Gjest LanaLane Skrevet 7. februar 2008 #1 Skrevet 7. februar 2008 Klokka er halv to om natta og jeg har stått opp 3 ganger siden vi la oss halv elleve. To ganger lot jeg han bare sove men den siste timen har jeg hatt ekstremt vondt i høyre del av magen. Klarer så vidt å røre meg, men når jeg sa dette til han så lot han som om han ikke hørte det. Gikk så ut i stua og spurte han svakt om hvor øretelefonene hans var så jeg kunne høre på musikk. Han sto opp og romsterte i jakka si mens jeg sto og klagde på smertene. Så ga han bare øretelefonene til meg og gikk for å legge seg igjen. Jeg ble fornærma, men tenkte, vel, han er vel trøtt, så jeg tok det opp igjen. Da ble han så sint at han gikk. Måtte gå seg en tur sa han... Skal jeg bli sinna eller hva skal jeg bli? Er mest paff jeg...Så her sitter jeg, alene, med smerter i magen... Tanker, anyone?
Gjest *Mim* Skrevet 7. februar 2008 #2 Skrevet 7. februar 2008 Høres ikke bra ut. Hverken magen din eller samspillet deres. Har det skjedd noe før i kveld? God bedring!
Gjest StockDama Skrevet 7. februar 2008 #3 Skrevet 7. februar 2008 Høyre del? Høyre nedre del? Isåfall kan det være blindtarmen...vel, med mindre du ikke har fått den fjerna allerede. Hvorfor i allverden skal han være sur på deg for? Skjønner du ble litt paff, forvirrende kar.
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2008 #4 Skrevet 7. februar 2008 Høyre del? Høyre nedre del? Isåfall kan det være blindtarmen...vel, med mindre du ikke har fått den fjerna allerede. Hvorfor i allverden skal han være sur på deg for? Skjønner du ble litt paff, forvirrende kar. Kanskje han er sur fordi han er trøtt og ikke har lyst til å bli vekket av en som står opp tre ganger allerede før klokken er to?
Rosalie Skrevet 7. februar 2008 #5 Skrevet 7. februar 2008 Kanskje han er sur fordi han er trøtt og ikke har lyst til å bli vekket av en som står opp tre ganger allerede før klokken er to? Jepp, den tanken slo meg, også. Hvorfor i alle dager skal han også mist nattesøvnen fordi trådstarter har vondt i magen? Jeg hadde blitt rimelig gruffen selv om det var jeg som ble vekket av samboer på den måten.
kelte Skrevet 7. februar 2008 #6 Skrevet 7. februar 2008 Kanskje han er sur fordi han er trøtt og ikke har lyst til å bli vekket av en som står opp tre ganger allerede før klokken er to? Ehh, det er vel ikke greit å bli sur samboeren din vekker deg på grunn av smerter??! Hadde min samboer hatt slike smerter ville jeg at han skulle ha vekket meg, slik at vi sammen ble enige om vi skulle reist til legevakten en tur eller ikke. Jeg ville også vært våken sammen med han så han slapp å sitte alene med smertene. Vi skal jo støtte hverandre når vi er to. Tenk om han hadde bare sovet videre å så hadde blindtarmen gått. osv... Da hadde han vel åpnet øya sine på morran vil jeg tro...
Rosalie Skrevet 7. februar 2008 #7 Skrevet 7. februar 2008 Ehh, det er vel ikke greit å bli sur samboeren din vekker deg på grunn av smerter??! Hadde min samboer hatt slike smerter ville jeg at han skulle ha vekket meg, slik at vi sammen ble enige om vi skulle reist til legevakten en tur eller ikke. Jeg ville også vært våken sammen med han så han slapp å sitte alene med smertene. Vi skal jo støtte hverandre når vi er to. Tenk om han hadde bare sovet videre å så hadde blindtarmen gått. osv... Da hadde han vel åpnet øya sine på morran vil jeg tro... Har man slike smerter, ringer man legevakta for å konsultere de først, med mindre samboer er din personlige lege, da. Min samboer har ingen kompetanse til å si om jeg skal på legevakta eller ei. Og dersom legevakta mener man skal komme inn, så kan man vekke samboer og snakke med h*n. Nå mener jeg at man fint kan ta taxi på legevakta selv, da, med mindre det er kjempeavstander eller man ikke er i stand til å bevege seg på egenhånd, ihvertfall dersom min samboer skal opp igjen på jobb tidlig dagen etter. Men jeg er vel rar, jeg, da...
