Hastverk er lastverk (det vet i allefall jeg) Det er mitt råd.

Lykke til!

[Gjest UlykkeligeIda]

Hva skulle jeg ha gjort uten dette forumet? Blir så glad når jeg ser at det er mennesker der ute som bryr seg:)

Han er 21 år, men vil gjerne binde seg til meg. Jeg vet jeg elsker han, han er min beste venn og jeg har kriblinger hver gang han kommer hjem men kanskje det ikke er nok?

Er dette bare kalde føtter?

[Zarabi]

Hmmm... Du sier at du elsker han. Da er det egentlig veldig greit. Gjør du det vil du bare ha han og ingen andre. Jeg er litt i tvil om det utsagnet ditt for det er så lett å si "elsker" uten egentlig å gjøre det.

Du sier du er nyskjerrig på hva som er "der ute", hadde du elsket han så hadde du ikke vært så nyskjerrig på det. Tvilen du har angående å binde deg handler kanskje egentlig om: "hva du egentlig føler for han".

Er litt uenig i dette jeg. Det er veldig vanskelig å vite hva å elske er når man aldri har elsket/likt en annen mann på den måte. Så når man krangler å alt virker helt håpløst, så tror jeg det er lett å tenke at detta gidder jeg ikke. MEn tror det vil være sånn uansett. Men skjønner at det kan være vanskelig å vite om du virkelig elsper en person når du aldri har hatt like sterke eller sterkere følelser for noen andre

Blei litt klønete skrivi, men tror jeg klarte å fram poenget mitt

[Gjest UlykkeligeIda]

Merka nettopp at jeg hadde posta i seksualitetforumet og ikke samliv og relasjoner...Er bare å flytte tråden dersom du har myndighet til det:)

Tror du har rett, er vanskelig å vite hva å elske noen er når man bare har ungdomsforelskelser å sammenligne med! Men når man er så glad i noen at man føler man sprekker, hvorfor må man da ha en gnagende følelse av tvil? kan man ikke bare være lykkelig??

[Ginajannoo]

Er litt uenig i dette jeg. Det er veldig vanskelig å vite hva å elske er når man aldri har elsket/likt en annen mann på den måte. Så når man krangler å alt virker helt håpløst, så tror jeg det er lett å tenke at detta gidder jeg ikke. MEn tror det vil være sånn uansett. Men skjønner at det kan være vanskelig å vite om du virkelig elsper en person når du aldri har hatt like sterke eller sterkere følelser for noen andre

Blei litt klønete skrivi, men tror jeg klarte å fram poenget mitt

Ja... jeg vet hva det vil si å elske noen, glemte at det er mange som ikke har noe å sammenligne med. Men er det slik du føler så synes jeg ikke du skal gruble over alt det andre der ute. Kos deg med den du har kjær. Gresset er ikke nødendigvis grønnere på den andre siden...

[Gjest UlykkeligeIda]

har ikke noe med at gresset kan være grønnere, har mer med at jeg ikke er klar for et seriøst forhold. Har alltid vært sånn at uansett hvor hodestups forelska jeg har vært i en gutt, så har jeg trukket meg med en gang han har fått interesse for meg...

[Ginajannoo]

har ikke noe med at gresset kan være grønnere, har mer med at jeg ikke er klar for et seriøst forhold. Har alltid vært sånn at uansett hvor hodestups forelska jeg har vært i en gutt, så har jeg trukket meg med en gang han har fått interesse for meg...

Men dere er samboere? Det er nå ganske seriøst. Er det slik at du lurer på å gå ut av samboerskapet? Det høres nå ut som om du har rette følelsene for mannen... :klø:

[Gjest StockDama]

Vel, hva er viktigst for deg? Å være sammen med en som du vet elsker deg, vil være sammen med deg? Eller å pule rundt bare for å pule rundt?

Og nei, det er ikke ment som nedlatende, jeg lurer faktisk, for det er noe du må finne ut av..

[Gjest UlykkeligeIda]

Vi er samboere ja, vært det omtrent siden vi ble sammen. Var da praktiske grunner, bodde i utlandet begge to og det var vel mest trygt å være to.

en uke elsker jeg ham helt og holdent, en annen uke irriterer han meg bare. Hjernen min sier jeg er en idiot som i det hele tatt vurderer å gå fra ham mens hjertet mitt sier at det er feil å ikke elske han like mye som han elsker meg.

Har ikke tenkt å pule rundt, som jeg sa er han den eneste jeg har gjort det med og jeg er ikke en sånn jente som har sex for å ha sex. er en grunn til at jeg venta til jeg var 21 med å miste jomfrudommen...

det er bare så vanskelig å elske en person så mye men likevel føle at han ikke er den rette for deg, iallefall ikke akkurat nå. Kall meg umoden, men jeg føler at jeg burde finne ut hva kjærlighet er, hva lidenskap og stupforelskelse er. Jeg ble forelska i ham etter at vi ble sammen, var bare kompiseri først. så det kan kanskje ha noe med det å gjøre også?

