Fortelle sannheten

[Gjest Gjest]

Hvis du hørte at ungen din løy til en av vennene (tenker mer på en hvit løgn, pynting på sanheten og sånn som legge seg senere enn dem gjør, fikk bedre karakter mm) ville du da fortalt vennene at ungen løy og så fortalt sannheten?

Ville saken vært den samme eller anderledes om ungen løy (fortsatt ikke noe stort) til voksne?

Hvis vennene eller de voksne hadde spurt deg om det stemte det ungen din sa (for eksempel legge seg senere enn man gjør, bedre karakter, sett film man ikke har sett og sånt) ville du løyet med ungen din eller ville du fortalt sanheten eller at ungen din løy?

[lillemy8808]

Jeg ville ihvertfall spurt ungen etterpå hvorfor det ble sagt. Og forklart at han/hun er like flink og like viktig person som alle andre om man ikke fikk den 5-eren likevel, men "bare" en 4-er, og håpe på at det går inn...

Hvis en voksen hadde spurt meg om dette stemte så ville jeg prøvd å svare "det er jeg litt usikker på, det må jeg spørre far/snakke med ungen om" og prøve å gi inntrykk av at jeg har "glemt ut" det egentlig svaret, ikke for å hjelpe ungen min i å lyve men for å "hjelpe" ungen til "hjelpe seg selv". Slik at jeg da kan gå og spørre ungen etterpå, hvorfor personen spurte meg om dette stemte. Og i såfall hvorfor personen fikk vite noe usant.

Selv har jeg ofte sagt at jeg har fått dårligere karakterer enn jeg faktisk har til venner, pga jeg har veldig lett for å lære og en 5, kanskje også 6, ikke er noe ukjent for meg. Har jeg da venner med f eks lærevansker så liker ikke jeg å "gni det inn", men heller si at jeg fikk en 4-er... Så om det var en slik løgn ungen min kom med, så ville jeg ikke sagt så mye.

Er det derimot usannheter som er viktige (en karakter er jo ikke noe livsviktig, om en person har stjelt noe fra deg derimot, det kan være farlige rykter å sette ut) så ville jeg ihvertfall tatt en skarp prat etterpå. Spurt hvorfor og forklart at slike rykter sprer seg veldig fort, og igjen sitter en person som da alle tror er tyv pga noe ble slengt ut i forbifarten. Og at slike rykter like fort kan ramme ungen selv, så man bør passe seg.

Grepet inn uten at ungen får en sjanse til å forsvare seg tror jeg ikke jeg ville gjort om det ikke var noe helt ekstremt. Om det heller ikke var så stor sak så ville jeg heller ikke brydd meg så mye med det, om dette var noe jeg tilfeldigvis overhørte..

Jeg vil gjerne gi barna mine den tilliten og fred og ro som jeg selv aldri fikk som barn, uansett hvem eller hva vi snakket om så ble dette kommentert av min mor (som jeg vet idag må være psykopat..) Og vi snakket heller ikke høyt, ofte sa jeg ting jeg visste jeg ikke burde si, lavere, f eks om jeg sa stygge ord eller om vi snakket om noen vi ikke likte.. Likevel ble dette hørt og kjeftet på meg for etterpå. Da jeg prøvde å bryte inn i kjeftinga å spørre HVORDAN dette ble hørt. "Nei det var bare tilfeldig" så visste jeg forbanna godt inni meg at man tilfeldigvis ikke hører lav snakk mitt inn "annen" snakk. Og det skaper utrygge barn, som heller går ut og banner og baksnakker...

Da er det bedre å heller la ungen "drite seg ut" i at en løgn blir oppdaget og at de slik lærer det på egenhånd at løgn er dumt, heller enn at jeg blander meg inn i alle samtaler og kontrollerer og kjefter. Og heller forklarer hva konsekvensene av løgn og rykter er (at det til slutt bare rammer deg selv), men at også det ikke er noe galt i "hvite løgner" når det ikke passer med noe annet. Men at hvite løgner bare brukes i nødstilfeller. Jeg tror mye mer på den strategien enn "ikke gjør det fordi jeg sier det"-kjefting som mange mødre tyr til. Hva faen lærer barna av den setningen der uansett?

[ceca]

Nå har jeg så små barn at de har ikke karakterer. Men jeg har hørt de lyve om leggetiden sin til venner. Jeg sa ingenting, men spurte dem senere hvorfor og fikk vite a de andre la seg senere. Ved å prate med foreldre viste det seg at disse vennen også løy om leggetiden sin..

Om noen voksne spør så svarer jeg det som er riktig, for det kan like gjerne være deres barn som "prøver seg hjemme" med f.eks. senere legging eller få lov til noe.

[Supramundane]

Jeg løy forferdelig mye som barn. Mest fordi jeg opplevde at mine foreldre var så utrolig mye strengere enn "alle de andre", og at jeg fikk så mye mindre enn "alle de andre". Nå har det vel vist seg i ettertid at mine foreldre hverken var så forferdelig strenge, eller at jeg manglet noe som så fryktelig mange andre hadde.

Jeg tror alle barn lyver litt, men hvis det utarter seg bør man jo ta en prat med de..