Stebarn kommer uanmeldt på døren.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Min mann har fortsatt litt kontakt med et barn som ikke er hans fra et tidligere forhold. Denne gutten kommer hit innimellom og "låner spill", i forbindelse med dette er han gjerne her på besøk så lenge som han kan. Hans mor er upålitelig, og sist han var her endte det med at han ble sittende her og visste ikke hvordan han skulle komme seg hjem, han sa han kunne gå, men det er en lang gåtur og det var vinter og kaldt ute, ingen vil jo la et barn gå fra seg på den måten. Heldigvis har denne gutten og hans mor rerspektert vårt ønske om at det skal være avtalt før han kommer. Slik at om det ikke passe for oss så tar vi enten ikke telefonen eller svarer ikke på medlinger. Det er jo litt vanskelig å avvise noen på døren, så det får vi oss ikke til å gjøre.

I dag ringte denne gutten og sende så en melding, min mann svarte ikke på dette fordi han var opptatt. En liten stund etterpå stod gutten på døra, han skulle abre levere spillet sier han, men så lurer han på om han kan vente litt her til moren skal på jobb. Så klart sier vi at det er greit. Denne gangen gikk det fint, og moren kom etter ikke så lang tid. Problemet er at neste gang går det kanskje ikke like greit. Jeg sa til min mann at jeg forventer at han får gitt beskjed om at det skal være avtalt før besøk, han sier at han ikke vil gjøre det fordi han ikke vil være en drittsekk. Jeg mener at det er det minste kravet vi må få lov å stille, at det skal være avtalt på forhånd. Er jeg slem og urettferdig eller er det noen som forstår meg?

[Gjest Gjest]

Uff! OK, dette er nok ikke et kontruktivt innlegg. Men likevel. Mine, dine, våre, andres, forskjelliges barn... Og alle, uskyldige som de er, må innrette seg etter voksne, som ikke klarer å holde sammen, sine behov. Stakkars unger.

[Gjest Gjest]

Konstruktivt, skulle det være.

[Gjest Gjest]

Forutsatt at dette er et seriøst innlegg:

Du er voksen - barnet er barn. Da bør du være oppegående nok til å forstå at dette barnet trenger den voksenkontakten mannen din kan gi.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at du ikke liker det, jeg liker heller ikke at folk kommer uanmeldt i tide og utide.

Men her synes jeg faktisk du skal bite det i deg. Det er et barn det er snakk om, som ser på din mann som en slags farsfigur. Det å være uønsket er utrolig sårt for et barn. Om noen år er barnet antageligvis alt for opptatt med å farte rundt med venner til å komme så uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg har nok liten forståelse for deg her. Mener som gjesten over at dere er voksne og gutten er barn. Og med det å ha bar følger det ansvar.

En mulighet er jo at gutten alltid er velkommen, og det er dere gir som må gi beskjed om det er noe spesiellt. Ikke at dere lar være å ta telefonen når dere ikke gidder å få besøk.

[Gjest TS Pia]

Jeg vil ikke annet en at det skal være avtalt før gutten kommer på besøk? Slik det har vært tidligere. Det er ikke lett å bli sittende med et barn som ikke vet om han blir hentet eller hvordan han skal komme seg hjem. Det har også hendt at han kommer på døren, vi skal noe og det passer absolutt ikke, men vi får beskjed om at han ikke kan gå hjem fordi det er ikke noen der. Det er på grunn av slike situasjoner jeg vil at det skal fortsette å være avtalt når han kommer på besøk. Noe jeg faktisk tror er best for alle parter. Når hjan kommer uanmeldt risikerer han jo faktisk å bli avvist på døren mer en han vil være om det er avtalt på forhånd.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke annet en at det skal være avtalt før gutten kommer på besøk? Slik det har vært tidligere. Det er ikke lett å bli sittende med et barn som ikke vet om han blir hentet eller hvordan han skal komme seg hjem. Det har også hendt at han kommer på døren, vi skal noe og det passer absolutt ikke, men vi får beskjed om at han ikke kan gå hjem fordi det er ikke noen der. Det er på grunn av slike situasjoner jeg vil at det skal fortsette å være avtalt når han kommer på besøk. Noe jeg faktisk tror er best for alle parter. Når hjan kommer uanmeldt risikerer han jo faktisk å bli avvist på døren mer en han vil være om det er avtalt på forhånd.

Det er forståelig at du vil det skal være avtalt på forhånd, men hvis han kommer uanmeldt skal han mottas på en skikkelig måte uansett. De voksnes konflikter er ikke barnets skyld eller ansvar.

[Gjest TS Pia]

Det er forståelig at du vil det skal være avtalt på forhånd, men hvis han kommer uanmeldt skal han mottas på en skikkelig måte uansett. De voksnes konflikter er ikke barnets skyld eller ansvar.

Ja, det er jeg enig i. Slik vil jeg også ha det, og vi får oss som sagt ikke til å avvise et barn på døra. En gang når det var helt nødvendig måtte vi det, fordi det ikke er plass til han i vår bil, vi skulle rekke noe. Det er jo et problem for oss at han kommer uanmeldt og ikke engang vet om/hvordan/når han skal komme seg hjem. Slik jeg ser det så er det helt feil både for oss og for han. Jeg vil ikke annet en at mannen min skal gi beskjed om at vi fortsatt vil at det skal være avtalt med besøk, slik at vi unngår slike situasjoner.

[Gjest Gjest]

Ja, det er jeg enig i. Slik vil jeg også ha det, og vi får oss som sagt ikke til å avvise et barn på døra. En gang når det var helt nødvendig måtte vi det, fordi det ikke er plass til han i vår bil, vi skulle rekke noe. Det er jo et problem for oss at han kommer uanmeldt og ikke engang vet om/hvordan/når han skal komme seg hjem. Slik jeg ser det så er det helt feil både for oss og for han. Jeg vil ikke annet en at mannen min skal gi beskjed om at vi fortsatt vil at det skal være avtalt med besøk, slik at vi unngår slike situasjoner.

Men da må du snakke med mannen din og ikke med oss!!!

[Gjest TS Pia]

Men da må du snakke med mannen din og ikke med oss!!!

Lurer bare på om jeg er helt urimelig, siden min mann sier at han nekter å gjøre det fordi han ikke vil være drittsekk. Blir forvirret og ville høre hva folk her sier.

[Gjest Gjest]

For det første, hvor gammelt er det her barnet?

Det kan tyde på at han søker voksenkontakt og at din samboer faktisk betyr noe for ham. Det er ikke verre enn å ikke åpne døra eller si at dere skal ut og det dessverre ikke er plass i bilen.

Ta det som en tilittserklæring. Han trenger tydligvis noe som dere kan gi ham.

[Gjest Gjest]

Min mann har fortsatt litt kontakt med et barn som ikke er hans fra et tidligere forhold.

Jeg synes at det må være lov å la et slikt forhold "dø ut" etter hvert. Hva når dere får egne barn og de skal kjøres hit og dit? Da kan dere ikke ha en som står på døra i tide og utide.

Hvor gammel er denne gutten? Kanskje dere må sette dere ned sammen med han og forklare han hvor landet ligger?

[Gjest TS Pia]

For det første, hvor gammelt er det her barnet?

Det kan tyde på at han søker voksenkontakt og at din samboer faktisk betyr noe for ham. Det er ikke verre enn å ikke åpne døra eller si at dere skal ut og det dessverre ikke er plass i bilen.

Ta det som en tilittserklæring. Han trenger tydligvis noe som dere kan gi ham.

Han er 13. Han har store problemer på alle måter og det er synd i gutten. Det er klart at min samboer betyr noe for han, ellers hadde han ikke vært her tenker jeg. Jeg vil ikke sitte i mitt hjem å ikke åpne døren for noen, da det er lang vei for han gå vil jeg heller ikke være i den situasjonen at han blir sendt avgårde uten å vite hvordan han skal komme seg hjem. Jeg kan bare ikke forstå at det skal være så urimelig at vi gir beskjed om at vi forventer oss at besøk er avtalt på forhånd, slik vi ble nødt til å gjøre for noen år siden også.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg er litt forvirret her.

