Han sier han ikke elsker meg lenger

[Gjest gjest Luna]

Hei.

Jeg er ganske fortvilet nå. Etter nyttår har ekteskapet mitt vært vondt. Etter å ha presset mannen min kraftig, har han sagt at han har vondt for å si at han elsker meg. Han er glad i meg som en venn.

Men jeg elsker ham, og kan ikke forstå at dette har skjedd. Vi har vært sammen i 26 år, og gift i snart 16 år. Vi har vært sammen siden ungdommstiden vår. Det har vært oss to alltid.

Den siste tid har han vært sint, han har vært ute etter å "ta" meg og mistro meg. Han hisser seg fort opp på ungene (3 stk) og kjefter på både de og meg.

Etter at vi snakket ut og han fikk sagt hvordan han har det, så har han roet seg. Men han ønsker ikke å ha sex, vi ligger i senge og holder rundt hverandre og prøver å finn hverandre igjen. Ialle fall gjør jeg det. Han sier han har lyst til å finn ut av det, uansett må vi finne ut av noe, sier han. Men jeg vil bare bli kjæresten hans igjen. Jeg tenker bare på hvordan jeg kunne la dette skje. Hvorfor har følelsene hans kjølnet. Han sier at det ikke er noen annnen. Han mener vi mangler felles ting som vi brenner for. At vi ikke gjør noe sammen. Jobb og unger tar tid, og han jobber og reiser myr. Men når jeg spør hva han har lyst å gjøre, så vet han ikke.

Vi skal til terapi, det må ordne seg. Det må!!!!

Jeg prøver å ikke presse, men jeg er desperat. Klarer ikke spise, sover dårlig og raser ned i vekt.

Har noen råd å komme med for å finne tilbake til gleden i ekteskapet.

[Gjest Gjest]

Uff,slikt er vondt.

Jeg lurer litt på hva som gjorde at du kom til det punktet der du presset han,som du beskriver?

Hva var foranledningen til det?

Ellers er det kanskje mannens overgangsalder og krise som er kommet,vis han ikke vet hva han vil ha,heller?

Det kan vere ganske ille for menn også,å innse at noen tog er gått for alltid,og at dette er hva du får for fremtiden.

kanskje ønsker han seg en pause i hverdagen eller mindre press;-)?

Reis på en fin ferie,anbefaler jeg. Samle på minner sammen,minner unike for dere to.

[Cienna]

Det beste er nok at du trekker deg litt tilbake...la ham få ta og kjenne litt på følelsene sine...at dere skal i terapi sammen er jo knallbra tiltak! Kanskje noen kunne passet ungene en helg slik at dere kunne få pratet ut litt? Det virker som om hverdagen har fremmedgjort dere for hverandre...om dere prater litt om hva dere liker, tenker, drømmer om å gjøre så kan det hende dere har flere fellesinteresser enn han tror...

Dere har vært sammen så lenge, og det er beundringsverdig....men jeg skjønner at om ikke forholdet blir pleiet, at en etter så lang tid kan begynne å ta hverandre for gitt og glemme å være kjærester...

Prøv å gå tilbake i tid, og husk på hva dere gjorde sammen som kjærester...noe må dere ha til felles når dere har vært sammen så pass lenge...

[Gjest erher]

Hei.

Jeg er ganske fortvilet nå. Etter nyttår har ekteskapet mitt vært vondt. Etter å ha presset mannen min kraftig, har han sagt at han har vondt for å si at han elsker meg. Han er glad i meg som en venn.

Men jeg elsker ham, og kan ikke forstå at dette har skjedd. Vi har vært sammen i 26 år, og gift i snart 16 år. Vi har vært sammen siden ungdommstiden vår. Det har vært oss to alltid.

Den siste tid har han vært sint, han har vært ute etter å "ta" meg og mistro meg. Han hisser seg fort opp på ungene (3 stk) og kjefter på både de og meg.

Etter at vi snakket ut og han fikk sagt hvordan han har det, så har han roet seg. Men han ønsker ikke å ha sex, vi ligger i senge og holder rundt hverandre og prøver å finn hverandre igjen. Ialle fall gjør jeg det. Han sier han har lyst til å finn ut av det, uansett må vi finne ut av noe, sier han. Men jeg vil bare bli kjæresten hans igjen. Jeg tenker bare på hvordan jeg kunne la dette skje. Hvorfor har følelsene hans kjølnet. Han sier at det ikke er noen annnen. Han mener vi mangler felles ting som vi brenner for. At vi ikke gjør noe sammen. Jobb og unger tar tid, og han jobber og reiser myr. Men når jeg spør hva han har lyst å gjøre, så vet han ikke.

Vi skal til terapi, det må ordne seg. Det må!!!!

Jeg prøver å ikke presse, men jeg er desperat. Klarer ikke spise, sover dårlig og raser ned i vekt.

Har noen råd å komme med for å finne tilbake til gleden i ekteskapet.

Ehhh,, han er på vei ut av forholdet fordi det er noen andre han har i tankene.

en det er jo like greit, det finnes mange kjekke gutter der ute, og spesielt mange gutter som leiter etter ei god søt snill jente som deg.

Så se mulighetene som ligger foran deg og ikke bakover å tvihold på det gamle, det er jo sånn at de fleste jenter ønsker å fornye i huset :-)

[Gjest Gjest_edna_*]

Ehhh,, han er på vei ut av forholdet fordi det er noen andre han har i tankene.

en det er jo like greit, det finnes mange kjekke gutter der ute, og spesielt mange gutter som leiter etter ei god søt snill jente som deg.

Så se mulighetene som ligger foran deg og ikke bakover å tvihold på det gamle, det er jo sånn at de fleste jenter ønsker å fornye i huset :-)

Slikt synes jeg det er unødvendig å skrive.

Klem til deg Luna, slikt er veldig tøft.

Men jeg vil trøste deg med at det går opp og ned i et forhold. Vi har vært sammen i over 10 år. Det er perioder hvor jeg ikke elsker ham, men ser mer på ham som en venn.

Gi hverandre tid og rom, ikke press. Jeg er den som ofte føler at det blir for mye, men jeg finner alltid tilbake til ham når jeg bare får litt tid og rom.

At det må være noen andre i bildet er bare tull. Jeg har aldri, aldri tenkt på noen annen en min mann. Selv ikke når jeg har sett på ham som en venn og vi ikke har hatt sex på veldig lenge.

Ønsker deg alt godt. Bare gi det den tiden dere trenger. Situasjoen er sikkert like vond for ham som for deg.

[Suzy]

Ehhh,, han er på vei ut av forholdet fordi det er noen andre han har i tankene.

en det er jo like greit, det finnes mange kjekke gutter der ute, og spesielt mange gutter som leiter etter ei god søt snill jente som deg.

Så se mulighetene som ligger foran deg og ikke bakover å tvihold på det gamle, det er jo sånn at de fleste jenter ønsker å fornye i huset :-)

Gratulerer med å ha dagens hittil mest insensitive innlegg...

Til TS: Terapi høres ut som akkurat det dere trenger og ellers syns jeg du har fått andre gode råd her. Sjøl om det virker umulig - trekk deg litt tilbake og la ham få rom til å sortere følelsene sine. Gjennom samlivsterapien kommer dere helt sikkert til å få noen hjelpemidler til å komme på rett kjøl igjen.

Lykke til!

Endret 6. februar 2008 av Suzy

[La Guapa]

Hei.

Cienna gav deg noen flotte råd, synes jeg.

Jeg forstår imidlertid at det er vanskelig å trekke seg tilbake når du føler at du er i ferd med å miste ham du elsker.

Jeg har veldig tro på at dette er en slags krise for ham.

Kanskje føler han seg ikke levende, ung og attraktiv lenger...kanskje har han fått uventet oppmerksomhet som gjør at han vil kjenne etter om han er lykkelig der han er nå.

Har han kanskje en kamerat eller kollega som har brutt ut av sitt ekteskap? Menn og kvinner kan ofte skryte av sin nyvunnene frihet og over hvor kjedelig ekteskapet deres var før de brøt ut....det kan få alle og enhver til å begynne å tenke over sin egen livssituasjon.

Særlig når noen tuter deg ørene full av beretninger fra sene nattetimer på jakt i byen, eller singelferier til syden, eller 20 kg. vektnedgang, ny sportsbil og 20 år yngre elskerinne....

Cienna`s forslag om å gjøre noe fint sammen, reise bort og delta i samtaleterapi var knallbra. Modum bad har flote opplegg nettop for dette. Et hotellopphold kombineres med hjelp til samlivet.

Jeg ønsker deg lykke til og sender deg mange klemmer....føler på redselen du har for å miste ham. Det er vondt å ikke vite hva det er som skjer.

La Guapa

[Gjest Gjest_edna_*]

Jeg tror jeg ville vært ytters forsiktig med å presse på for å gjøre noe sammen.

Når jeg føler det slik som mannen din nå (antar jeg ) så har jeg som oftes behov for å være litt alene og sortere mine egne tanker.

Men kan jo godt hende at mannen din er anderledes. Bare ikke tving frem en helg for å "rydde opp" det kan bare gjøre vondt verre.

Det sammen gjelder også for terapi for min del, min mann tok oss med til terapi. Ble ikke noe bedre av den grunn. Vent til dere har snakket sammen og sammen funnet ut at en tredje person kanskje kan hjelpe dere.

Velger fortsatt å tro at dette er helt naturlig svninger jeg.

Lykke til

[Gjest marsogvenus]

Les mars og venus og om cave teorien...

Den viser til når mannen går inn i sin hule, og sier at 'if the women tries to enter the cave, she can be burnt by the dragon' eller noe sånn... Meaning, noen ganger må mannen finne ut av ting i sin egen lille verden, uten at kvinnen skal finne alle løsningene for deg.

Tror ikke dette er svaret på alle dine problemer, men kan hjelpe litt til å ikke føle seg helt unormal som står 'utenfor hulen hans'...

Huff, lykke til, har dere klart 26 år, må dere klare litt til..

Et råd til; Gjør det attraktiv for han! Ta en ekstra tur til frisøren, kjøp noe fint tøy, smink det litt ekstra fint. Da får han kanskje litt øynene opp for at du bryr deg om degselv og. Ikke heng etter han slik at han bare blir lei av det, men finn andre fokus!

Det er håp for dere, tror jeg!

[Gjest erher]

Gratulerer med å ha dagens hittil mest insensitive innlegg...

Til TS: Terapi høres ut som akkurat det dere trenger og ellers syns jeg du har fått andre gode råd her. Sjøl om det virker umulig - trekk deg litt tilbake og la ham få rom til å sortere følelsene sine. Gjennom samlivsterapien kommer dere helt sikkert til å få noen hjelpemidler til å komme på rett kjøl igjen.

Lykke til!

Takk :-)

Jeg skrev dette fordi jeg mener at man ikke bør være så redd for å miste et forhold.

Og hvis hun tvi holder på forholdet så kan hun gjøre vondt værre.

Jeg er ingenting annet enn en realist.

Når en mann sier at han ikke elsker henne lenger, ligger det meget dypt.

Og en mann elsker å jakte, ikke bli holdt fast.

Og med samlivsterapi kan sikkert virke, men det finnes grunn til å vise alternative sider av saken.

Og jeg får jo håpe at forholdet blomstrer igjen :-)

[Cienna]

________________Jeg tror jeg ville vært ytters forsiktig med å presse på for å gjøre noe sammen.

Når jeg føler det slik som mannen din nå (antar jeg ) så har jeg som oftes behov for å være litt alene og sortere mine egne tanker.

Men kan jo godt hende at mannen din er anderledes. Bare ikke tving frem en helg for å "rydde opp" det kan bare gjøre vondt verre.

Det sammen gjelder også for terapi for min del, min mann tok oss med til terapi. Ble ikke noe bedre av den grunn. Vent til dere har snakket sammen og sammen funnet ut at en tredje person kanskje kan hjelpe dere.

Velger fortsatt å tro at dette er helt naturlig svninger jeg.

Lykke til _________________________

Etter 26 år sammen, og at det har hanglet en stund, så synes jeg det er flott at de får en tredje person inn i bildet som kan se på forholdet deres på en objektiv måte. Det er et selvfølge at begge er innstilte på at dette skal fungere og at de vil jobbe videre med det de har bygget opp sammen over så lang tid...

Virker ikke som du var innstilt på at ting skulle bli bedre; "Min mann TOK OSS til terapi"...Og å sette seg ned en helg for å prate(ikke om forholdet)men hvem DE ER IDAG, er ikke noe jeg ville tolket som negativt...

[Suzy]

Jeg skrev dette fordi jeg mener at man ikke bør være så redd for å miste et forhold.

Og hvis hun tvi holder på forholdet så kan hun gjøre vondt værre.

Jeg er ingenting annet enn en realist.

Når en mann sier at han ikke elsker henne lenger, ligger det meget dypt.

Og en mann elsker å jakte, ikke bli holdt fast.

Og med samlivsterapi kan sikkert virke, men det finnes grunn til å vise alternative sider av saken.

Og jeg får jo håpe at forholdet blomstrer igjen :-)

Selvsagt skal man ikke tviholde på noe eller noen, men det var snakk om et forhold på 26 år her... så det er kanskjer verdt å legge litt mer i å jobbe med det enn å si "værsågod neste" med en gang det butter i mot??

[Gjest Gjest]

Har selv vært i akkurat samme situasjon som dette,bare at det var jeg som fant ut at jeg ikke elsket mannen min lenger..

Vi hadde vært sammen i over 20 år,to barn sammen og ikke hatt det forferdelig sammen heller.

Kan vel ikke forklare helt hvordan det skjedde, men gradvis begynte jeg å oppdage at mine følelser for han ikke var som de hadde vært. Til slutt måtte jeg innrømme ovenfor mannen min at jeg faktisk ikke elsket han lenger,og det skal jeg love deg at det var forferdelig vanskelig å si. Men følte at det var bedre å si det som det var, for verken jeg eller han hadde vel godt av å bo sammen bare som venner.

I vårt tilfelle ble det slik at vi flyttet fra hverandre . Tror nok at mannen din snakker sant og kanskje har tenkt lenge på det når han forteller deg dette.

Vet ikke om det er så mye å gjøre,kanskje pessimistisk av meg, men mannen min prøvde alt han kunne for å få meg tilbake , men det var for sent, og følte bare press når han skulle være snill og hyggelig mot meg.

Tror nok dere trenger å prate skikkelig sammen, men det hjelper ikke å presse noen til å elske hvis følelsene er borte.

[Gjest Gjest_Sina_*]

Da er det slutt. Han vil ikke mer.

Etter 2 timer hos terapaut hadde han 1 time alene, og da ble han sikker. Han tror ikke på forholdet vårt lenger.

Jeg har grått mine tårer og dagene har vært vonde, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Det gikk sjokk-bølger gjennom meg da jeg så hvordan han så ut da han kom hjem. Jeg visste det før han sa et eneste ord. Nå føler jeg meg nesten følelsesløs. Jeg tror jeg rasjonaliserer og mobilliserer følelsene mine.

Har vært hjemme i mange år med små unger, han har jobbet seg frem (og helt til topps) og nå sitter jeg her med svarte-per.

Føler meg helt alene her i verden. Hjelp!

[Cienna]

Huff da kjære deg

Skjønner at dette må være forferdelig vanskelig og at du må ha det vondt nå...Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg VET at du vil klare å komme deg igjennom dette. Hjertet ditt er i ferd med å briste, men det vil fortsette å slå...trenger bare litt sørgetid og healing først. Men det VIL bli bedre kjære deg...

[Gjest ts]

Huff da kjære deg

Skjønner at dette må være forferdelig vanskelig og at du må ha det vondt nå...Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg VET at du vil klare å komme deg igjennom dette. Hjertet ditt er i ferd med å briste, men det vil fortsette å slå...trenger bare litt sørgetid og healing først. Men det VIL bli bedre kjære deg...

takk, snufs

ts

[Gjest Gjest]

Da er det slutt. Han vil ikke mer.

Etter 2 timer hos terapaut hadde han 1 time alene, og da ble han sikker. Han tror ikke på forholdet vårt lenger.

Jeg har grått mine tårer og dagene har vært vonde, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Det gikk sjokk-bølger gjennom meg da jeg så hvordan han så ut da han kom hjem. Jeg visste det før han sa et eneste ord. Nå føler jeg meg nesten følelsesløs. Jeg tror jeg rasjonaliserer og mobilliserer følelsene mine.

Har vært hjemme i mange år med små unger, han har jobbet seg frem (og helt til topps) og nå sitter jeg her med svarte-per.

Føler meg helt alene her i verden. Hjelp!

Du er ikke alene, men dette er helt forferdelig selvfølgelig!

Du vil klare å komme igjennom dette, du vi også klare å utdanne deg /jobbe med annet etterhvert. Alt er mulig! Det føles svart, men tenk på alternativet, at han ikke sa noe nå men om 10 år, 20 år, sår "alt annet" var for sent?

Drømmemannen står sikkert rundt hjørnet uansett!

Jeg trodde aldri jeg ville treffe en annen etter min skilsmisse.

Men, etter noen år traff jeg en annen, og det tok nøyaltig 10 dager å bli stormende forelsket i ham! Trodde aldri det var mulig for meg å føle slik igjen!

Du klarer dette, lykke til!

Klem

[kospia]

Hei.

Dette var vondt å lese. Regner med at du har 1000 spørsmål og mange kaotiske tanker nå.

Vil bare gi deg en og si at jeg føler med deg.