barnåp

[Gjest Gjest]

Vi sliter litt med å bestemme oss for faddere for vårt lille gull. Jeg har bestemt at bestevenninna mi skal være en av dem og samboer har bestemt seg for sin bestekompis. Så det er jo greit! Så lurer vi på om det er nok med bare 2...

Bestevenninna mi har hatt kjæreste i snart 7 år. Jeg kjenner han ikke så veldig godt men de har ett seriøst forhold. Er det frekt av oss å ikke spørre han også? Eller bare broren til samboer og ikke dama hans? Syns det er vanskelig å velge, vil ikke være frekk, men vil heller ikke ha en overflod av gudforeldre om dere skjønner...

[Gjest *Mim*]

Det er ikke frekt å la være å spørre kjæresten til bestevenninna.

Vi har bare hatt to faddere, og det har vært nok. Kan du ikke høre med familien din hvordan det er vanlig å gjøre det hos dere?

[Minni-Mus]

Vi har par som er faddere. Men de er også venner begge to, derfor ble det naturlig.

Visst du vil ha bestevennina di som fadder men ikke kjenner typen så godt er det nok helt greit å bare la henne være fadder. Men samtidig så sier du de har vært sammen i 7 år og det er jo lenge. PÅ en annen måte ville det kanskje være "rett" å la dem bli faddere.... Alt i alt er ikke en person til eller fra så mye å si da... Du kan jo spørre venninda di selv også om hun synes det er mest naturlig at bare hun er fadder eller om de begge bør være det....

Ingen fasit svar på dette, gjør som du føler for.

[Gjest Gjest_Minnie_*]

Jeg har to unger - en på 14 og en på 16.

Begge fikk faddere som var par.

Da den eldste ble konfirmert for 2 år siden var fadderene hans skilt. Og den mannlige fadderen hadde giftet seg på nytt og den kvinnelige fadderen syntes det var ubehagelig å komme i konfirmasjonen og treffe sin eks og hans nye kone....

Nå i år skal yngstemann konfirmeres. Også hans faddere er skilt.... De har begge nye samboere.

Alle fadderene har kontakt med barna og er venner av oss foreldre (vi er også skilt). Men om jeg skulle valgt på nytt ville jeg nok ikke valgt et par - men enkeltpersoner fordi jeg liker og respekterer dem.

Har du en god venninne som du vil at skal være fadder så skal du ikke på død og liv føle deg forpliktet til å velge hennes mann/samboer/kjæreste som fadder også. Det er det ikke noe poeng i synes jeg.

[Gjest prestekrage]

Jeg valgte kun bestevenninna mi- det er hun jeg kjenner (så godt) og alltid vil ha kontakt med. Hva om det blir slutt med samboeren(forloveden)? Da har jo barnet en fadder vi har null kontakt med!

Ellers valgte vi våre søsken.

[Gjest Opa]

Svigerinnen min er fadder for barnet til søskenbarnet sitt, og selv om hun og broren min har vært sammen i ni år og forlovet i 7 av dem, er det bare hun som er fadder. Det må man jo bare gjøre som man selv ønsker med, kan ihvertfall ikke tenke på om den andre halvdelen av paret synes det er rart

Vi kommer bare til å velge søsken som faddere, men med partnere for de som har vært sammen en stund (som min bror). Søsteren til sambo har en samboer som vi aldri har møtt, han hadde ikke blitt valgt til fadder.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I min familie har vi ikke hatt par som faddere, men i mannen min sin familie er det vanlig. Så når vi valgte faddere, valgte vi et vennepar og ellers søsken (uten partner).

Så siden jeg ikke er vant til at par er faddere, synes jeg ikke det er frekt at kun venninna di er fadder. Har kompisen til mannen din en partner som skal være fadder? Jeg tenker at hvis han skal være alene som fadder, er det "naturlig" at venninnna de også er det.