Gjest Eugene Onegin Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 synes dere at man må være glad i familien. Bare fordi de er i familie ? jeg synes ikke det..... Søsteren min er helt uenig hva mener dere. Har hun rett i at man skal bry seg om familien uansett. ? hva mener dere
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #2 Skrevet 5. februar 2008 (endret) Selvsagt er det ikke et krav om at man må være glad i bestemte personer. Din familie kan kreve det fra deg. Men det er opp til deg om du har lyst. Endret 5. februar 2008 av Helen
Gjest marihan Skrevet 5. februar 2008 #3 Skrevet 5. februar 2008 Man kan velge vennene sine, men ikke familien.. Jeg er personlig veldig glad i alle i familien min, og synes det er sånn det burde være. Jeg kan ikke forestille meg noe som skal hende som gjør at jeg ikke er glad i noen av dem lengre.
Gjest *Mim* Skrevet 5. februar 2008 #4 Skrevet 5. februar 2008 Kjærlighet kan aldri kreves. Ikke alle går godt sammen med familien sin, sånn er det bare.
Gjest Mayamor Skrevet 6. februar 2008 #5 Skrevet 6. februar 2008 En kan ikke kreve noens kjærlighet; en må gjøre seg fortjent til den. Etter min mening: så er svaret nei; en må ikke være glad i familien bare fordi er en familie. Men det er jo fint å vite at en har en familie som backer en opp og at en selv backer opp tilbake; gi og ta heter det så fint...
Gjest Reka Skrevet 17. februar 2008 #6 Skrevet 17. februar 2008 Man kan ikke kreve at man skal være glad i noen, men det finnes jo forskjeller på, kjærlighet, hat og likgylidighet!
Gjest StockDama Skrevet 17. februar 2008 #7 Skrevet 17. februar 2008 Nei, det skulle jeg da ikke tro at man må. Jeg kunne ikke tenke meg å ikke være glad i familien min, men det er fordi vi går godt overens. Men kan fortsatt skjønne at ikke alle familier går sammen, kjenner noen eksempler på det.
Chiclet Skrevet 17. februar 2008 #8 Skrevet 17. februar 2008 Nei, det er ingen som kan kreve at du skal være glad i familien din. Det er hva du selv føler som avgjør det.
eximus Skrevet 17. februar 2008 #9 Skrevet 17. februar 2008 Nei, jeg synes heller ikke det er en selvfølge å være glad i familien sin.
Noli Skrevet 17. februar 2008 #10 Skrevet 17. februar 2008 Jeg har en del familiemedlemmer som godt kunne forsvunnet fra jordens overflate for alt jeg bryr meg.
asterix Skrevet 18. februar 2008 #11 Skrevet 18. februar 2008 En blir ikke et bedre menneske av f.eks å ha poppet ut noen unger. Ser ingen grunn til hverken å være glad i eller i det hele tatt like eller overhode ha kontakt med et menneske kun fordi vi har "blodsbånd".
Arkana Skrevet 18. februar 2008 #12 Skrevet 18. februar 2008 Nei, man kan ikke tvinges til å være glad i noen, familie eller ikke. Men personlig mener jeg at man bør strekke seg lenger for å ha et godt forhold til familien, enn man kanskje ville gjort med andre mennesker.
Villa2000 Skrevet 18. februar 2008 #13 Skrevet 18. februar 2008 Kan vel ikke tvinge noen i å være glad i noen? jeg er ikke spesielt begeistret for noen av mine familiemedlemmer og hadde ikke vært lei meg dersom dem hadde sporløst forsvunnet.
Gjest Gjest Skrevet 18. februar 2008 #14 Skrevet 18. februar 2008 En blir ikke et bedre menneske av f.eks å ha poppet ut noen unger. Ser ingen grunn til hverken å være glad i eller i det hele tatt like eller overhode ha kontakt med et menneske kun fordi vi har "blodsbånd". Enig!
Gjest *Ulla* Skrevet 18. februar 2008 #15 Skrevet 18. februar 2008 synes dere at man må være glad i familien. Bare fordi de er i familie ? Nei det synes jeg ikke. Bare fordi - eller kanskje nettopp derfor - man ikke har valgt dem, MÅ man ikke være glad i dem.
Gjest tuttelutt Skrevet 18. februar 2008 #16 Skrevet 18. februar 2008 Er vel strengt tatt ikke det.Personlig opplever jeg en i familien som svært utrivelig om dagen.Liker ikke det personen står for og hvordan h*n lever sitt liv.Av den enkle grunn at det går ut over andre.Liker ikke personen i det hele tatt. Saken er at jeg opplever det som en stor sorg at det er sånn,altså er jeg jo glad i dette mennesket??...Er jeg ikke??Er kanskje noe i det at man er glad i familien,men trenger ikke nødvendigvis like dem?
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2008 #17 Skrevet 19. februar 2008 synes dere at man må være glad i familien. Bare fordi de er i familie ? jeg synes ikke det..... Søsteren min er helt uenig hva mener dere. Har hun rett i at man skal bry seg om familien uansett. ? hva mener dere Jeg synes nå en kan godt ha en høyere terskel for hva en aksepterer av oppførsel hos familie enn andre. For egen del er jeg glad i de fleste i min familie, men kan godt delta i selskaplige lag med de jeg ikke er så glad i. Rett nok blir vi ikke bestevenner, men en bestemmer selv om en skal irritere seg over de egenskapene en ikke liker hos andre. Blod er blod.
Gjest Gjest_fil_* Skrevet 19. februar 2008 #18 Skrevet 19. februar 2008 Lurer litt på hva du legger i ordet "familien". Mener du de som man er i slekt med eller tenker du også de som man ikke har "blodsbånn" til? Personlig har jeg mer følelser for de jeg er i slekt med enn de som er "kommet inn" i familien. Bortsett fra min mann da. Jeg har feks sterkere følelser og er mer glad i mine søsken enn mine svigerbrødre/- søstre.
Gjest Gjest_sam_* Skrevet 19. februar 2008 #19 Skrevet 19. februar 2008 Gjerne ikke et Karv . Det er vel mer en forutsettning hvis man skal ha en lykkelig og god familie situasjon Tviler på at man KAN sette noe krav til familøien men heller sette forventninger og være forberedt på at disse ikke oppfylles altid og heller akseptere store og små skuffelser her i livet. mvh sam
Gjest Gjest Skrevet 21. mars 2008 #20 Skrevet 21. mars 2008 Jeg er ikke glad i familien min. Særlig ikke i mamma. Hun er bare sur hele tiden
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå