Hva slags forhold til besteforeldre?

[Livets datter]

Hva slags forhold har dere til besteforeldrene deres? Bor de såpass nære at du ser dem ofte? Jeg har aldri møtt min bestemor og bestefar, min mors foreldre. Vel, bestemor har jeg møtt, men hun døde før jeg fylte ett år. Bestefar har jeg aldri møtt. Min mor sier det er så synd at jeg aldri møtte ham, for som person er jeg visst veldig lik ham. Jeg tenker mye på hvor leit det må være at dine foreldre ikke får se dine egne barn vokse opp. Mine foreldre betyr utrolig mye for meg, og jeg hadde tatt det veldig tungt hvis de for mine barn kun hadde vært to ukjente navn...

Farfaren min er også død, men farmor har jeg. Jeg prøver å holde kontakt så ofte som mulig, men synes ofte det kan være litt vanskelig å føre samtaler med henne. Hun har vært mye syk, og samtaleemnene går derfor stort sett i sykdom. De andre fruene i oppgangen er også et yndet tema, og hun er utrolig selvopptatt, som gamle mennesker ofte kan bli. (Hun har gått hjemme så lenge jeg kan huske, så de inntrykkene hun får, kommer stort sett fra tv og radio). Alt dette kan gjøre en samtale både vanskelig og irriterende. Men jeg prøver å være tålmodig og forståelsesfull, og man vet jo ikke hvor lenge man har sine besteforeldre heller.

Er det noen som har såkalte "spreke" besteforeldre, som er mye ute blant andre mennesker, opplever utviklingen i verden og får mange nye inntrykk pga dette? Kanskje ikke så rart at man blir selvopptatt når man tusler rundt inne i den samme leiligheten i 40 år???

Ikke misforstå, jeg er veldig glad i farmoren min. Men jeg føler ikke at det "spesielle båndet" er der mellom oss, da ting stort sett bare dreier seg om henne...