Livet på landet

[Karmela]

Jeg og min kjære har kjøpt oss tomt som ligger svært landlig til (les: øde dalstrøk). Vi får et par naboer, litt spredt hyttebebyggelse. Vi flytter ca. 1 t og 20 min med bil bort fra der vi egentlig kommer fra - og der de fleste vennene våre bor.

Er det noen som har lignende erfaring med å flytte fra sentrale strøk til mer "landlige omgivelser"? Vi er litt bekymret for at vi kommer til å bli ensomme, da det bare er oss to i familien foreløpig. Greide dere å holde kontakt med venner? yg

[Gjest *Mim*]

Til tross for at jeg i ungdomsårene var bestemt på å flytte til en storby, har jeg havnet på landet. Vi bor øde til, men jeg stortrives. Naturen og stillheten betyr mer og mer for meg, veldig deilig å komme hjem etter en arbeidsdag og slippe å ha andre mennesker enn familien tett innpå meg.

Det krever jo en del å holde nettverket ved like, blant annet i form av mye kjøring. Barna våre må kjøres til så å si alle aktiviteter, men det er en tilvenningssak. Man kan ha det fint i bilen, også. Det finnes jo også mange måter å ta vare på venner på enn å ses fysisk.

En negativ ting for meg er at det har tatt lang tid å finne seg til rette og få venner på et nytt sted. Nå kunne jeg ikke tenkt meg å bo noe annet sted, men det har vært en prosess. Man må ta initiativ selv, og ikke alle er like åpne. Har man barn, går jo sånt lettere etterhvert.

Dere må finne ut av om dere trives, og hva som betyr noe for dere i hverdagen. Lykke til med livet på landet!