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2008 #8 Skrevet 7. februar 2008 TS er antakeligvis ikke akkurat døden nær ettersom hun evner å lufte frustrasjonene sine på kg.. Jeg hadde nok også blitt irritert hvis jeg ble vekket på den måten. Skjønner virkelig ikke hvorfor samboeren skal sitte våken om natta fordi ts har vondt i magen. Hadde ts vært syv år hadde det selvsagt vært en annen sak, men det antar jeg at hun faktisk ikke er.
Wildy Skrevet 7. februar 2008 #9 Skrevet 7. februar 2008 Om jeg hadde våknet om natten med sterke smerter hadde jeg tatt en telefon til legevakten. Om jeg hadde fått beskjed om å komme inn , da hadde jeg vekket min kjære. Tor han hadde blitt ganske fra seg om han hadde våknet om morgenen til en lapp på nattbordet om at jeg var på sykehuset.... Men jeg hadde ikke vekket ham om det var litt mageknip, Det er forskjell på vondt og vondt vondt.
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2008 #10 Skrevet 7. februar 2008 Ehh, det er vel ikke greit å bli sur samboeren din vekker deg på grunn av smerter??! Hadde min samboer hatt slike smerter ville jeg at han skulle ha vekket meg, slik at vi sammen ble enige om vi skulle reist til legevakten en tur eller ikke. Jeg ville også vært våken sammen med han så han slapp å sitte alene med smertene. Vi skal jo støtte hverandre når vi er to. Tenk om han hadde bare sovet videre å så hadde blindtarmen gått. osv... Da hadde han vel åpnet øya sine på morran vil jeg tro... Det kommer helt an på hvor alvorlige smertene er. Ts kunne tydeligvis stå opp og høre på musikk, og så sitte her på nettet etterpå. Altså er det ikke "reise-på-legevakten-smerter". Og da ser jeg virkelig ikke hvorfor hun skal vekke samboeren sin. Hva skal han liksom gjøre da? Sitte og holde henne i hånden og si daaaakar? Har man smerter, avgjør man selv om det er så alvorlig at man må ha legehjep. Hvis man mener man ikke trenger lege, og ikke trenger hjelp, er det ingen grunn til å holde en annen våken. Hvis man trenger lege, er det greit å vekke, for å si ifra at man drar, og eventuellt bli kjørt/få følge. Hvilken forskjell hadde det gjort om han holdt seg våken, da? Hvordan skulle det forhindre at blindtarmen sprakk? Er ts så tafatt at hun ikke klarer bestemme selv om lege er nødvendig eller ikke? Må samboer bestemme dette for henne? Er det derfor det er hans "skyld"?
Gjest Mysticgirl Skrevet 7. februar 2008 #11 Skrevet 7. februar 2008 Min mann hadde reagert på akkurat samme måte om jeg holdt han våken på natten sånn! Om det hadde vært alvorlig så skjønner jeg at man vekker han, men om det ikke er det så skjønner jeg det ikke.
Noli Skrevet 7. februar 2008 #12 Skrevet 7. februar 2008 Min Kjære hadde også blitt sur om jeg vekket ham pga vondt i magen. Om det var så ille at jeg måtte på legevakten hadde han selvsagt blitt med (siden jeg har ekstrem angst for leger og sykehus), men sånn ellers ser jeg ingen grunn til at han skulle vekkes.
Gjest LanaLane Skrevet 7. februar 2008 #13 Skrevet 7. februar 2008 Oi oi oi, heftige saker! Nå skal det sies at jeg har angst for å ringe legevakta, skjer ikke før jeg er døden nær:P Jeg vekka han heller ikke, han var våken og ja, jeg syntes synd på han! Det var vel mest det at jeg ble mest paff da han bare gikk å la seg uten et ord. Det eskalerte senere på natten da jeg hørte på musikk og han kom hjem fra sin gåtur. Jeg ville ikke snakke om det mer, syntes det ikke var noen big deal egentlig. Han ble så sint at han begynte å brøle til meg, hadde en monolog om at jeg oppførte meg som om jeg var 6 år gammel(joda, jeg gjorde nok det) og hvor mye han hatet meg. Til slutt sa jeg at jeg trengte 5 minutter til å ta meg sammen, gikk inn på rommet, men han løp opp og rev opp døra og brølte enda mer. Har et problem med det (barndomsgreier) og vi har snakket om det flere ganger, så jeg fikk helt panikk og falt helt sammen. Skalv i flere timer etterpå etter at jeg fikk låst døra mellom ham og meg. I morges snakket vi sammen rolig, han angret seg veldig på oppførselen sin, men han har sagt unnskyld for den så sinnsykt mange ganger nå at jeg ikke stoler på unnskyldningene hans lenger. Det kommer til å skje igjen... Så jeg ba han sove et annet sted i natt mens jeg tenker over ting....Skal være sagt at vi krangler ganske ofte, vi er begge noen stae esler, men aldri så ille som i natt..
la Flaca Skrevet 7. februar 2008 #14 Skrevet 7. februar 2008 Ehh, det er vel ikke greit å bli sur samboeren din vekker deg på grunn av smerter??! Han var vel trøtt da. Når man vekkes opp fra dyp søvn i 2-tida er det vanskeligere å være empatisk. Du spør forresten ikke rett person. Mannen min fikk sove gjennom mesteparten av fødslene mine fordi jeg ville at han skulle være uthvilt når babyen kom. Mannfolk er ikke noe hyggelige når de er trøtte.
Gjest LanaLane Skrevet 7. februar 2008 #15 Skrevet 7. februar 2008 Han var vel trøtt da. Når man vekkes opp fra dyp søvn i 2-tida er det vanskeligere å være empatisk. Du spør forresten ikke rett person. Mannen min fikk sove gjennom mesteparten av fødslene mine fordi jeg ville at han skulle være uthvilt når babyen kom. Mannfolk er ikke noe hyggelige når de er trøtte. Kjenner til den gitt! Men min pleier faktisk å være blomster og kvitrende fugler når han vekkes...kanskje derfor jeg ble så sjokkert?
la Flaca Skrevet 7. februar 2008 #16 Skrevet 7. februar 2008 Det eskalerte senere på natten da jeg hørte på musikk og han kom hjem fra sin gåtur. Jeg ville ikke snakke om det mer, syntes det ikke var noen big deal egentlig. Han ble så sint at han begynte å brøle til meg, hadde en monolog om at jeg oppførte meg som om jeg var 6 år gammel(joda, jeg gjorde nok det) og hvor mye han hatet meg. Til slutt sa jeg at jeg trengte 5 minutter til å ta meg sammen, gikk inn på rommet, men han løp opp og rev opp døra og brølte enda mer. Har et problem med det (barndomsgreier) og vi har snakket om det flere ganger, så jeg fikk helt panikk og falt helt sammen. Skalv i flere timer etterpå etter at jeg fikk låst døra mellom ham og meg. *trøsteklem* Høres ut som dere har litt å jobbe med der da. Han flyr tydeligvis like lett i taket som min kjære. Som regel ligger det andre ting under, som bekymringer om økonomi etc. Dere bør bli flinkere til å snakke sammen, så slipper man sånne utblåsninger. Godt at han angrer. Høres ut som han er en fyr å samle på tross alt syns jeg.
Gjest LanaLane Skrevet 7. februar 2008 #17 Skrevet 7. februar 2008 Ja, han er det! Men dette er ikke første humpa vi har hatt siden vi ble sammen for 1,5 år siden. Masse krangler, depresjoner etc... Begynner å lure på om nok er nok, at vi rett og slett ikke passer sammen selv om jeg elsker ham og han elsker meg enda mer. Må man ikke noen ganger la noen man elsker gå? Huff...
Gjest Gjest Skrevet 7. februar 2008 #18 Skrevet 7. februar 2008 Huff, høres slitsomt ut! Og dette dreier seg vel mer om kommunikasjonen dere i mellom enn en prinsippiell diskusjon rundt hvorvidt en "har rett" til å vekke kjæresten når en er syk eller ikke.. Håper dere finner ut av det
Gjest trøtt Skrevet 8. februar 2008 #19 Skrevet 8. februar 2008 jeg er hvertfall sånn at hvis jeg blir vekket midt på natta så er jeg ganske ubrukelig, og jeg har blitt fortalt at jeg har sagt både det ene og det andre som jeg ikke husker en gang.. er rett og slett ikke helt våken selv om jeg står oppreist med øynene åpne. Når det gjelder raserianfallet så høres det forj..... ut og kan ikke skjønne at noen finner seg i noe sånt?????!!!!!!
maren Skrevet 8. februar 2008 #20 Skrevet 8. februar 2008 Vet du hva, hvis han ikke er interessert i å bry seg om deg når du har vondt et sted uansett om det er på dagen eller natten og dere krangler veldig mye og han er en sånn fyr som eksploderer så tror jeg ikke at dere har noen særlig framtid sammen. Men du innrømmer også at du oppførte deg dumt, som en 6 åring. Hvorfor gjør du det når du vet at kan klikker da? Destruktiv oppførsen vil jeg si...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå