Trampe Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 Her diskuteres navn heftig for tida, og jeg og mannen har noen få igjen på lista som vi begge kan tenke oss. Det står egentlig mellom to navn. Min mor mener det ene navnet er stygt, men sier at vi ikke skal ta hensyn til hennes meninger. Hun kommer sikkert til å venne seg til navnet. Jeg synes jo det er synd å legge et navn på barnebarnet hennes som hun ikke liker, men jeg vet ikke om det er grunn god nok til å velge det andre navnet. Tok dere slike hensyn når dere la navn på barna deres? Vektla dere andres innspill, eller var det bare deres meninger som hadde noe å si?
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #2 Skrevet 5. februar 2008 Tror ikke vi diskuterte navnevalg med forldrene våre i det hele tatt, vi bare informerte om hva barnet het når vi hadde valgt et navn. Uansett hva dere velger vil hun sikkert synes at navnet er fint og at det passer perfekt så snart hun har blitt kjent med den nye
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #3 Skrevet 5. februar 2008 Da søsteren min ble født fikk hun et navn som ikke er så vanlig i Norge. Hun fikk i tillegg et fornavn nr 2. Mormor likte ikke fornavn nr 1 og brukte konsekvent fornavn nr 2 da det var snakk om barnet. Ganske håpløst og barnslig. Men etter en tid - kort tid - ble hun vant til hovedfornavnet og begynte å bruke det. Jeg synes dere skal velge det navnet dere liker best, uavhengig av hva besteforeldre sier. Moren din sier det jo selv - hun blir sikkert vant til det. Og det er rart med navn, navn er en motesak - og ikke minst en tilvenningssak. (Alle har noen navn de forbinder med dumme mennesker og andre navn de forbinder med snille mennesker. De snille menneskenes navn liker man som regel.)
Serene Skrevet 6. februar 2008 #4 Skrevet 6. februar 2008 Med hensikt unnlot vi å snakke om navnevalg til noen før vi hadde bestemt oss, og det var etter fødselen. Alle ville så gjerne blande seg, det navnet må du ikke ta, det kan han bli mobbet for, det er finfint navn osv. Jeg ønsket ikke ha noen debatt om navnet vi valgte, så de fikk brått vite hva vi hadde bestemt, og måtte bare forholde seg til det. I vårt tilfelle var begge navnene en tilvenningssak for begge besteforeldrene, så jeg er glad vi ikke drøftet de på forhånd med dem.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2008 #5 Skrevet 6. februar 2008 Også på dette området hadde ikke jeg noe jeg skulle ha sagt. Var det virkelig jeg som var mor - eller var jeg bare et avlsdyr? Vel. Sånn blir det kanskje når man har bestemt seg i en slekt for å følge ett navn på alle førstefødte. Og hvordan ha overskudd til å bry seg med slike bagateller når man egentlig er alenemor hele døgnet, og ikke gjør noe riktig.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2008 #6 Skrevet 6. februar 2008 ikke noe vits i å ri kjepphester pga navn. Husk at barnet skal faktisk bære navnet hele livet, så la det for all del bli av riktige grunner.
Gjest imli Skrevet 6. februar 2008 #7 Skrevet 6. februar 2008 Foreldrene våre legger seg ikke noe særlig opp i navnevalget. Nå skal det sies at vi ikke liker sånne veldig spesielle hjemmesnekra navn som mange vil ha nå om dagen. Moren min liker i alle fall alle navna vi har som alternativer Jeg skjønner jo godt at moren din ikke vil at barnebarnet skal ha et navn hun synes er stygt, men som hun sier venner hun seg jo til det. Det er jo du og mannen din som bestemmer. Men om dere synes de to alternativene er akkurat like fine, går det jo an å velge det andre navnet
Gjest imli Skrevet 6. februar 2008 #8 Skrevet 6. februar 2008 Nå ble jeg forresten nysgjerrig på hva dere skal kalle den lille
Gjest inside Skrevet 6. februar 2008 #9 Skrevet 6. februar 2008 De var mannen min som foreslo navnene til ungene våre. Første ungen vår fikk et navn bestemor ikke syntes noe om fordi hun kjente en person med samme navn som hadde begått selvmord . Andre ungen vår fikk et navn bestemor heller ikke likte fordi hun syntes navnet var tungt å uttale. Tredje ungen likte ikke bestefar navnet på. "Det er jo ikke et navn!", fikk vi høre. Tror ikke de syns navnene er håpløse nå, i så fall er det deres problem. De to første er vanlige norske navn. Det siste er også et norskt navn, men litt spesielt. Ikke så veldig mange som heter det, men veeeeldig vakkert.
Gjest Raptuza Skrevet 6. februar 2008 #10 Skrevet 6. februar 2008 Nei, det bestemte vi . Vi hadde snakka om å oppkalle etter ei oldemor med et fint navn, og gjorde det.
Nicky B Skrevet 6. februar 2008 #11 Skrevet 6. februar 2008 Vi fortalte navnet til familien når vi hadde bestemt oss, hadde ingen diskusjoner med ymse familie på forhånd. Men min far reagerte når han fikk høre navnet på frøkna. Et litt uvanlig navn, men ikke fullstendig "bakoversveis hjemmesnekret" type navn. Et veldig feminint, opprinnelig hebraisk navn som klinger godt på norsk og som jeg og mannen forelsket oss totalt i. Men pappa lurte på om ungen virkelig skulle hete det og jeg forklarte at vi forteller jo ikke familien at hun skal hete det, for så å ombestemme oss i neste øyeblikk, så ja, navnet er bestemt! De første tre månedene kalte pappa henne bare for veslejenta eller ungen, han nektet å bruke navnet hennes. Før han plutselig en dag annnonserte at nå hadde det sunket inn. Det var et av de vakreste navnene han hadde hørt! Ingen andre reagerte på navnet, faktisk får vi mange komplimenter for det. Men jeg regner med at vi får noen reaksjoner på navnet på nestemann, for etter heftige diskusjoner har vi fått et par uvanlige navn på lista som vi heller litt mot...
MAcy Skrevet 6. februar 2008 #12 Skrevet 6. februar 2008 Vi kommer nok heller ikke til å ta familie og venner med i diskusjonen ang navn på ungen. vi har riktig nok diskutert i noen år mens vi prøver å bli gravide. Men vi endrer hele tiden på hva vi liker og vil derfor ikke la oss påvirke av folk rundt oss. Synes dere også skulle velge det navnet dere liker best. Jeg for min del hadde synes det var vanskelig å velge et navn som mamma hadde sagt hun ikke liker... husker da lille søster ble født, så lurte mamma på om hun skulle hete sara, men mormor synes ikke det for ho hadde ei tante som het et og de kom ikke overens.. så da ble det ikke det. Endte med at jeg fikk ei liste over navn som mamma likte så kunne jeg velge..(ikke noen far med i bilde...). Men lurer litt på hva slags navn det er snakk om at foreldrene/venner/familie ikke liker som dere vurderer å velge.. Blir så nysgjerrig på hvilke navn folk nekter å si, og velger ulike ord som vesle jenta/gutten....
Eve Luna Skrevet 6. februar 2008 #13 Skrevet 6. februar 2008 Jeg har snakket litt om navn med mamma og hun har allerede begynt å blande seg i. Hun sier hvilke navn på lista vår er stygge og hvilke som er fine. Har funnet ut at jeg vil ikke lenger diskutere navn med henne. Dette skal bli en beslutning mellom meg og samboer. Familien skal få vite navnet når den er bestemt, og ikke før.
Gjest Gjest-M- Skrevet 6. februar 2008 #14 Skrevet 6. februar 2008 Vi bestemte barnas navn ene og alene, far og jeg. Begge besteforeldreparene syntes forøvrig at navnene vi valgte, var fine. Men så har vi helt vanlige, norske navn på begge våre barn.
Gjest Pet Skrevet 6. februar 2008 #15 Skrevet 6. februar 2008 å legge et navn på "Å legge navn på" er et uttrykk jeg aldri har hørt før. Hvor kommer det fra? Da vi fortalte faren min hva sønnen vår skulle hete, sa han at det var et taternavn. Det var det vel også oppe i Østerdalen hvor han kom fra, men det ble aldri noe mer snakk om det.
Lilith Skrevet 6. februar 2008 #16 Skrevet 6. februar 2008 Vi (jeg) har snakket litt med venner og familie om dette med navn, men jeg vokter meg for hva jeg sier til hvem. Til noen ramser jeg opp en liste med aktuelle navn uten å signalisere hvilket som er vår favoritt, og til andre føler jeg meg trygg på å fortelle nøyaktig hva vi tenker på og hvilke navn som er vår favoritt. Men jeg passer også på å si at vi ikke har tenkt til å bestemme oss før vi ser gutten/jenta, sånn at ingen skal begynne å omtale ungen ved navn før vi er helt sikre!
Susan Sto Helit Skrevet 6. februar 2008 #17 Skrevet 6. februar 2008 Vi snakket litt generelt med våre foreldre om navn rett etter at ungen var født. De visste da at vi hadde en kort liste med navn igjen, som vi diskuterte oss ut ifra. (Men de fikk ikke vite hvilke navn som var igjen, mer hvilke navn som hadde vært oppe, men som ikke var med lenger. ) Da vi bestemte oss, ble de informert. Vi fikk ingen negative tilbakemeldinger. (Bortsett fra at Svigermor sa hun hadde jobbet med en person med det navnet, som var veldig vanskelig som person. ) Tror ingen av dem forbinder det navnet med noen andre enn ungen nå, hvertfall.
Furstina Skrevet 6. februar 2008 #18 Skrevet 6. februar 2008 Vi hade namnen klara väldigt tidigt för båda våra barn. Min mor hade svårt för sonens namn i början. Det är ett namn som är väldigt ovanligt i Sverige (under 20 personer som har det, och endast 6-7 personer som har det som tilltalsnamn). Det är aningen vanligare i Norge. Hon var tveksam och jag frågade henne vilka namn HON tyckte var fina samtidigt som jag sa att vi inte skulle ta hänsyn till det på något sätt, jag var bara intresserad i vad hon tyckte. Från Svigers har vi nog inte hört något särkilt. Jo föresten, Svigermor var snabb att komma med hennes tankar och associationer till namnen -men hon sa också att vi inte skulle tänka på vad hon sa. När barnet väl är fött så vänjer man sig så småningom till namnet. I dag älskar min mor sonens namn, det är ju riktigt vackert. Dotterns namn är vanligare i Sverige än i Norge och självklart också otroligt vackert
Chiquita Skrevet 6. februar 2008 #19 Skrevet 6. februar 2008 Her har vi annonsert navnene etter at de har blitt bestemt. Dette er en sak som vi foreldrene vil bestemme selv
Trampe Skrevet 6. februar 2008 Forfatter #20 Skrevet 6. februar 2008 Mamma er veldig klar på at det er vi som skal gi barnet navn, hun skal ikke ha noe å si, så hun legger seg ikke opp i navnevalget vårt. Men vi har snakket litt løst og fast om navn, og hun har sagt at hun ikke liker mannens førstevalg. Mitt førstevalg liker hun veldig godt. Men det som er litt synd er jo at vi nå egentlig har bestemt oss for mannens førstevalg, jeg liker det godt og "mitt" navn ligger for høyt på navnetoppen. Det er jo vi som bestemmer, men jeg vet ikke helt om jeg liker å gi min sønn et navn mamma ikke liker. Vi har et veldig nært forhold jeg og mamma, det er kanskje derfor jeg reagerer... Andre har vi ikke diskutert navn med. Svigermor kommer bare med merkelige navneforslag, der i gården er det oppkalling som gjelder, og det blir for sært for meg. "Å legge navn på" er et uttrykk jeg aldri har hørt før. Hvor kommer det fra? Jeg er fra Nordland, så det er nok mulig det er et uttrykk bare vi bruker? Jeg har ikke tenkt over det før..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå