hvordan gå fram

[Gjest Gjest_bønna_*]

Heisann.

Ok, jeg skal gjøre "problemet" kort.

Det er en jente jeg jobber med som jeg har fått et bedre øye til enn hva jeg hadde før. Følelsene har blitt sterkere de siste månedene. Nå skal hun slutte, og jeg vil ikke angre på at jeg ikke mannet meg nok opp til å faktisk ta steget videret mens jeg hadde en sjanse. Vel, jeg veit egentlig ikke om jeg har det. Føler vi har nogenlunde god kontakt, men det er vanskelig å si da vi kun omgås sammen med andre kolleger.

Dette er en ganske bra jente jeg ikke har lyst til å skremme eller sette i en kjip situasjon hvor hun føler seg presset eller noe slikt. Så det jeg lurer på da er om jeg skal spørre hun direkte, eller evt. vente til hun har sluttet og sende en sms. Da har hun i alle fall tid og mulighet til å finne opp en unnskyldnig hvis hun ikke var interesser..

Hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke en modig helt når det kommer til slikt selv, så jeg ville sikkert ha ventet, om det ikke er altfor lang tid til hun slutter.

I mellomtiden kan du sørge for å "varme henne opp" ved å være hyggelig, men ikke påtrengende, skill deg ut fra mengden ved å være galant og vis at du legger merke til henne og at du synes hun er en fin dame! Men ikke noe mer. Da vil interessen hennes virkelig bli vekket.

[Envy]

Jeg er ikke en modig helt når det kommer til slikt selv, så jeg ville sikkert ha ventet, om det ikke er altfor lang tid til hun slutter.

I mellomtiden kan du sørge for å "varme henne opp" ved å være hyggelig, men ikke påtrengende, skill deg ut fra mengden ved å være galant og vis at du legger merke til henne og at du synes hun er en fin dame! Men ikke noe mer. Da vil interessen hennes virkelig bli vekket.

enig der! send en mld når hun har slutta du!

[Gjest Gjest]

Jeg kan vel sies å være i motsatt situasjon..vurderer å si opp en jobb, men samtidig er det en kollega jeg gjerne kunne tenkt meg å bli bedre kjent med... Av og til kan det synes som kontakten ikke bare blir gjort av jobbhensyn, men jeg vet ikke...av og til virker det også som han gjør narr av meg, og kan snakke ganske nedsettende om meg til kolleger. Vel, lønna er uansett det viktigste for meg, og jeg orker ikke flere mannlige kolleger som blir tause som østers resten av livet om jeg bare spør om vi skal gå til en annen bar etter en fredagspils....