ond sirkel

[lylly]

Hei... jeg og kjæresten min har på en måte kommet i en ond sirkel, og jeg vet ikke kordan vi eller jeg skal klare å bryte den. jeg har hatt lyst til å flytte sammens med han i sikkert et år, om ikke lengre. mens han hele tiden vil vente. men for meg er det viktig å flytte sammen,og ta et steg vidre i forholdet. vi har vært sammen i 2 år. men han mener at det har blitt for mye mas fra meg om å gjøre det at han har ikke lyst. men jeg klare ikke å roe meg fordi han ikke har lyst. planene var i hvertfall å flytte sammens til sommern. og når jeg prater mye om hvor arti det skal bli o.l. har han ikke lyst til å prate om det. han vil ikke planlegge noe. og da blir jeg usikker, og vi begynner å krangle om d, noe som har vart en stund no. huff... jeg vet ikke om noen skjønne hva jeg mener? hva ville dere ha gjort i samme situasjon? føle for å ikke flytte med han fordi han har så manglende lyst, men for meg er det viktig å ta et steg vidre,føle at det er nå eller aldri.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gitt ham et par måneders pause fra masingen, og ikke sakt noe som helst. Da kan det være at han selv får lyst til å begynne å planlegge litt, og ikke føler at han må gjøre det bare fordi han MÅ.

Dersom dette ikke skjer er det mulig at du får vurdere om du er interessert i å starte en fremtid sammen med en som viser så lite engasjement, og som holder så mye tilbake.

Men hva med å gi han en pustepause og masepause og se som dette er det eneste han trenger.

_{(foresten, dersom du skriver innlegget ditt med store bokstaver etter punktum er det mye mulig du får flere svar, da mange ikke orker å lese et innlegg uten store bokstaver)}

[Gjest Gjest]

Du skriver ingenting om fortiden deres - er dette 1. samboerskap for dere begge?? Det å flytte sammen er et stort steg - og det at han ikke kaster seg uti det hodestups bør du se på som et positivt tegn - for når han da til slutt gjør det med deg, er det gjennomtenkt og sterkt ønsket fra hans side!!

Smør deg med tålmodighet, og la temaet ligge noen måneder eller til han tar det opp.. Og føler du for å lufte tankene dine rundt dette, så gjør det til noen andre! Noen måneder fra eller til som særboere gjør vel ikke noe om dere skal tilbringe resten av livene deres sammen??? Lykke til

[Noli]

Det var litt sånn da kjæresten og jeg skulle flytte sammen også, men så sluttet jeg å mase og forsøkte så godt jeg kunne å være på "mitt beste". Han var her hver dag og spiste middag, men sov hjemme, hver helg hadde vi lang frokost der han påpekte at det var så hyggelig.

Etter sånn ca en mnd tok jeg opp temaet igjen, men uten å presse ham, mer på en sånn tøysete måte. Leiligheten min har tre soverom, så jeg foreslo at han kunne få det ene. :gjeiper:

Jeg påpekte alle de positive tingene ved å bo sammen: lavere husleie, han slapp å reise hjem (men kunne sove alene likevel om han ville), vi kunne ha flere av de koselige samtalene osv. Da var han mer villig, ja.

Jeg tror kanskje min kjæreste trengte å føle at samboerskapet var litt mer på hans premisser enn han følte første gangen vi tok temaet opp.

[Supramundane]

For meg og min samboer var det helt opplagt at vi skulle flytte sammen, i og med at jeg måtte flytte til byen her fra et annet land. Men det viktigste var at vi begge ville det, og var innstilt på at det var det rette å gjøre for oss.

Hovedpoenget må være at begge to føler det er riktig å flytte sammen. Du kan gjerne snakke med han for å nøste opp i eventuelle usikkerheter, men å legge press på han for å flytte sammen (f.eks med å si "nå eller aldri") kan oppnå det motsatte av det du ønsker.

[Cienna]

Slutt å mase...bruk heller litt omvendtpsykologi...Bli mer uavhengig av ham, ikke besøk hverandre hver dag....nå vet jeg ikke hvem som overnatter hos hvem, men prøv å unngå det i en periode, slik at han får tid til å savne deg. Ha jentekvelder, gå på kino...ha litt mindre tid til ham...da vil han kanskje kjenne at dere vil få mer tid sammen om dere bodde sammen. Samt at det faktisk er veldig gunstig økonomisk.

[lylly]

Takk for svar alle sammen! Jeg hadde funnet en leilighet, meningen var at jeg skulle flytte inn først, så skulle han komme etter til sommeren. I går skulle jeg få vite svaret, noe som han visste (altså om vi fikk leiligheta). Senere på dagen sa jeg ingenting om den leiligheta til han, og han spurte heller ikke:( Dermed fikk jeg en liten bekreftelse på at han egentli ikke bryr seg så mye. Skal i hvertfall gi han to månder til der jeg ikke maser i det hele.

Ser en skrev at jeg kunne være mer opptatt o.l. Problemet er at vi begge er veeeeldig opptatte, derfor blir det sjelden til at vi er mye sammens, men vi prøver å sover hver natt ilag da. Blir det ikke feil å bli enda mer opptatt? For da går det på en måte ut over meg selv?

[Cienna]

Å dele seng HVER natt er jo ikke nødvendig...om han er blitt vant med å sove sammen med deg så er det mulig at han vil savne deg noe fryktelig om du ikke er der en natt....Typen min sover ikke godt om ikke jeg er i sengen med ham...

Om du flytter inn i nye leiligheten og ikke han så trenger han ikke noe nøkkelsett...si at du vil venne deg til den nye leiligheten, for det er jo tross alt du som skal bo der...alene...

La ham ha noen netter uten deg og se om han synes noe om det...spesielt om det er helg og du er ute med venner...han vet ikke når du kommer hjem, OM du kommer hjem...Ikke for å lage noe sjalusidrama, men sånn er det faktisk når en IKKE er samboere...da er en kjærester, og trenger ikke å informere den andre om hvor en er til enhver tid....