Minner fra barndom, eller bare mareritt?

[Gjest Gjest_Tina_*]

Hei

Jeg har nylig flyttet i en hybel sammen med ei venninne som jeg har kjent i 3 år. Vi har ikke fått inn sengen hennes enda, så hun sov sammen med meg den første uka. Hver natt hørte jeg henne snakke. Hadde aldri skjønt helt hva hun sa, men noen ganger sa hun ting som "nei la meg være her" og "vær så snill, ikke gjør det mot henne" etterfulgt av "mamma!". Flere ganger i løpet av nettene har jeg våknet av at hun gråt i søvne. Når jeg har vekket henne, har hun sagt at det sikkert bare var mareritt og at hun ikke husket noe.

Nå er sengen hennes på plass, men det hender jeg sover med henne. Føler ikke at det er trygt å la henne være alene. Jeg lurer på om det er minner fra barndommen, fordi jeg vet at hun hadde en vanskelig barndom. Hun er ikke norsk, og har opplevd terrorisme, mishandling, krig og flukt. Jeg vet ikke hva hun har opplevd, da hun ikke snakker om det. Men vet bare hvor hun er fra og hvilken tid hun bodde der. Det hender jeg merker at hun reagerer når noen f.eks har den ene hånda i lomma, eller når vi går forbi en bag som står uten eier. Hun reagerer med å forsvinne helt fra øyeblikket og bare stirrer på bag'n f.eks. Når jeg prøver å få kontakt med henne, kan det ta lang tid før hun sier noe og når hun "kommer tilbake" sier hun bare at hun så noe rart og bare ler det bort.

Jeg vet liksom ikke helt hva det er, og hun nekter å snakke om det. Jeg vil jo ikke presse henne, men har foreslått å snakke med psykolog eller noe. Hun er 25 år og bodd i Norge i 12 år. Hun vil ikke til psykolog heller.

Generelt er hun det blideste mennesket jeg kjenner. Utrolig sterk og bestemt.

Men bak alt det, syns jeg at det bare er ei lita jente som er helt fortapt og ikke vet hva hun skal gjøre. Og det gjør meg vondt å se henne slik. Hva er dette for noe?

Marerittene/minnene kommer ofte! Og det som er verst, er at etter at hun har grått hele natta, så er hun helt superblid hele dagen etterpå. Skikkelig skummelt egentlig :s

[Gjest TS]

Anyone? Er viktig :s

[Munachimso]

Til TS: Det høres ut som hun sliter med minner fra barndommen ja, men så lenge hun ikke er villig til å få hjelp for det så er det vel egentlig ikke så mye du kan gjøre.

Du kan jo prøve å få henne til å snakke med deg, men ikke press henne, det gjør ofte vondt verre.

Kjenner selv en som ofte har fæle mareritt pga ting som har skjedd i fortiden, så jeg vet det er vondt å ikke kunne gjøre noe når man vet personen ikke har det noe godt.

Håper hun får søkt hjelp eller får snakket ut om alt det vonde, kan ikke være noe godt å gå sånn.

Flott at du bryr deg!

Endret 8. februar 2008 av Helen

[Gjest Frk Åberg]

Hvis hun har opplevd krig, mishandling og flukt, så er det ikke nødvendigvis så rart om hun har mareritt. En del med en slik bakgrunn sliter med mareritt.

Har du tilbudt deg å snakke med henne om disse tingene? Det er ikke sikkert hun vil, men det kan være godt å i det minste vite at noen er villige til å lytte hvis hun skulle ha behov for det. Kanskje opplevelsene hennes er så vanskelige, at det blir for vondt å snakke om. Da skal du ikke presse henne. Disse tingene må komme i hennes tempo. Kanskje hun en dag vil ønske å gå til psykolog, og det er jo mulig å forsøke å si det igjen, men til syvende og sist er det hennes valg.

Men det høres ut som du bryr deg om henne, og jeg syns du skal fortsette med det, men uten å bli for invaderende. Hun har levd med disse historiene i mange år, og hvis hun klarer seg i hverdagen, så klarer hun nok å gå en stund til uten at hun går under. Sånn sett er det ikke sikkert at det er noen krise for henne akkurat nå. Men å være en venn som viser at du bryr deg, og med jevne mellomrom oppfordre henne til å søke hjelp, tror jeg ikke skader noen. Bare husk at du skal være nettopp en venninne - ikke psykologen hennes.

Endret 8. februar 2008 av Frk Åberg

[Abrakadabra]

Hvis hun har den bakgrunnen du nevner, så er det ikke rart i om dette resulterer i mareritt.

[Gjest KLM]

Det hender jeg merker at hun reagerer når noen f.eks har den ene hånda i lomma, eller når vi går forbi en bag som står uten eier. Hun reagerer med å forsvinne helt fra øyeblikket og bare stirrer på bag'n f.eks. Når jeg prøver å få kontakt med henne, kan det ta lang tid før hun sier noe og når hun "kommer tilbake" sier hun bare at hun så noe rart og bare ler det bort.

Legger inn en link til en artikkel om dissosiativ lidelse. Denne lidelsen kan forekomme etter traumatiske opplevelser. Du kan jo lese artikkelen, og eventuelt snakke med henne om det.

Symptomer som skyldes traumatiske opplevelser kan behandles med samtaleterapi, men dette er en tung prosess og det er ikke sikkert hun føler seg klar til å møte fortiden ennå.

Link: Dissosiativ lidelse

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Det hender jeg merker at hun reagerer når noen f.eks har den ene hånda i lomma, eller når vi går forbi en bag som står uten eier. Hun reagerer med å forsvinne helt fra øyeblikket og bare stirrer på bag'n f.eks. Når jeg prøver å få kontakt med henne, kan det ta lang tid før hun sier noe og når hun "kommer tilbake" sier hun bare at hun så noe rart og bare ler det bort.

Hvorfor skulle hun være redd en bag som står alene? Du overdramatiserer veldig. Jeg er selv psykolog og synes du først og fremst skal tenke på din egen rolle i dette. Jeg tror du kanskje liker det mystiske rundt din venninne og tiltrekkes av det fremmede. Fint at du vil hjelpe henne, men jeg tror du dramatiserer veldig. Det vil ikke hjelpe henne mye i alle fall...

[Gjest Pepper og pasjon]

Hvorfor skulle hun være redd en bag som står alene? Du overdramatiserer veldig. Jeg er selv psykolog og synes du først og fremst skal tenke på din egen rolle i dette. Jeg tror du kanskje liker det mystiske rundt din venninne og tiltrekkes av det fremmede. Fint at du vil hjelpe henne, men jeg tror du dramatiserer veldig. Det vil ikke hjelpe henne mye i alle fall...

Beklager, men en psykolog ville aldri ha skrevet et slikt svar. Hvis du virkelig hadde vært psykolog, ville du også visst bedre enn å bruke tittelen din til å gi dine vurderinger mer tyngde.

[lillemy8808]

Hvorfor skulle hun være redd en bag som står alene? Du overdramatiserer veldig. Jeg er selv psykolog og synes du først og fremst skal tenke på din egen rolle i dette. Jeg tror du kanskje liker det mystiske rundt din venninne og tiltrekkes av det fremmede. Fint at du vil hjelpe henne, men jeg tror du dramatiserer veldig. Det vil ikke hjelpe henne mye i alle fall...

På flyplasser og mener også å huske at de sier dette på Oslo S, bagger som står alene kan risikere å bli tatt ut og sprengt pga bombefaren. Så man må ikke la slikt stå alene pga noen kan få et anfall og tro at det er en bombe. Og så klart at man lett kan stjele ting som står ubevoktet. Så mulig hun da har koblet sammen "ubevoktetet bagger = mulig bombe = bomber hun selv har opplevd", noe som du som sier du er psykolog burde klare å se selv at kan tyde på posttraumatisk stresssyndrom.

Til TS: Jeg ville sagt det høres ut som PTSD, søk gjerne litt på nett så du får mer forståelse. Krig og lignende fører ofte til PTSD, men også "mindre alvorlige ting" som det å ha gjennomgått barnemishandling/alvorlig mobbing kan føre til PTSD, men da i svakere grad.

Har nok selv "svak" (ikke at jeg liker å kalle en slik lidelse "svak") PTSD pga jeg, som din venninne, ofte snakker i søvne og har mareritt. Eller mer stønning og gråting og rett og slett skjelving, jeg tolker det som at jeg har angstanfall i søvne. Husker selv ikke at jeg har drømt noe vondt alltid, men jeg tror på sambo når han sier at jeg har gjort det. For det er ofte jeg husker mareritt også. Og da er det bare mye krangling, mye kjefting uten at jeg gjort noe galt, og å verken føle meg trygg på skolen eller hjemme i mange, mange år (følte meg ikke trygg før jeg flyttet for meg selv som 17,5 år gammel.. og kan da aldri huske at mor IKKE har kjeftet.. har også mareritt om at jeg blir slått, uten at jeg husker at dette har skjedd. Men tror ikke slike drømmer bare kommer av seg selv).

Er også steder og situasjoner jeg overhodet ikke takler, barneskolen min f eks. Har heller ikke vært "hjemme" i leiligheten der jeg vokste opp heller, blir uvel og fjern bare av tanken. For mange minner.

Og Dissosiativ lidelse som jeg så du har fått link til, er vel så godt som det samme mange føler når de blir satt i situasjoner de ikke takler. F eks hun ser en bag og tenker bomber.. jeg er der jeg vokste opp (må være i nærheten pga jeg vil gjerne besøke mormor i blant.. og hun bor rett i nærheten av der jeg vokste opp, og barneskolen.. jeg tar ofte lange omveier for å unngå å gå rett ved siden av skolen og barndomshjemmet mitt). Jeg blir fjern og VIL IKKE tenke, og kan i blant bli vanskelig å få kontakt med.

Årene går og jeg føler meg bedre, og jeg bor et annet sted. Andre mennesker rundt meg. Det hjelper jo veldig. Men iblant kommer marerittene, og jeg gleder meg jo ikke akkurat til åbesøke familien i helga pga det ender 9 av 10 ganger med krangling og søplete oppførsel som drittslenging mot meg og mine venner, bare venter på å høre at samboeren min (som de aldri har møtt) ikke er god nok heller. At han utnytter meg eller lignende. Typisk å høre sånt. Jeg har ingen egne meninger, skal mene det samme som dem, ellers er jeg unormal. Og det jeg mener er heller ikke det rette og mene.. osv.. så da sitter jeg der og føler meg "fanget" igjen, kroppen og min personlighet sier "forsvar deg eller gå" men jeg kan verken gå eller forsvare meg! Da blir det 10 ganger kjeftinga..

Det hjalp meg også veldig å faktisk lese om PTSD, for jeg skjønte jo at marerittene mine kom for en grunn. Og jeg ville gjerne bli kvitt dem. Kom over PTSD og leste, f eks her: http://www.nhi.no/amv/asp/document.asp?id=900 og http://www.traume.org/Om%20PTSD.html

Når har jo jeg da svake symptomer, men det å lese at dette her har et navn, at jeg overhodet ikke er alene, gjør at jeg vet det er håp, jeg er ikke alene og dette VIL gå over for de aller fleste. Foreslår å vise henne disse linkene og gi henne litt tid alene med dem. Si at du er der om hun vil prate, og si at du gjerne vil at hun leser pga det jeg leser her: Så hun ser at det er en sykdom, det finnes hjelp, psykologer med kompetanse, og andre med samme lidelsen. Du vil sikkert finne støttegrupper om du googler.

[Gjest Gjest]

ts overdramatiserer veldig. hun VIL se at venninnen har en posttraumatisk stresslidelse, men bruker her virkemiddel som svekker og ikke styrker saken. Dette med bagen blir for søkt. Hvorfor skulle hun være redd for bomber i bager? Det er ikke slik det bombes i terrorområdene venninnen mener hun er oppvokst i. Der brukes selvmordsbombere. Derfor blir altså ts beskrivelse av traumene helt feil. Dette kan jeg faktisk svært mye om. Jeg mener brukerne her inne må la være å engasjere seg i det ts har skrevet, fordi det er så på kanten at det eneste svaret må være å ignorere innlegget. Dette kan ikke være reellt. Jeg vet.

[Gjest Bond]

ts overdramatiserer veldig. hun VIL se at venninnen har en posttraumatisk stresslidelse, men bruker her virkemiddel som svekker og ikke styrker saken. Dette med bagen blir for søkt. Hvorfor skulle hun være redd for bomber i bager? Det er ikke slik det bombes i terrorområdene venninnen mener hun er oppvokst i. Der brukes selvmordsbombere. Derfor blir altså ts beskrivelse av traumene helt feil. Dette kan jeg faktisk svært mye om. Jeg mener brukerne her inne må la være å engasjere seg i det ts har skrevet, fordi det er så på kanten at det eneste svaret må være å ignorere innlegget. Dette kan ikke være reellt. Jeg vet.

Ja, kanskje de bruker andre ting der, men her er det jo snakk om Norge, og vi er alle hjernevasket på flyplassene og togstasjonene at alle ukjente bag kan være en bombe.

[Gjest KLM]

ts overdramatiserer veldig. hun VIL se at venninnen har en posttraumatisk stresslidelse, men bruker her virkemiddel som svekker og ikke styrker saken. Dette med bagen blir for søkt. Hvorfor skulle hun være redd for bomber i bager? Det er ikke slik det bombes i terrorområdene venninnen mener hun er oppvokst i. Der brukes selvmordsbombere. Derfor blir altså ts beskrivelse av traumene helt feil. Dette kan jeg faktisk svært mye om. Jeg mener brukerne her inne må la være å engasjere seg i det ts har skrevet, fordi det er så på kanten at det eneste svaret må være å ignorere innlegget. Dette kan ikke være reellt. Jeg vet.

Jeg trenger en bedre begrunnelse om jeg skal dele din oppfatning om at dette ikke kan være reelt. Jeg kan ikke se at det har vært nevnt hvor venninnen er vokst opp eller hva slags bombing hun har vært i nærheten av.

Det kan være du kan mye om krigføring, men jeg ser ikke hvordan disse opplysningene hjelper deg til å vurdere hva venninnens oppførsel skyldes. Det som setter i gang en reaksjon er ikke alltid opplagt knyttet til traumet. Forbindelsen er sannsynligvis der et sted, men den kan være vanskelig å finne. Reaksjonen er like reell selv om logikken ikke er avslørt ennå.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest TS]

Tusen takk for svar folkens! Takk til deg som la ut en link og deg som kom med egen erfaring også

Du som sier at jeg overdramatiserer:

Det er dette med bag som plager deg? Vel, dagen etter at jeg skrev inn dette innlegget, snakka jeg med venninna mi fordi vi hadde vært på et minimarked i byen og hun reagerte som vanlig. Denne gangen var det bare en svart søppelpose som lå der. Dette høres sikkert enda mer dramtisk ut for deg? Hun reagerte med å ta tak i hånda mi og si "kan vi gå et annet sted?". Jeg spurte henne hva det var, men hun bare lo det bort som vanlig. Jeg prøvde å insisterer på at vi skulle inn dit, men da ble hun helt rar. Så da bare gikk jeg med på å gå et annet sted. Men jeg klarte ikke å la være å tenke på hva det var, for jeg så ingen "trussel" egentlig. Så jeg prøvde å snakke med henne om det. Spurte hvorfor vi måtte gå et annet sted osv. Så da fortalte hun meg om en ting:

Når hun var 10 år, ble venninna til kusina hennes (som bodde hos dem og var som en "søster" for dem) drept av en bombe.

Du er IKKE psykolog, for du tror visst at "der" brukes bare selvmordsbombere. Jeg kjøpte en bok som heter et eller annet med Folkemord eller noe(som sikkert bruker som pensum på universitetet i Oslo) og lest hvordan folk har drept oppigjennom årene. DU er en typsik kar som sitter og ser på nyhetene og bare hører om selvmordsbombing i Irak. Hun er ikke fra Irak. Hun er ikke fra den delen av verden en gang. Så med all respekt, nei, du vet ikke.

[Gjest Gjest]

Du sier at kusina hennes ble drept av en bombe, da har det i så fall skjedd her i europa. Det er kun i den vestlige verden at folk sette rfra seg kofferter med bomber på flyplasser, og det har kun skjedd fire :LES: FIRE!) ganger de siste 18 årene. Alle andre ganger vi hører om er bare hype og uskyldige kofferter. Det ahr vært FIRE slike koffertbomber på 18 år. Derfor vet jeg at det du sier ikke er sant. Hun har ikke opplevd at kusina ble drepot av en koffertbombe og har dermed ingen grunn til å frykte det. SLutt og overdramatiser, tenk over hvordan du kan hjelpe henne, og da er svaret: ved å selv komme ned på jorda og ikke skap overdrama slik du gjør her.

[Gjest provosert]

Du sier at kusina hennes ble drept av en bombe, da har det i så fall skjedd her i europa. Det er kun i den vestlige verden at folk sette rfra seg kofferter med bomber på flyplasser, og det har kun skjedd fire :LES: FIRE!) ganger de siste 18 årene. Alle andre ganger vi hører om er bare hype og uskyldige kofferter. Det ahr vært FIRE slike koffertbomber på 18 år. Derfor vet jeg at det du sier ikke er sant. Hun har ikke opplevd at kusina ble drepot av en koffertbombe og har dermed ingen grunn til å frykte det. SLutt og overdramatiser, tenk over hvordan du kan hjelpe henne, og da er svaret: ved å selv komme ned på jorda og ikke skap overdrama slik du gjør her.

Lurer på om du kan gi oss dokumentasjon på at bomber KUN brukes i den vestlige verden (strengt talt kan hun vel denne venninna komme fra den vestlige verden også?)? Og at bomber kun kan brukes ved hjelp av kofferter, siden du er så innmari opphengt i akkurat antall koffertbomber?

[Gjest Gjest]

Jeg er opptatt av at jenta er redd for kofferter. Hvorfor skulle hun være redd for det? Jo fordi kusina ble drept av en bombe. Men hun kan umulig ha blitt drept av en koffertbombe. Og hvorfor er da denen venninna redd for kofferter og søppelsekker? Derfor sier jeg at ts sin historie her er usannsynlig. Men herregud, verden vil bedra, og KG-entusiastene i særdeleshet... Dere må snart forstå hvordan verden fungerer, og lære dere forskjell på oppdiktet fantasimonster og virkelighet. TS hyper en virkelighet som ikke finnes.

[Gjest ¤bella¤]

Men hun kan umulig ha blitt drept av en koffertbombe.

Hvordan vet du det? Er du oppdatert på alle bombene som har gått av over hele verden de siste 20 årene? Kom gjerne med dokumentasjon, for jeg tror det du kommer med bare er sprøyt.

[Gjest Gjest]

Hvordan vet du det? Er du oppdatert på alle bombene som har gått av over hele verden de siste 20 årene? Kom gjerne med dokumentasjon, for jeg tror det du kommer med bare er sprøyt.

Kanskej du helelr kan VISE TIL de koffertbombene som har tatt liv av folk de siste 18 årene? Tror du må lete lenge for å finne et troverdig antall....