"Jeg vil heller være med noen andre"

[Gjest Irja]

Jenta mi avtalte med en nær venninne at de skulle være sammen etter middag her hos oss. Da min datter ringte å spurte om venninnen var på tur fikk hun til svar at hun visste ikke, for egentlig ville hun være sammen med en annen venninne, og skulle spørre denne først.

Min datter ble lei seg, og vi forklarte at slik er livet, man blir skuffet avogtil..

Etterpå ringte denne venninnen og sa at hun ville komme å være sammen med min datter allikevell, for hun andre var opptatt.

Min datter er alltså "andrevalget", og jeg synes selvfølgelig det er sårt på min datters vegne at hun fikk dette "smurt" inn, for denne venninnen la ikke skjul på at den andre var førstevalget.

Nå er disse jentene bare 6-7 år, så kanskje det er for mye å forlange at de ikke skal såre hverandres følelser på denne måten?

Jeg har ikke hørt min datter si slike ting eller oppført seg slik denne jentn kan avogtil, for dette har hendt ved etpar anledninger, også mens de har vært sammen på ettermiddagen så har venninnen gått fordi hun har funnet noen andre å være sammen med.

Hva mener dere? Ville dere sagt noe til jentene om dette?

Jeg prøver å lære min jente at man skal være mot andre som man vil at andre skal være mot seg. Og at oppførsel som hun blir såret av også vil såre andre..

[ceca]

Slik kan man oppleve, og det er vondt ja.

Jena vår fortalte oss at det var helt vanlig at de sa slikt, men hun følte aldri at hun var et "dårligere valg" år de hadde spurt andre først. Men jentene er veldig klare på hvem som er hverandres "besteveninner" og da er de bevisst på at de ringer bestissen først.

Jeg hadde ikke gjort mye ut av det. Snakk med jenta di om at hun ikke skal si slikt/oppføre seg slik selv. Og neste gang venninnen svarer slikt, så kan dere ringe til en annen.

Da kan venninnen kanskje med tiden se at det ikke bare er å avtale og så å bryte avtaler.

Jeg mener at har man avtalt å leke sammen så velger man ikke brått en annen venninne. Men jeg ser at andre foreldre godtar dette. Jenta vår har etterhvert funnet ut hvem unger det er som til stadighet "helgarderer seg" med flere avtaler. Og de avtaler hun nødig med på forhånd. Det er venner man ringer til samme dag som man vil leke.

[Gjest Gjest-M-]

Husker veldig godt at jeg gjorde sånn en gang da jeg var barn. Mamma ble veldig streng og sa at sånn sier man ikke.

Jeg ble veldig forundret, for jeg var bare ærlig og sa det jeg mente. Mente ikke å være slem eller ekkel mot denne jenta, men hadde ikke lyst til å leke med henne.

Barn i denne alderen har ikke utviklet veldig gode evner til å sette seg inn i andres situasjon og følelser enda, og handler ut fra egne behov.

Det går seg til etter hvert som de blir eldre. Da skjønner de mer av sosiale spilleregler og evne til å ta andres perspektiv.

[Gjest imli]

Kjenner jeg blir skikkelig sinna når jeg leser sånt. Sinna på de foreldrene som godtar at ungene deres oppfører seg sånn som venninna til datteren din. Er ikke rart det blir mobbing og utestenging i skolen. Såpass små barn har vel ikke så stor evne til empati ennå. Men det er da virkelig foreldrenes oppgave å forklare dem at sånt gjør man ikke, hvordan skal de ellers utvikle den evnen?

Snakk med datteren din om det, og fortell henne at du synes det var dårlig gjort av venninnen, og at du håper at datteren din ikke gjør sånt mot andre. Ville snakket med foreldrene om sånn oppførsel gjentar seg, og også sagt til datteren din at hun ikke trenger finne seg i å være andrevalg. Si at da kan hun heller si nei til denne "venninna" og spørre noen andre om å leke istedet.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg blir skikkelig sinna når jeg leser sånt. Sinna på de foreldrene som godtar at ungene deres oppfører seg sånn som venninna til datteren din. Er ikke rart det blir mobbing og utestenging i skolen. Såpass små barn har vel ikke så stor evne til empati ennå. Men det er da virkelig foreldrenes oppgave å forklare dem at sånt gjør man ikke, hvordan skal de ellers utvikle den evnen?

