Er forholdet i fare, utroskap neste?

[Gjest Forvilet mann og pappa]

I det siste er min kone blitt mye mer irritert på meg, på barna og nesten litt provoserende til tider... I tillegg har hun begynt i ny jobb som hun prioriterer høyt. Vi har flere barn og hun er egentlig en god mor men har begynt å være mer sint på dem enn vanlig. I forholdet til meg (har vært gift i 10 år) har hun begynt å gjøre narr av meg når andre er til stede. Ikke veldig synlig men jeg oppdager det lett. Det er som om jeg nesten ikke gjør noe riktig. MEN jeg er likevel mer enn god nok på tomannshånd. Seksuelt er det sjeldent (ca. en gang i måneden) og da mer oralt enn samleier osv. Hun begeistres lett av andre og kommenterer andres interesse. Siden hun er begynt i ny jobb fokuserer henne mye på behov for nye klær med mere og bruker en del penger på dette. Ellers blir det sjeldnere utsagn som "Jeg er glad i deg og lign." Om to uker skal hun på tur med jobben og det virker som om det er noe hun gleder seg til. Spørsmålet er da bare om en slik andledning med fest og alkohol også kan føre til utroskap... Er forholdet inne i en kritisk fase da kan vel kanskje slik skje?

Mine spørsmål i denne sammenheng er slike som:

- er dette faresignaler jeg bør ta på alvor? eller kun sliten mor problematikk?

- Hvilke andre signaler bekrefter problemet eller avkrefter det?

- Tegn på utroskap er? Hvordan oppdage det? Hvordan spørre?

- Hva bør jeg gjøre? dette er problematisk og jeg lever med en klomp i magan..

Kan noen gi meg ærlige svar som hjelper meg/oss videre?

På forhånd takker en forvilet pappa som e gla i sin kone.

[Zaphirre]

Kanskje du skal rett og slett vise henne det du har skrevet her?

Det ville nok vært en liten oppvekker for henne og kanskje stoppe henne før hun gjør noe hun angrer på?

[Gjest Gjest]

Kanskje det er en påkjenning for henne å begynne i den nye jobben - og kanskje de andre der ikke har barn og familieliv - og hun blir litt påvirket av dem og har ikke lyst til å virke som en "satt" og trygt etablert kone? Bare ville gjetninger her...

Hva med dette: Du sender barna til slektninger/venner en kveld, og når hun kommer hjem fra jobben (hvis hun kommer hjem etter deg) så har du klar en god middag med rød vin og stearinlys. Og så prater dere sammen mens dere spiser. Si at du ville gjøre noe romantisk og vise henne at du er glad i henne, og sette litt fokus på dere. Og at du føler deg litt nedprioritert og er blitt litt usikker på henne?

Kanskje en slik kveld vil få henne til å ta deg mindre for gitt, og det kan være en "booster" for romantikken i forholdet deres igjen?

Hvis hun har noe hun vil si, noe hun vil forandre, eller irriterer seg over, el.l., er det en fin anledning for henne også å få lettet sitt hjerte, mens stemningen er fin og rolig, og ingen barn til stede, slik at dere har hverandres fulle oppmerksomhet.

Ikke vent for lenge, i alle fall. Ta initiativ, vis at du er en mann som vil ordne opp i ting, og så blir hun minnet på hvor heldig hun har som har deg.

[Gjest zico]

Ikke vær så spak. Hvis hun gjør narr av deg i andres påhør, har hun mistet respekten for deg. Det skal du ikke tåle.

Kast henne ut, begynn på nytt.

[Modern woman]

Ta det opp med henne.

Si at du føler ting har endret seg siden hun begynte i den nye jobben. Si det sånn som du føler at det er. Og spør henne hvorfor hun tror det er blitt slik. Om hun kan forstå hvorfor du føler det slik. Ingenting vil endre seg så lenge du holder det for deg selv ...

[Supramundane]

Ikke vær så spak. Hvis hun gjør narr av deg i andres påhør, har hun mistet respekten for deg. Det skal du ikke tåle.

Kast henne ut, begynn på nytt.

Dette blir litt for enkelt.

Hvis du føler hun sier ting som tyder på at hun har mistet respekten burde du ta det opp med henne. Det er godt mulig at hun ikke er klar over at det høres slik ut for deg. Min samboer tok opp med meg at min talemåte, og dialekt, ofte gjør at jeg høres "kvass" ut når jeg snakker til han og er "mer enn middels engasjert". Det var ikke før jeg fikk beskjed om dette at jeg kunne ta tak i det.

[Gjest Gjest_Luna_*]

Jeg tror det er lurt at du passer på nå. Det er ikke sikkert at hun er eller vil være utro, men hun lager avstand til deg, og lar det også gå ut over barna deres. Snakk sammen, press henne for å få svar og ring terapautten hvis du vil reparere forholdet. Press på jobben? Niks.

Lykke til.

[Gjest Forvilet mann og pappa]

Hei

Takk for mange gode råd. Skal prøve......

Men er også interessert i om hvordan jeg evt. kan sjekke om hun er utro. Hvilke signaler bekrefter/avkrefter.... Er redd for at en helg hvor en slipper ungemas og mann kanskje inspirerer til noe mer spenning enn ønskelig fra min side.

Jeg lar meg ikke pille på men vil ta tak i saken dersom også slike ting skjer.

Noen som har erfaring her?

Takker på forhånd...........

[Gjest Be_my_guest]

Tegn på utroskap kan du merke feks på endrede mobilvaner, mere fokus på sitt eget ytre. Kan også være at hun forandrer seg på diverse måter. Vil ha mere tid for seg selv. Overtid. Skal ofte gjøre ærend direkte etter jobb. Kan også forandre holdninger og meninger i noen sammenhenger. Mere ute på byen osv. Dette er ihvertfall min erfaring etter å ha opplevd utroskap på kroppen.

[Gjest Gjest_champ5_*]

Jeg har vært i samme sitausjon men jeg var forlovet. Jeg gjorde en stor feil, det var å sitte på gjerdet å vente på en forklaring fra henne..

Synes du skal gå tøfft ut her for ditt eget beste å få en forklaring på ALT av henne.. og da må du dytte på litt. Gjerne i samråd med en familiepsykolog eller noe sånt..

Eventuelt kast henne ut og kom deg videre..!

[Gjest Blåstrupe]

Jeg har vært utsatt for utroskap. Jeg trodde jeg gjorde mannen min en tjeneste ved å "la ham være i fred". Jeg blandet meg ikke borti jobben hans, spurte aldri, krevde aldri. Tenkte at ved å kreve og klage, vil jeg ihvertfall skyve ham bort fra meg. Med der tok jeg feil. Han var utro i en periode hvor jeg hadde dårligst tid til ham og han fikk ble overlatt mye til seg selv.

Min erfaring er at man SKAL blande seg borti hverandres jobb, for man kan ikke delta i hverandres liv hvis en viktig del av livet holdes skjult for den andre. Mannen min angret som bare det på utroskapen. Men han hadde sagt til elskerinna at jeg bryr meg ikke om ham mer og at vi har problemer i ekteskapet. NOE HAN IKKE SA ELLER TOK OPP MED MEG FØRST! Visste ikke engang at han syntes at vi hadde problemer, syntes alt var som før med meg, huset og ungene. Saken var den at det var HAN som hadde forandret seg og glidd vekk i fra oss. Dette innså han ikke før etterpå. Utroskapen løste nemlig ingen problemer for ham, han fikk bare et nytt på nakken.

Jeg angrer selvfølgelig på at jeg ikke var mer på banen i hans ego-periode. Da hadde kanskje "katstrofen" vært unngått og vi hadde sluppet å lide for dette i mange år. Han var deprimert i halvannet år før jeg stilte han til veggs og fikk en innrømmelse fra han. Nå i ettertid ser jeg tydelig at signalene var der i tiden før utroskapen, han var irritabel, selvopptatt, begynte å trimme, forandret sex-vaner og holdt en del av livet sitt for seg selv.

Etterpå var han innesluttet, apatisk, satt i lange perioder foran dataspill og Tv og lot livet gli forbi. Han deltok aldri med hjertet i våre gjøremål og holdt seg langt unna meg, (og han som aldri ellers har klart å holde fingrene unna meg). Han orket ikke med ungene og ville bare sitte i fred. Ble det for krevende, hoppet han i bilen og kjørte en tur.

Jeg mener at du har krav på å få vite årsaken til forandringene hos henne. Ikke sitt på sidelinja og betrakte bare. Du må plukke hull på materien før det er for seint, kanskje årsaken er noe helt annet enn du tror. Jeg hadde ihvertfall sjekket mobiltelefonen hennes. Nekter hun deg det, er det noe muffins. Noen mener det er ganske frekt å sjekke andres mobil, men jeg mener at det kan ikke sammenlignes med hvor ille det er å bli bedratt og kanskje få livet sitt og ungenes ødelagt. Tenk hvis det kunne vært unngått?

Håper du gjør noe straks før ting blir vanskeligere å reparere. Tror kanskje ikke at en kveld med biff og rødvin har noe for seg. Det legger bare mer press og forventninger til henne som hun kanskje ikke takler. Ta det opp en helt vanlig kveld når ungene er i seng eller borte. Ikke gi deg før du kommer til bunns i saken. Vær sterk, saklig og rolig uansett hvordan hun oppfører seg. Ikke la henne slippe unna med kjeftebruk eller tårer. Hvis dere elsker hverandre fortsatt, har du ingenting å tape.

Håper at dette er til hjelp for deg og jeg ønsker at dette går bra. Vil gjerne høre hvordan det går.