Du sier at han må hentes av moren hver gang han er hos dere, men hvordan kommer han seg til dere?

Hvis han kommer seg dit på egen hånd må han da også klare å komme seg hjem på egen hånd?

Hva jeg mener om denne saken avhenger av svaret på dette spørsmålet.

Ett er i alle fall sikkert: barnet er den uskyldige part i dette!

[Gjest TS Pia]

Jeg synes at det må være lov å la et slikt forhold "dø ut" etter hvert. Hva når dere får egne barn og de skal kjøres hit og dit? Da kan dere ikke ha en som står på døra i tide og utide.

Hvor gammel er denne gutten? Kanskje dere må sette dere ned sammen med han og forklare han hvor landet ligger?

Det klarer ikke min mann å gjøre og det forstår jeg. Hvordan skulle man kunne si noe slikt.

[Gjest TS Pia]

Jeg er litt forvirret her.

Du sier at han må hentes av moren hver gang han er hos dere, men hvordan kommer han seg til dere?

Hvis han kommer seg dit på egen hånd må han da også klare å komme seg hjem på egen hånd?

Hva jeg mener om denne saken avhenger av svaret på dette spørsmålet.

Ett er i alle fall sikkert: barnet er den uskyldige part i dette!

Du skjønner at de bor sammen med en mann utenfor byen, det hender at han går hit etter skolen, eller at moren bare slipper han av når hun skal på jobb, så er det hans og vårt problem hvordan han skal komme seg hjem. Det er snakk om over en times gåtur for han å komme seg hjem alene, særlig ille er det på vinteren. Ofte er han ikke kledd godt nok heller, så da er det umulig alle veier.

[Rosalie]

Hva med å få til en slags samværsavtale/støttekontaktrolle?

[eximus]

Dersom faren ikke vil si fra til moren så ser jeg ikke hva du kan gjøre. Jeg tror jeg skjønner hvordan du føler det, og har sympati med deg. Men du må kanskje bare se på gutten som en del av lasten du fikk med din mann...

Jeg ønsker ikke å være negativ overfor gutten, det er jo han som tydeligvis lider mest her... men situasjonen er vanskelig. Dersom det er noe galt med gutten eller han går for lut og kaldt vann så kan du kanskje sende bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest TS Pia]

Hva med å få til en slags samværsavtale/støttekontaktrolle?

Det var snakk om det for noen år siden, men barnevernet ville ikke det, barnevernet har altså vært blandet inn i deres liv i mange år nå.

Helt ærlig så var jeg glad for at de sa nei, fordi både gutten og moren har vært fryktelig intens i perioder. Jeg tror ikke de hadde forholdt seg til avtaler, snarerre tror jeg det ville blitt enda mere "mas" fra de. De har stått her på døren og vi har kommet hjem når gutten er i leiligheten vår alene (moren som fulgte han). Moren har villet avtale hemmelige møter med mannen min, treffe han alene osv. Vil at vi skal være omgangsvenner og slikt. Hun har nok ønsket at det skulle bli noe mellom henne og min mann i lang tid, det har selvfølgelig gutten også ønsket, noe både hun og han har sagt til meg. Lite proff situasjon for å si det slik... Men som alle skriver her, det er den stakkars gutten som lider, og jeg føler med han, men ser ikke helt hva vi kan være eller gjøre for han utover slik det er nå. Gutten er veldi destruktiv, vi har egne barn som han selvfølgelig hater. Jeg har fått vite av andre barn at han har mishandlet dyr, vi har jo dyr. At han går å sier at han har sånn lyst til å drepe noen. Han har både røkt og drukket allerede. Det er kjempe kjempe synd på han. Men jeg er redd for at han skal være alene med våre barn og dyrene, tro om han ville gjøre de noe. Er ekkelt og jeg synes synd på gutten, samtidig som jeg har mye motstand i meg.