Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 Hei! Jeg har et lite "problem" som jeg sliter litt med, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i ca. 2 mnd. nå, og vi har det veldig bra. Jeg er veldig forelsket, og trives kjempegodt i hans selskap. Likevel har jeg et stort behov for å ha en/et par dager i uka hvor jeg bare tenker på meg selv, sover alene og slapper av. Trives veldig godt i mitt eget selskap. Kjæresten min, på sin side, har ikke samme behov, og ønsker at vi skal være sammen hver kveld. Nå har det seg slik at vi er hos meg mesteparten av tiden pga. praktiske årsaker, og jeg har problemer med å si nei når han spør om å komme oppom. Hva skal jeg gjøre? Er redd for å såre ham, og at han skal tolke det som om jeg er lei av ham eller lignende.
Modern woman Skrevet 5. februar 2008 #2 Skrevet 5. februar 2008 Jeg ville nok forklart det for ham, akkurat slik du gjør her. Åpent og ærlig. Dere vil få det enda bedre når dere er sammen dersom du får den alenetiden du behøver.
Gjest Gjest_champ5_* Skrevet 5. februar 2008 #3 Skrevet 5. februar 2008 du er nødt til å fortelle det han på en direkte måte uten å pakke det inn i noe bomull, men samtidig utrykke deg i klartekst at det ikke har noe med han og følelsene dere imellom å gjøre. Rett og slett noe du har hatt behov for til og med før du møtte han.. lykke til
Noli Skrevet 5. februar 2008 #4 Skrevet 5. februar 2008 Du må nesten bare si det ja, men gjør det klart at det ikke er fordi han gjør noe feil på noen måte.
Gjest Cataliina Skrevet 5. februar 2008 #5 Skrevet 5. februar 2008 ...eventuelt kan du finne opp småting/avtaler innimellom og.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2008 #6 Skrevet 6. februar 2008 Jeg har hatt en kjæreste/samboer som er som deg. Han hadde behov for alenetid. Det er en vanskelig balanse å finne i hverdagen, og kjæresten din kan nok synes det er rart at det kommer så raskt i forholdet. Dere har bare vært sammen i to mnd. Eksen min sitt behov for egentid kom etter et halvt år, etter at vi hadde etablert masse felles interesser, felles vennegjeng etc. Det var vanskelig å snu mønsteret da. Han ga hint om behov for space, og jeg skjønte det, men aldri når det behovet kom. For ofte tok han initiativ til hva vi skulle ha til middag, etc. Hvis jeg tok 'egentid' kunne han ringe og lure på hva jeg gjorde etc. Så det ble mye forvirring, og endte med brudd (sikkert av flere grunner enn det). Men han sa 'jeg såg ikke hans behov for egentid' som en av dem. poenget var, han syntes det var vanskelig å si ifra, jeg endte opp med å sitte lenge på jobben, trene selv om jeg ikke hadde lyst etc for å gi han egentid. Hvis man er introvert og er sammen med en som er utadvent, har man ofte forskjellig behov for selskap. Er det tilfelle for deg, synes jeg du skal google det litt og forstå mere om de forskjellige mennesketypene dere er. Ønsker deg ikke det samme som jeg måtte lære.
Gjest Tigress Skrevet 6. februar 2008 #7 Skrevet 6. februar 2008 Eg trur det luraste du kan gjere er å seie i frå på ein ryddig og måte, ikkje dikt opp avtalar og slikt, det er jo ikkje noko galt i ønske seg tid aleine, så det er heller ikkje nokon grunn til å ikkje seie det som det er.
Cienna Skrevet 6. februar 2008 #8 Skrevet 6. februar 2008 Kan dere ikke bare lage avtaler om når dere skal treffes da? Selv om en er kjærester så eier en ikke hverandre og kan brase inn i livet til den andre som en ønsker....Iallefall ikk etter 2 mnd. Dere er jo såvidt over datingfasen...Si som det er...at du av og til trenger litt tid for deg selv, men vil gjerne treffe ham da og da...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå