Dating

[Gjest Mannlig bruker i.i.]

Ok, har bare et par spørsmål. Sikkert noe naive, men av erfaring vet jeg at dette med dating oppfattes veldig forskjellig fra person til person. Uten å gi dette noen nærmere kontekst eller sammenheng, så spør jeg derfor:

Dersom noen spør deg ut på en date, i hvilken grad antar du da at personen har romantiske hensikter?

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter første date?

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter flere dates?

Hvordan ville du, dersom interessen var stor fra motsatt side, formidlet ovenfor denne personen at han eller hun ikke er helt hva du er ute etter?

Tror du reaksjoner på avvisning og forholdet til dating er forskjellig med hensyn til kjønn? Er det for eksempel mer ok for en mann å bli avvist enn det er for en kvinne?

All respons er velkommen.

[Gjest Gjest-M-]

En date for meg er et treff for å finne ut om dette kan bli et videre forhold, enten romantisk eller vennskap. I utgangspunktet tenker jeg at det er romantisk.

Hvis det er god tone og god kjemi, kan jeg bli litt skuffet hvis vedkommende trekker seg etter 1. date. Hvis det ikke er noe der, spiller det ingen rolle.

Hvis man har hatt flere dater, og jeg tror det kan bli noe mer, blir jeg selvsagt skuffet hvis den andre trekker seg. Samtidig må det sies at jeg aldri har gått på date nr 2, hvis ikke det var noen interesse ved date nr 1.

Hvis motparten var veldig interessert, men ikke jeg, ville jeg sagt dette på en høflig og hyggelig måte. F.eks at han ikke er min type, at jeg ikke føler det er kjemi mellom oss, eller at jeg mener det ikke kommer til å bli noe forhold mellom oss.

Jeg tror ikke det er noe mer ok for en mann å bli avvist enn det er for en kvinne. Akkurat det tror jeg føles like kjipt for begge kjønn.

Om menn og kvinner reagerer forskjellig på avvisning klarer jeg ikke å svare på. Kan bare svare for meg selv, og jeg pleier å ta det med fatning. Tenker at hvis han ikke er interessert i meg, kan jeg ikke gjøre så mye med det. Det har jo ingen hensikt å tvinge seg på noen som ikke vil ha deg.

[aline]

Dersom noen spør deg ut på en date, i hvilken grad antar du da at personen har romantiske hensikter?

For meg er en date ett møte med en person som jeg ønsker å finne ut om er en potensiell partner, så om jeg blir bedt på date, så er det for meg romantiske hensikter, eller ønske om å se om det kan være noe romanikk der.

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter første date?

Dersom jeg synes daten er bra, jeg liker fyren allerede etter første date og kunne tenke meg å treffe ham igjen for å bli bedre kjent, så blir jeg selvsagt skuffet om han ikke føler det samme, men etter kun en date, så er det ikke akkurat noen stor krise og det er jo ikke interessant så lenge ikke begge føler det er interessant.

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter flere dates?

Det er da værre etter flere dater, da har man lagt både tid og sjel i personen, og jeg hadde ikke gått på flere dater dersom jeg ikke allerede visste at jeg likte personen på ett eller annet plan.

Jo mer tid sammen, jo bedre kjent og jo mer trist er det om han finner ut at det ikke er det han vil.

Hvordan ville du, dersom interessen var stor fra motsatt side, formidlet ovenfor denne personen at han eller hun ikke er helt hva du er ute etter?

Jeg ville vært ærlig og fortalt at det dessverre ikke føles riktig for meg, at jeg ikke finner den kjemien jeg trenger for å gå videre sammen (dersom det var kjemien som manglet, noe det vel ofte er når det ikke går sånn i starten), og høflig beklaget at det ikke fungerte. Er det en person jeg liker, selv om jeg ikke liker ham sånn, så ville jeg sagt det også, at jeg likte ham godt og at jeg har kost meg sammen med ham, men at det er feil for min del å fortsette, da det ikke kan bli noe mer fra min side.

Tror du reaksjoner på avvisning og forholdet til dating er forskjellig med hensyn til kjønn? Er det for eksempel mer ok for en mann å bli avvist enn det er for en kvinne?

Mulig jenter viser mer at de blir skuffet, men sånn generellt tror jeg det er like kjedelig å bli avvist av en man liker/synes virker interessant, uansett om man er kvinne eller mann. Det finnes alltid noen som tar ting tyngre en andre og de som tar ting mer kynisk og ikke bryr seg like mye så tidlig, men de tror jeg også er jevnt i begge kjønn.

[Gjest TS]

Takk for svar så langt.

Jeg har vel egentlig fått et forholdsvis uanstrengt og avslappet forhold til dette med dating. Jeg takker ja med et åpent sinn, og jeg spør gjerne også uten at jeg nødvendigvis ønsker noe mer enn selskapet. Jeg skal riktignok innrømme at det gjerne ligger en viss romantisk undertone i det hele, men forventningene er ikke akkurat veldig sterkt farget av det.

