Gå til innhold

"Ordene går så fort i hodet mitt" sier 6-åringen


Anbefalte innlegg

Skrevet

To ganger har 6-åringen våknet og sagt at "ordene går så fort i hodet/kommer så fort inn i ørene mine". I dag fortalte han også at det har skjedd flere ganger, og at han hadde en bitteliten ball i hodet som spratt kjempefort rundt mellom veggene (innsiden av hodet hans). Han syns det er kjempeekkelt og vil bare sitte på fanget når han forteller om det. I dag kom det også tilbake, "nå kommer det igjen", sa han da, og det blir verre når jeg f.eks. stryker på ham.

I dag varte det bare i noen minutter, men han sier det har vart lenger før. Det har også skjedd på skolen, og da syns han også at alle lyder blir så høye. Jeg snakket med læreren hans i dag, som skal holde et øye med ham.

Jeg er helt blank på dette - hva i alle dager kan det være? Det nærmeste jeg kan komme er at han er svimmel, men jeg tror vel egentlig han hadde klart å forklare det bedre.

Noen med erfaringer eller råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Stakkar. Det er tydelig at dette er skremmende for ham.

Søk legehjelp.Jo fortere jo heller.Det kan jo være alt fra krystaller i vesken inne i øret som står for balansen til angst (psykiske symptomer)

Jeg hadde mitt første angstanfall som 7-åring og det var ikke noen god opplevelse.

Den gangen trodde de det var pustebesvær grunnet allergi...

Skjønner godt at dette ikke er godt å se på for deg som mor. Det at gutten din blir redd for "anfallene" er en god grunn til å få det utredet raskt. Kanskje det forsterkes av at han engster seg ( og at mamma engster seg)

Ikke gi deg før du får komme til en barnelege (henvisning)

Sender deg en god klem og lykke til!

La Guapa

Skrevet

Vi har tilfeldigvis legetime neste uke, så jeg skal selvsagt spørre da. Men det er vage "symptomer", så jeg er veldig interessert i om andre har vært borti noe lignende.

Jeg spurte forresten om han blir redd, noe han sa nei til, men han syns det er ekkelt. Litt usikker på hvor langt det er fra ekkelt til redd...

Jeg er "livredd" for at det skal være en eller annen psykisk sykdom (noe det er lite av i vår familie=liten erfaring med det), men jeg er rolig av meg som type, så jeg håper og tror at dette ikke blir formidlet til ham.

Skal forøvrig be om henvisning til barnelege når vi skal til legen neste uke.

Tusen takk, la Guapa! :)

Skrevet

Så heldig sønnen din er som har en mor som møter han på en sånn måte, og ikke bare avfeier det som tull.

(Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg, men ville bare skrive det over).

Skrevet

dette var nesten litt ekkelt å lese, dette skjedde også hos meg når jeg var liten og det skjer også noen ganger enda. Jeg var hos legen og fikk time til eeg på sykehuset, jeg ble testet mange ganger, og etter utallige tester og noen overnattinger på sykehuset kunne de konstantere at jeg hadde en lett form for epilepsi. Dette var ganske sannsynlig at jeg skulle vokse av meg, men selv idag hvis jeg stresser mye får jeg sånne anfall. Dette evar forferdelig ekkelt når jeg var liten. Ta med sønnen din til legen.

Skrevet
dette var nesten litt ekkelt å lese, dette skjedde også hos meg når jeg var liten og det skjer også noen ganger enda. Jeg var hos legen og fikk time til eeg på sykehuset, jeg ble testet mange ganger, og etter utallige tester og noen overnattinger på sykehuset kunne de konstantere at jeg hadde en lett form for epilepsi. Dette var ganske sannsynlig at jeg skulle vokse av meg, men selv idag hvis jeg stresser mye får jeg sånne anfall. Dette evar forferdelig ekkelt når jeg var liten. Ta med sønnen din til legen.

oj....nå har jeg tenkt mye på gutten til trådstarter siden jeg skrev svar.

Så flott at dette kom frem.

Helt klart noe å sjekke ut...

Skrevet
Så heldig sønnen din er som har en mor som møter han på en sånn måte, og ikke bare avfeier det som tull.

(Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg, men ville bare skrive det over).

Tusen takk! Jeg er også glad for at jeg er en sånn mor, jeg ser jo at han ikke har det bra, og er glad for at han vil fortelle om det.

dette var nesten litt ekkelt å lese, dette skjedde også hos meg når jeg var liten og det skjer også noen ganger enda. Jeg var hos legen og fikk time til eeg på sykehuset, jeg ble testet mange ganger, og etter utallige tester og noen overnattinger på sykehuset kunne de konstantere at jeg hadde en lett form for epilepsi. Dette var ganske sannsynlig at jeg skulle vokse av meg, men selv idag hvis jeg stresser mye får jeg sånne anfall. Dette evar forferdelig ekkelt når jeg var liten. Ta med sønnen din til legen.

Dette var jo interessante opplysninger, som jeg helt klart skal ta med til legen! Tusen takk!

Tar også gjerne imot andre tilbakemeldinger.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet
Tusen takk! Jeg er også glad for at jeg er en sånn mor, jeg ser jo at han ikke har det bra, og er glad for at han vil fortelle om det.

Dette var jo interessante opplysninger, som jeg helt klart skal ta med til legen! Tusen takk!

Tar også gjerne imot andre tilbakemeldinger.

Vet du om det gjør vondt? Jeg tenkte på migrene. Migrene hos barna kan utarte seg på litt ulike måter, som ikke alltid er like lett å forstå. Noen ganger er det ikke direkte vondt heller.

Grunnen til at jeg tenkte på migrene, er at ved migreneanfall kan sanseinntrykk som lys og lyd gjerne virke veldig intense. Og en ball som spretter inni hodet, gjør at jeg kjenner følelsen av en pulserende migrenehodepine.

Bare en tanke. Lykke til.

Skrevet
Vet du om det gjør vondt? Jeg tenkte på migrene. Migrene hos barna kan utarte seg på litt ulike måter, som ikke alltid er like lett å forstå. Noen ganger er det ikke direkte vondt heller.

Grunnen til at jeg tenkte på migrene, er at ved migreneanfall kan sanseinntrykk som lys og lyd gjerne virke veldig intense. Og en ball som spretter inni hodet, gjør at jeg kjenner følelsen av en pulserende migrenehodepine.

Bare en tanke. Lykke til.

Det er en tanke, men jeg har spurt ham flere ganger om det gjør vondt, og han sier alltid nei.

Skrevet

Vil ikke skremme deg, men jeg har jobbet mye med barn med ADHD, og de kommer ofte med liknende uttalelser.

Få gjort en grundig fysisk undersøkelse av gutten først, for å utelukke fysilogiske problemer.

Er det ikke fysisk, kan det være ADHD-problematikk. Ikke alle ADHD-barn er hyperaktive, bare for å ha nevnt det.

Skrevet
Vil ikke skremme deg, men jeg har jobbet mye med barn med ADHD, og de kommer ofte med liknende uttalelser.

Få gjort en grundig fysisk undersøkelse av gutten først, for å utelukke fysilogiske problemer.

Er det ikke fysisk, kan det være ADHD-problematikk. Ikke alle ADHD-barn er hyperaktive, bare for å ha nevnt det.

Jeg er klar over at ikke alle ADHD-barn er hyperaktive (men da heter det egentlig ADD, da H-en står for hyperaktiv), jeg har et stesøsken selv med ADHD.

Jeg har altså en del kjennskap til ADHD (/ADD), og når du sier det, så er jeg jo enig i at disse barna har problemer med nettopp dette sønnen min beskriver. Mitt stesøsken sier at tankene fyker rundt så fort at det nesten er umulig å samle dem og roe dem ned. På den annen side kan jeg ikke si at jeg kjenner igjen noen andre ADHD-tegn hos min sønn (selv med tanke på den "rolige" versjonen), men skal selvsagt ha det i tankene.

Jeg samler alle forslagene jeg får her nå, og er utrolig takknemlig for alle som gidder å svare :)

Skrevet

Hadde noe lignende da jeg gikk på barneskolen.

Var en slags sort ball forran øynene, og litt vanskelig å fokusere.

Så ble alle lyder liksom litt mer bråkete, vanskelig å forklare.

Var heller ikke så lett å følge med i timen, husker jeg syntes ting gikk litt "fort".

Kjente meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg var litt eldre, så det var ikke fult så skremmende for meg, men for en liten gutt kan jeg forstå at det kan være veldig vanskelig.

Det var bare et helt vanlig migrene anfall, selv om jeg ikke merket så mye til hodepinen, det har aldri skjedd igjen.

Skrevet
Hadde noe lignende da jeg gikk på barneskolen.

Var en slags sort ball forran øynene, og litt vanskelig å fokusere.

Så ble alle lyder liksom litt mer bråkete, vanskelig å forklare.

Var heller ikke så lett å følge med i timen, husker jeg syntes ting gikk litt "fort".

Kjente meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg var litt eldre, så det var ikke fult så skremmende for meg, men for en liten gutt kan jeg forstå at det kan være veldig vanskelig.

Det var bare et helt vanlig migrene anfall, selv om jeg ikke merket så mye til hodepinen, det har aldri skjedd igjen.

Tusen takk for å ha gitt meg enda en "mulighet"! Er det mulig å ha migrene uten å ha vondt i hodet? Det kom tilbake igjen i dag, sa han, under middagen, men da gikk det fort over, og han hadde ikke vondt noe sted da, heller.

Jeg har en nær slektning som plages fælt med migrene og spenningshodepiner, og jeg har inntrykk av at det alltid varer en stund når hun har migrene. "Anfallene" til sønnen min varer for det meste kort, og han våkner om natten av dem. Er det sammenfallende med symptomer for migrene?

Skrevet (endret)

Hei! Så fint at dere skal til legen og sjekke det ut.

Jeg kom på at jeg kanskje hadde noe lignende da jeg var lita, men det er lenge siden jeg har tenkt på det. Det som skjedde var at det plutselig føltes som om det var "bråk i hodet mitt", det er vanskelig å forklare det.