[Ginajannoo]

Forhold er ofte litt skjeve i hvor mye den ene elsker den andre og tilbake, samt det kan variere fra dag til dag.

Samtidig så er kjærlighet oftest det du er i nå, ren lidenskap og stupforelskelse er mer korte blaff som går over og så kommer hverdagen... ikke alltid mulig å få begge deler.

Ja, nei du må nok selv finne utav hva du vil. men det høres ut som en snill gutt du har så for hannes del bør du kanskje bestemme deg relativt raskt. Tror jeg ville reist bort en tid for å tenke slik at du får han og tingene litt på avstand. Ofte lettere å tenke da.

[Gjest UlykkeligeIda]

Men jeg vet ikke om jeg kan stole på han...Det var det krangelen var om, han klarer ikke å besinne seg når han blir skikkelig sint. Han har aldri lagt en hånd på meg, men av psykiske grunner og traumer fra da jeg var liten, klarer jeg ikke at han brøler til meg eller gjør brå bevegelser når han er sint. Dette vet han så altfor godt fordi dette er ikke første gangen..

Vi snakker om absolutt alt og han vet hvordan jeg har det. Men jeg lurer på hvor grensa går, tør ikke provosere han eller gjøre han sint fordi det knekker meg psykisk når han klikker...

Vil også benytte muligheten til å takke dere som svarer. Det betyr mer enn dere tror.

[Ginajannoo]

Men jeg vet ikke om jeg kan stole på han...Det var det krangelen var om, han klarer ikke å besinne seg når han blir skikkelig sint. Han har aldri lagt en hånd på meg, men av psykiske grunner og traumer fra da jeg var liten, klarer jeg ikke at han brøler til meg eller gjør brå bevegelser når han er sint. Dette vet han så altfor godt fordi dette er ikke første gangen..

Vi snakker om absolutt alt og han vet hvordan jeg har det. Men jeg lurer på hvor grensa går, tør ikke provosere han eller gjøre han sint fordi det knekker meg psykisk når han klikker...

Vil også benytte muligheten til å takke dere som svarer. Det betyr mer enn dere tror.

Ja, da stiller jo ting seg helt annerledes... da trenger du kanskje litt tid for deg selv? Samt til å bearbeide de traumene du har opplevd? Kanskje det har en sammenheng med at du er redd for å binde deg?

[Gjest StockDama]

Ja, da stiller jo ting seg helt annerledes... da trenger du kanskje litt tid for deg selv? Samt til å bearbeide de traumene du har opplevd? Kanskje det har en sammenheng med at du er redd for å binde deg?

Skulle til å si noe det samme.

Har du muligheter til å bo et annet sted en stund?

[Gjest UlykkeligeIda]

Ja, men ikke lenge. Leiligheten mellom oss er ikke akkurat billig og jeg er den eneste som har mulighet til full jobb ettersom han studerer.

Soverommet er stort nok til å deles i to dersom vi slår opp, men det er kanskje ikke ok å dele leilighet med en så ny eks?(dersom det kommer til det altså...)

[Ginajannoo]

Ja, men ikke lenge. Leiligheten mellom oss er ikke akkurat billig og jeg er den eneste som har mulighet til full jobb ettersom han studerer.

Soverommet er stort nok til å deles i to dersom vi slår opp, men det er kanskje ikke ok å dele leilighet med en så ny eks?(dersom det kommer til det altså...)

Hmm.. det vil jeg ikke anbefale. Tenk hvor vondt det kommer til å bli for dere begge! Nei, tror nok det er lurest å få litt space og tid hver for dere.

[Duchess]

På meg høres det ut som om du er suikker på om han er mannen i ditt liv eller ei og det er det jo egentlig bare du selv som kan svare på også.

Men jeg synes det er alvorlig at han vet om tidligere hendelser i livet ditt som preger deg, og så gjør han da ting som får deg både redd og engstelig. Det er ikke noe godt tegn i det hele tatt.

Jeg vet det er lett å si det. Jeg er nemlig i en liknende situasjon selv. Mannen min reagerer på måter jeg ikke takler og det setter meg helt ut av spill. Og jeg tror faktisk ikke disse måtene en mann opptrer på vil endre seg heller, da skal det skje store ting. Og du bør spørre deg selv om du klarer og orker å leve et liv sammen med en som gir deg sånne reaksjoner. Det er viktig at du tenker gjennom det før det er for sent og du kanskje sitter der som gift.

Det høres kanskje voldsomt ut dette, men jeg tror jeg skjønner litt av hvordan du har det.