Jeg innser jo selvsagt at andre kan ha et litt annet forhold til denslags, og jeg har opplevd at enkelte kvinner har blitt nærmest dødelig fornærmet idet jeg har forklart at det fra min side ikke foreligger noen romantisk eller seksuell tiltrekning. Som de aller fleste andre trenger jeg ofte litt tid til å danne meg et helhetlig bilde av mennesker, og dermed trenger jeg jo også gjerne flere enn bare én date til å avgjøre om det finnes grunnlag for et fremtidig forhold.

Jeg liker ikke å bli dratt inn i noe jeg ikke er klar for særlig godt. Derfor går jeg også litt forsiktig frem, og med et minimalt sett av forventninger. Jeg har ennå ikke vært på en date hvor vi på en eller annen måte har klart å opprette en eller annen form for gjensidig kontakt. Ofte har nettopp dette blitt feiltolket som "kjemi" av mer romantisk art, og da tårner plutselig problemene seg opp rimelig raskt.

For å oppsummere, så kan jeg i korte trekk si at jeg er en som liker å møte mennesker, men som samtidig hater å såre dem.

[Gjest Gjest_Gutt_*]

Jeg tror at det for gutter ofte KAN føles greiere å bli avvist ved date en eller to fordi vi er vant til å være den som driver frem datene og det derfor igger litt i vår rolle at vi vil bli avvist oftere enn omvendt i begynnelsen. Gutter er dessuten trenet i å tåle avvisning av mindre betydning gjennom å prøve oss første kvelden og å be ut, men bli avvist da. Når det har gått et par dater tror jeg det blir helt likt.

[Gjest Gjest]

Jeg innser jo selvsagt at andre kan ha et litt annet forhold til denslags, og jeg har opplevd at enkelte kvinner har blitt nærmest dødelig fornærmet idet jeg har forklart at det fra min side ikke foreligger noen romantisk eller seksuell tiltrekning. Som de aller fleste andre trenger jeg ofte litt tid til å danne meg et helhetlig bilde av mennesker, og dermed trenger jeg jo også gjerne flere enn bare én date til å avgjøre om det finnes grunnlag for et fremtidig forhold.

Hva med å ha litt sosiale antenner...man trenger vel ikke analysere kvinnene - om det går så langt - eller utdype hvorfor du ikke ønsker videre kontakt. Tror jeg også ville blitt fornærmet over en som var så ivrig å analysere og forsvare seg selv. Eller en som prøvde å late som han var så veldig intellektuell..Og JEG blir ikke kjent med mennesker over dater, men ved å være sammen med de over flere dager/timer - og da etter å ha datet de kanskje bare en gang!

[Cienna]

Nå har jeg ikke opplevd at en date ikke vil treffe meg igjen, men hadde blitt skuffet om typen min ikke ville truffet meg igjen etter første daten...den varte i 12 timer, og egentlig skulle han treffe noen på et utested etter daten...jeg vet at det var en nødløsning om alt skulle gå skeis, men han utsatte å treffe dem helt til jeg sa at jeg måtte komme meg hjem. Da han sa ay han gjerne ville treffe meg igjen, så banket hjertet ekstra hardt ja

Hadde han ikke ville treffe meg etter datene som kom etter, ville jeg nok blitt kjempelei meg, men heldigvis så skjedde det ikke...istedet fridde han etter 4 mnd :rødme:

[aline]

Dersom en relativt fremmed mann, ba meg på date, også var han overhode ikke interessert i meg som annet en 'selskap', altså ingen romantisk tanke i det hele tatt, så hadde jeg nok blitt litt "irritert".

Jeg går gjerne på kafe med venner, og jeg kan gjerne bli kjent med nye mennesker, men verken jeg eller de guttevennene jeg har/kjenner, ber hverandre på date. Når vi går ut for å kose oss i hverandres selskap, går på kafe sammen, vi går ikke på date.

det er litt med hva man sier tror jeg, tror nok at mange tenker på en date som noe litt annet en ett vennskapelig kafebesøk, så om du ikke ønsker å muligens date en kvinne, ikke spesifiser det som en date.

[Gjest TS]

Hva med å ha litt sosiale antenner...man trenger vel ikke analysere kvinnene - om det går så langt - eller utdype hvorfor du ikke ønsker videre kontakt. Tror jeg også ville blitt fornærmet over en som var så ivrig å analysere og forsvare seg selv. Eller en som prøvde å late som han var så veldig intellektuell..Og JEG blir ikke kjent med mennesker over dater, men ved å være sammen med de over flere dager/timer - og da etter å ha datet de kanskje bare en gang!

Forsvarer meg selv? Mot hva, mener du? Jeg for min del føler ikke at jeg gjør noe som er så galt at det trenger rettferdiggjøring. Det eneste jeg er ute etter er i hvilken grad det er ulike syn og forventninger knyttet til dette med dating. Jeg innser jo at jeg kanskje har en litt annen oppfatning enn det som kommer til syne i denne tråden.

Hvor du forøvrig har dette med at jeg leker intellektuell fra vet jeg ikke, men jeg er da en høyst ordinær og stort sett ærlig fyr som ikke trenger å late som at jeg er noe som helst. Du høres nesten litt bitter ut, spør du meg.

[Gjest mi]

I vennegjengen min har ordet date nesten blitt synonymt med avtale mellom to personer, så når jeg har avtalt kino med en venninne, så sier vi "ja, da har vi en date da" men vi er bare venner... så alt kommer vel an på hva man legger i ordet... for oss er det når det er to som møtes, men trenger ikke vøre noe romatikk i bildet.

[Gjest vimselot]

Ok, har bare et par spørsmål. Sikkert noe naive, men av erfaring vet jeg at dette med dating oppfattes veldig forskjellig fra person til person. Uten å gi dette noen nærmere kontekst eller sammenheng, så spør jeg derfor:

Dersom noen spør deg ut på en date, i hvilken grad antar du da at personen har romantiske hensikter?

cirka 50% eller mer på skalaen...dvs er usikker, men ligger i bakhodet at han kanskje forventer sex, eller at han er ok og bare vil ha selskap...

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter første date?

Blir ikke skuffet fordi jeg selv ikke har noen forventninger, men er preget mest av nysgjerrighet og litt tilbakeholdenhet.

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter flere dates?

Det har jeg aldri opplevd. Har funnet ut sammen at vi er for ulike, eller så har jeg måttet "si stopp", men kanksje jeg har dårlig hukommelse, he he...

Hvordan ville du, dersom interessen var stor fra motsatt side, formidlet ovenfor denne personen at han eller hun ikke er helt hva du er ute etter?

Beklaget det, og fortalt på en pen måte at kjemien ikke er der fra min side, at følelsene er vennskapelige...

Tror du reaksjoner på avvisning og forholdet til dating er forskjellig med hensyn til kjønn? Er det for eksempel mer ok for en mann å bli avvist enn det er for en kvinne?

Neppe noen forskjell. Både menn og kvinner har følelser, og alle er forskjellige uavhengig av kjønn. Å "date" noen er en risikosport (snakker ikke om kjønnsykdommer) der man må tåle å "tape". Og man har vel ikke tapt noe, om en person trekker seg, for hvem vil ha en som ikke føler sterkt og lidenskapelig, dvs en som bare føler vennskap, om man selv har fått sterke følelser..?

All respons er velkommen.

Endret 7. februar 2008 av vimselot

[Gjest Mysticgirl]

Ok, har bare et par spørsmål. Sikkert noe naive, men av erfaring vet jeg at dette med dating oppfattes veldig forskjellig fra person til person. Uten å gi dette noen nærmere kontekst eller sammenheng, så spør jeg derfor:

Dersom noen spør deg ut på en date, i hvilken grad antar du da at personen har romantiske hensikter?

Jeg bruker ikke å anta noe som helst faktisk. Tar det som det kommer, men tror vel at fyren har en viss interesse for meg

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter første date?

Nå har jeg ikke opplevd noen som har trukket seg, når de i utgangspunktet ba meg med, men om det hadde skjedd så hadde jeg ikke lagt noe videre i det, og sikkert tenkt at han ikke var interessert i noe mer.

I hvilken grad blir du skuffet dersom personen trekker seg etter flere dates?

Har som sagt ikke opplevd det heller, men jeg hadde vel reagert kraftigere da, og tenkt at jeg hadde kastet bort litt tid på denne karen uansett om det gjaldt vennskap eller flørt

Hvordan ville du, dersom interessen var stor fra motsatt side, formidlet ovenfor denne personen at han eller hun ikke er helt hva du er ute etter?

Jeg hadde lagt kortene på bordet og sagt at jeg kun hadde vennsakpelige følelser for han og ikke noe mer

Tror du reaksjoner på avvisning og forholdet til dating er forskjellig med hensyn til kjønn? Er det for eksempel mer ok for en mann å bli avvist enn det er for en kvinne?

Jeg regner med at menn er mere vant til å takle avvisninger enn kvinner, men føler de tar det tungt .

All respons er velkommen.

[Gjest Gjest]

Forsvarer meg selv? Mot hva, mener du? Jeg for min del føler ikke at jeg gjør noe som er så galt at det trenger rettferdiggjøring. Det eneste jeg er ute etter er i hvilken grad det er ulike syn og forventninger knyttet til dette med dating. Jeg innser jo at jeg kanskje har en litt annen oppfatning enn det som kommer til syne i denne tråden.

Hvor du forøvrig har dette med at jeg leker intellektuell fra vet jeg ikke, men jeg er da en høyst ordinær og stort sett ærlig fyr som ikke trenger å late som at jeg er noe som helst. Du høres nesten litt bitter ut, spør du meg.

Du gjør noe som er helt naturlig - nemlig det ikke ikke ville date mer - til noe unaturlig som du må forklare. De fleste skjønner vel at det ikke er noen gnist når du ikke vil mer, men å SI hvorfor du ikke faller for de er fornærmende!

[Abrakadabra]

Hvis noen ber meg ut og bruker ordet date, så tar jeg det som en selvfølge at det er fordi vedkommende finner meg interessant som en mulig partner, og ønsker å sjekke ut dette nærmere.

Det er vel også liten tvil om at man blir mer skuffet om vedkommende sier takk for seg og man har blitt bedre kjent, enn allerede etter første date.