Snakk med datteren din om det, og fortell henne at du synes det var dårlig gjort av venninnen, og at du håper at datteren din ikke gjør sånt mot andre. Ville snakket med foreldrene om sånn oppførsel gjentar seg, og også sagt til datteren din at hun ikke trenger finne seg i å være andrevalg. Si at da kan hun heller si nei til denne "venninna" og spørre noen andre om å leke istedet.

Sånn har jenter vært i alle år .. og slik kommer de til å være videre framover .. Det viktigste er at foreldrene IKKE blander seg inn ..

[Gjest barelillemeg]

Unger lærer masse av hverandre om sosial interaksjon. Jeg sier ikke at foreldre ikke skal snakke med barna sine om hva som er forventet oppførsel, men barn korrigerer hverandre godt selv. Dersom mor her går inn og sier til datteren sin at 'hei du, nå blir du mobbet', så gjør hun jo bare vondt verre for datteren...

[Wildy]

Nie, moren skal ikke si "nå blir du mobbet".For jeg regner med at dette er mere ubetenksomt av venninnen. Men å gjøre slikt mot venner er ikke god oppførsel, og jeg hadde ikke akseptert at mine jenter hadde gort noe slikt mot sine venner.

[Gjest Evalina]

Kjenner jeg blir skikkelig sinna når jeg leser sånt. Sinna på de foreldrene som godtar at ungene deres oppfører seg sånn som venninna til datteren din. Er ikke rart det blir mobbing og utestenging i skolen.

Men sannsynligvis sier småjenter slikt til hverandre uten at foreldrene vet om det. Jeg mener; det kan jo hende at foreldrene ikke ville akseptert det, om de hadde overhørt det. Foreldre er ikke alltid involvert i frøknenes besøks-planer. Når det er sagt, er det sikkert mange foreldre som ikke bryr seg, også. Eller som evt. mener at barna må få leke med dem de vil, og ikke gidder lære ungene sine å manøvrere i det sosiale landskapet uten å tråkke på andres små tær.

Har inntrykk av at det er en del sånt blant min datters venner, også. Men jeg tror ikke det stikker så dypt. Min datter kan en dag foretrekke helt klart én venninne, det kan f.eks. være fordi de hadde en så bra lek på gang dagen før. En annen dag er det en annen hun absolutt vil treffe, kanskje har de sittet ved siden av hverandre under måltidet på skolen. De surfer gjerne litt rundt mange av dem, og preferansene forandrer seg stadig.

Jeg er ikke ubetinget enig i det som en sier under her, at foreldre ikke skal blande seg inn. Ja, la de små ordne opp som best de kan, det er utrolig hva de greier helt selv. Men ha øyne og ører åpne, de trenger av og til å bli korrigert, de er i en fase hvor de lærer sosial interaksjon og de trenger veiledning. De trenger å trenes i empati. Ta barnets følelser på alvor om han/hun blir skuffet og lei seg. Man trenger verken å si "nå blir du mobbet, vennen min" eller hufse det unna med "det skal du ikke bli lei deg for". Bruk det heller som et eksempel på hvordan andre vil føle seg om ditt eget barn gjør det samme, og finn en annen venninne å kontakte.

[:-) anna]

Jeg gjorde noe lignende mot en venninne som barn. Vi var tre venninner som bytta på hvem av oss som var bestevenner og hvem som ikke fikk være med. Vi var ikke alltid snille mot hverandre. Men det var i allefall hver sin gang å ikke være med også. En gang rotta jeg og den ene oss sammen og fant på noe som den andre ikke fikk være med på. Skikkelig fæle som bare jenter kan være mot hverandre. Neste gang jeg kom på besøk til den ekskluderte, så var det mamman hennes som venta på meg. Hun tok meg for seg og fortalte meg hvor forferdelig jeg var. Og for en dårlig venn jeg var. Jeg husker det virkelig som om det var i dag. Hun hadde jo rett, men samtidig så føltes det forferdelig urettferdig, for hun var jo voksen og jeg barn, og dattera hennes var akkurat like ille andre ganger.

Jeg og venninna mi ble venner igjen dagen etterpå, men jeg har enda ikke helt tilgitt moren hennes.

[Gjest Irja]

Tusen takk for mange gode svar:)

Jeg har på ingen måte tenkt å fortelle jenta mi at hun blir mobbet, jeg har ikke tenkt ordet mobbe engang.

Jeg trenger heller ikke tenke på å prate med foreldrene, det vil ikke rekke inn, såpass kjenner jeg dem, de "ser" ikke barna sine dessverre - så det er nok her mye av jentas oppførsel ligger.

Jeg lar det ligge for denne gangen, men neste gang griper jeg inn og prater litt med dem om det å ta hensyn til andres følelser uten å fordømme denne jenta - neste gang kan det være min jente - man vet aldri.

Blir dette et varig problem, og det ikke nytter med prat, så får jeg passe på at min datter ikke sitter på gjerdet og venter - men at venninnen ser at slikt ikke nytter og at hun ikke alltid vil ha noen å komme tilbake til.

[Gjest imli]

Jeg har da aldri skrevet at TS skal si til datteren at hun blir mobbet!

Jeg skrev at hun burde fortelle datteren at dette er dårlig oppførsel, og at datteren ikke må gjøre sånt mot andre hun heller.

Det var kun hvis slik oppførsel fra venninna fortsatte, jeg mener at TS bør snakke med foreldrene. Og fortelle jenta si at hun ikke trenger finne seg i å være andrevalget, men leke med noen andre istedet.

Selvfølgelig bør ungene få ordne opp litt selv også. Men foreldrene er faktisk nødt til å blande seg inn. Dette er barn, ikke voksne. Barn trenger noen som kan veilede dem i hvordan man oppfører seg mot andre. Det er en masse foreldre som ser gjennom fingrene på at barna deres mobber og utestenger andre barn.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har også en datter som hele tiden er "andre- og tredjevalget". For hennes del er det helt nødvendig at vi som foreldre kan snakke med henne om dette for det går rett og slett utover selvfølelsen hennes når hun hele tiden får høre at de har invitert noen andre før henne som ikke kunne komme...

Dessverre går hun i en klasse med veldig lite jenter så det er ikke så lett å gjøre seg "kostbar" da alternativet ofte er å bli sittende alene uten noen å leke med. De jentene dette gjelder har det utrolig fritt når det gjelder oppdragelse og mangel på empati er helt klar. I dag hadde vi besøk av en av disse jentene som fortalte at moren hadde sagt at hun heller burde ha besøk av en annen jente enn vår datter. Til slutt hadde hun kastet terning for å finne ut hvem hun skulle ha besøk av og da vant min "heldige" datter....

Lurer på når de blir såpass store at de kan få et snev av empati. Disse jentene er 9 år.

[Kodax]

Det minner meg om en gang jeg møter en venn og spør om vi skal leke: Neei, må rydde rommet og skal dra og handle eller'no svarte han.

5min etterpå ser jeg han gå og henge rundt sammen med noen andre folk..

Endret 8. februar 2008 av Kodax

[Gjest nextlife]

Som mamma til to jenter (som heldigvis er over den verste jentekonfliktalderen) har jeg erfart denne, og liknende situasjoner i haugevis.

Først og fremst tenker jeg at denne jenta bare var ærlig, hun hadde mer lyst å være med den andre jenta, og hadde din jente som andrevalg. Ikke akkurat pent å si det direkte, men ærlig. Jentene er såpass små, at de nå skal utvikle den sosiale kompetansen. Din jente føler seg litt dårlig behandlet, du forklarer henne at dette ikke akkurat er noen pen måte å gjøre det på, ergo har i allefall hun lært hvordan man opptrer i en slik situasjon.

Min erfaring er at jentene kan være veldig stygge med hverandre, med utestenging, klikkdanning o.s.v. Hos oss har dette gått på rundgang, ingen har vært den som alltid blir skvisa ut, alle er like ille/like god.

Vi har i veldig liten grad lagt oss opp i jentenes disposisjoner, men latt dem selv ordne opp, og skaffe seg sosial kompetanse på det viset. Jeg vil tro at det er det beste. Selvfølgelig bør man gripe inn dersom man ser at enkelte barn alltid er de som havner i "offerrollen"

Hva er det det heter, "Kvinne er kvinne verst?"

Endret 9. februar 2008 av nextlife