Det hele pleide å vare i kanskje 2-3 minutter, og hele tida var det litt som om alt gikk litt fast forward i hodet på meg og at jeg følte at jeg tenkte "Det går fort-fort-fort-fort-fort-fort" eller noe sånt, som en intens stemme inni hodet. Kanskje var det litt som at jeg rista fram og tilbake på hodet uten at det var det jeg gjorde? Hehe, vanskelig å forklare, altså! Husker at jeg bare syntes det var guffent, men at det tok en stund før jeg kom på å si det til foreldra mine. Pappa sa at han faktisk hadde hatt det sånn noen ganger selv, husker jeg.

Nå hørtes jeg jo helt gæern ut, men har ikke hatt det sånn på mange år, nå er jeg 26, og ser for meg at det varte fra jeg var 8/9-13 eller noe? Tror det må ha skjedd 15-25 ganger kanskje.

Jeg har virkelig ingen forklaring på hva det kan ha vært, men det føles ikke som om det var noe farlig for meg, annet enn at det var ekkelt. Kjenner ikke til noe psykisk sykdom eller ADD eller lignende i familien, og jeg har ingen problemer nå.

Lykke til, håper det ikke er noe alvorlig i veien!

Endret av Pemille
Skrevet
Tusen takk for å ha gitt meg enda en "mulighet"! Er det mulig å ha migrene uten å ha vondt i hodet? Det kom tilbake igjen i dag, sa han, under middagen, men da gikk det fort over, og han hadde ikke vondt noe sted da, heller.

Jeg har en nær slektning som plages fælt med migrene og spenningshodepiner, og jeg har inntrykk av at det alltid varer en stund når hun har migrene. "Anfallene" til sønnen min varer for det meste kort, og han våkner om natten av dem. Er det sammenfallende med symptomer for migrene?

vel, jeg er ikke så flink med "barnespråk" så det kan jo godt hende at han prøver å forklare noe helt annet.

Men for meg lignet det veldig på det migreneanfallet jeg hadde.

Jeg hadde det kun en gang, men det er vel veldig individuelt.

Var han skremt nok kan det godt hende at han ikke husker noe av hodepinen.

Jeg husker iallefall ikke så mye til den, men husker at jeg fikk en veldig sånn "shitt, nå er noe veldig galt" følelse når symptomene kom, og jeg har full forståelse for at en 6 åring kan oppleve det som veldig skremmende, og sikkert skremmende nok til å glemme hodepinen.

Skrevet

Jeg hadde det sånn da jeg var liten, det kom når jeg var overtrøtt. Jeg beskrev det som at "alt går fort". Sønnen min hadde det samme da han var liten (nå er han 17 og det er mange år siden han har nevnt det), og ingen leger eller psykologer han kunnet gi oss noen forklaring på det, annet enn at det dreier seg om en liten forstyrrelse i sanseapparatet. Vi er friske begge to, ingen av oss har migrene eller epilepsi. Som sagt opplevde vi dette bare når vi var veldig trøtte/slitne og vi vokste det av oss begge to, men vi opplevde det som ubehagelig.

Skrevet

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Hente med meg da jeg var yngre, mest da jeg lå å prøvde å sove.. Var på en måte en ball som gikk fortere og fortere. Om jeg fokuserte, og tenkte mye på det kunne jeg på en måte tving følelsen og tankene om "ballen" fram.. Skjønner at det er ubehagelig for sønnen din, men hva det er har jeg ikke noe svar på.. men virker som at det er flere som har/har hatt det.

Hadde vært interessant om du vil skrive hva legen sier, om det ikke blir for personlig..

Lykke til=)

Skrevet

Han våknet nå for litt siden for å gå på toalettet, og da han la seg igjen ropte han på meg. Nå er det her igjen, sa han, og denne gangen gråt han og hadde vondt i hodet. Han sa igjen at ordene gikk så fort rundt i hodet hans, og jeg snakket "langt" (???!). Jeg spurte om ballen var i hodet hans, og det var den. Han likte ikke at jeg strøk ham eller tok på ham.

Pet og Mirepoix: det kan jo høres ut som dere begge har opplevd noe liknende :Nikke:

Jeg skjønner at dette ikke blir lett, nå har vi jo mange forslag her. Jeg tar med meg alt når vi skal til legen, regner med han vil utelukke fysiske ting først, så får vi se.

Tusen takk for all hjelp så langt, hører gjerne fra flere :)

Skrevet (endret)
Han våknet nå for litt siden for å gå på toalettet, og da han la seg igjen ropte han på meg. Nå er det her igjen, sa han, og denne gangen gråt han og hadde vondt i hodet. Han sa igjen at ordene gikk så fort rundt i hodet hans, og jeg snakket "langt" (???!). Jeg spurte om ballen var i hodet hans, og det var den. Han likte ikke at jeg strøk ham eller tok på ham.

Jeg kjenner igjen den beskrivelsen veldig godt, både fra mine egne og sønnen min sine opplevelser, bortsett fra hodepinen. Det skal bli spennende å høre om dere får noen forklaring på hva dette er. Skjer det ofte med sønnen din?

Endret av Pet

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...