Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 Mange ganger føler jeg meg slett ikke som en del av familien. Moren og faren min ble skilt for 2 år siden, og siden da har mamma vært opptatt med sitt nye liv. Hun har flyttet inn hos en ny mann, og de er fullt opptatt med å pusse opp og innrede huset han eier. Jeg bor ca 1 time med bil fra familien min. Når mamma en sjelden gang kommer til byen, så er det som regel fordi hun har ærend hit (tannlege, sykehus etc). Hun kommer innom i 15-20 minutter, drikker en kopp kaffe, forteller om timen hun hadde hos tennlegen/sykehuset og drar hjem igjen. Hun ringer nesten aldri og hun spør ikke hvordan det går... Jeg venter baby om 2 måneder, så det sjokkerer meg hvor lite familen min bryr seg. Søstera mi ringer heller aldri, og hun har vært innom i leiligheta vår bare EN ENESTE gang og da leverte hun barna sine her, for hun skulle handle julegaver (og vi har bodd her i snart 2 år) har innvitert henne og barna hit flere ganger uten hell. Når jeg kjører den veien familien min bor, så tar jeg meg tid til å dra innom alle. Når vi er hos mamma, så sitter jeg og samboer i stolene for oss selv, og mamma og hennes samboer sitter i sofaen og ser på tv, totalt uinteressert i oss. Sånn var det ikke før hun fyttet fra pappa. Før kom vi hjem til middag eller kaker og det virket som hun var glad for å se oss...nå virker jeg bare uinteressant og i veien. Hun spør aldri hvordan det går med magen og hun glemte av når jeg hadde ultralyd. Det er så flaut, for samboers familie er så flinke til å bry seg. De ringer, hjelper oss med babyutstyr, innviterer oss på middag og kaker og strikker barneklær etc... I sommer hadde min bestefar 85 årsdag. Jeg forstod det slik at han og bestemor skulle reise bort og feire dagen alene. Uten at jeg fikk høre om det så hadde de ombestemt seg og hele familien feiret dagen hans uten meg. Nå i helgen skjedde det igjen: babyen til søskebarnet mitt ble døpt, og nok en gang ble søster, mamma og resten av familien bedt unntatt meg... Jeg skjønner bare ikke hva jeg har gjort galt...jeg er riktig nok attpåklatten og mye yngre enn søstera mi og søskenbaret mitt, men det betyr ikke at jeg skal utelukkes helt. Synes det er trist og vurderer nå å bare kutte all kontakt hvis det er slik de vil ha det!
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #3 Skrevet 5. februar 2008 Huff da, dette var vondt å lese! Du MÅ ta en prat med dem, og da helst din mor. Hun kan prate med resten om det er slik at det er et problem der. Ekstra vondt er det jo for deg nå som du er gravid og merker så stor forskjell mellom familiene! Jeg ville snakket med min mor i alle fall om jeg hadde følt det slik, og lagt det fram slik at du føler deg utenfor, og om det er noen grunn til at det er slik. Om det blir problemer ville jeg nok trukket meg litt tilbake og sett når de tar kontakt neste gang selv om det er vondt. Da får du se i alle fall...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå